tag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post354543043029956141..comments2024-03-27T13:00:43.889+01:00Comments on Boktanker: Brontë, Brontë, BrontëHeddahttp://www.blogger.com/profile/05887616934081596817noreply@blogger.comBlogger8125tag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-21493040815900348152019-07-21T17:35:30.499+02:002019-07-21T17:35:30.499+02:00Jeg er usikker på hvor jeg kjøpte Gaskell-boken, m...Jeg er usikker på hvor jeg kjøpte Gaskell-boken, men mener å huske at det var på Litteraturhuset/Boksalongen her i Bergen. Der har de mye bra.<br /><br />Beklager sent svar :)<br />Birthehttps://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-82670792312967234542019-07-01T12:52:53.222+02:002019-07-01T12:52:53.222+02:00Takk for det! Og så moro at du også vil lese denne...Takk for det! Og så moro at du også vil lese denne. Jeg kjøpte min på Adlibris, der har de så mye fint ;) Hvor kjøpte du din Gaskellbiografi? Dinsdale er så innmari nøktern, så jeg tenker at Gaskell kanskje vil fylle igjen noen hull, sjøl om en må trekke fra litt overdrivelser og slikt. Sjøl om Dinsdale er en dyktig forsker og formidler, levde hun jo ikke på 1800-tallet, og hun kjente jo ikke Brontë. Der tenker jeg Gaskell har mer rett!Heddahttps://www.blogger.com/profile/05887616934081596817noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-32686096606934935172019-06-27T20:24:07.202+02:002019-06-27T20:24:07.202+02:00Jeg vil også gjerne ha slike coffee table bøker, o...Jeg vil også gjerne ha slike coffee table bøker, og denne blir så absolutt satt på ønskelisten! Spennende lesing, godt skrevet innlegg, Hedda :)<br /><br />Korte, tragiske liv - fulle av fantasi, skapelse, kunst, kreativitet og litteratur. Der er stikkordene!Birthehttps://www.blogger.com/profile/17694614007110269981noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-75032516043471144582019-06-27T18:21:53.192+02:002019-06-27T18:21:53.192+02:00Helt enig! Ja, han er også fascinerende. Han var d...Helt enig! Ja, han er også fascinerende. Han var den første av søsknene som fikk diktene sine publisert, og søstrene var enige om at han var et særskilt talent, kanskje til og med et geni. Men sine egne ferdigheter skrøyt de ikke av. Gaskells biografi gjorde nok litt urett mot Branwell, hun vektla problemene og det han ikke fikk gjort framfor det han fikk gjort. Ikke før 1960-tallet fikk han den oppmerksomheta han fortjener, skriver Dinsdale. Videre lesing, som hun anbefaler: <br /><br />"The Brontë Family with Special Reference to Patrick Branwell Brontë" av Francis Leyland fra 1886<br />"The Infernal World of Branwell Brontë" av Daphne du Maurier fra 1960<br />"Branwell Brontë" av Winifred Gerin fra 1961<br /><br />Tror absolutt det er noe i jazzbandteorien. De gjorde hverandre sterke og gode, rett og slett. De trengte hverandre og konkurrerte kanskje litt også? Og de møttes i fantasien og var kanskje av og til mer der, uten å slippe den virkelige verden, med alt sitt slit og stev, av syne. Heddahttps://www.blogger.com/profile/05887616934081596817noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-63977422333513984552019-06-27T17:56:31.761+02:002019-06-27T17:56:31.761+02:004. Luft? Når prestegården lukter gamle lik og velf...4. Luft? Når prestegården lukter gamle lik og velfylt do, kan jeg tro det var godt å komme ut på heden, gjerne hver dag... Og det er jo sunt! Særlig Emily gikk svært mye. Og på disse turene tror Dinsdale at søstrene kom over både bygninger og steder som de brukte som utgangspunkter for egen dikting. <br /><br />5. Fellesskap? Når far tenker og skriver, mor tenker og skriver og begge har et ønske om at barna skal tenke og skrive, er det vel lett for at forholda legges til rette for nettopp det. Søstrene blei veldig nære etter at de to eldste døde, og ville knapt dra steder uten en annen. De reiste til Brussel sammen, studerte sammen, lærte språk sammen, ville starte skole sammen, de skreiv dagbok sammen, de hadde fantasiene sine i fellesskap, og de skreiv også dikt, som de publiserte sammen. Jeg tror at om de ikke hadde hatt dette fellesskapet, der de kunne utfordre hverandre, stimulere, kvesse, bryne, hjelpe, støtte - ville vi kanskje ikke hatt søstrene Brontë slik vi kjenner dem i dag. I tillegg var de jo nokså isolerte, så de trengte hverandre også.<br /><br />6. Talent? Faren sier om barna at han syntes ofte han så talent hos dem som han aldri før hadde sett hos andre på deres alder, og innrømmer at han kunne diskutere hva som helst med dem, intet emne utelatt, akkurat som hos voksne, allerede fra de var i tolvårsalderen. En kilde Dinsdale siterer, mener bestemt at Emily burde vært mann, for da ville hun få fullt utbytte av intellektet sitt. Og da søstrene kom med romanene sine, var det mange som mente at disse verkene var skrevet av menn.<br /><br />7. Egenhet? Anne var flink til å undervise og arbeida som guvernante i fem år, Charlotte var mest sosial av søstrene og holdt på livslange vennskap der tettskrevne små brev holdt liv i formidlingsevnen, Emily var usedvanlig dyktig til å tegne. I tillegg skildres Charlotte som et levende kunstleksikon, hun hadde full oversikt på kunstnere, verk, årstall og ismer allerede som barn. Søstrene fikk masse stimuli og fikk utvikle seg fritt ved å bli undervist hjemme, framfor å måtte passe inn i en uniformert norm på pikeskolene (der de kun hadde korte opphold og der alle bortsett fra Charlotte ikke trivdes), de fikk bryne seg og bli gode, og fikk dyrke sine egenheter og særheter. <br /><br />8. Krav? Dinsdale skriver at Patrick gjerne betalte for barnas skolegang - han ville at de skulle lære, og han ville at de skulle kunne forsørge seg sjøl som voksne. Og han blei sett på som en eksentriker! Han lærte nok døtrene at giftermål ikke var en "gyldig" karrierevei - han så de var mer, så han krevde mer. Da han døde, skriver Dinsdale, som en gammel mann, var Charlotte en berømthet. Og han var far til et offentlig anerkjent litterært geni. Eller kanskje flere?<br /><br />Når det kommer til spor i bøkene, ligger det masse der! For eksempel er "Villette" veldig tett på slik Charlotte opplevde Brussel - hjemlengselen hun strevde med, det fremmede språket, utenforskapet som protestant og britisk, klesmessig, standsmessig og så videre. Barndommen har også satt spor - de foreldreløse har stor plass, savnet av ei mor skildres intenst, i "Stormfulle høyder" ruver sorgen, hovedpersonene lærer å stole på egne evner, slik Patrick lærte sine barn. Og så videre. Med andre ord: Bare les! <br />Heddahttps://www.blogger.com/profile/05887616934081596817noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-18043632390107266572019-06-27T17:55:39.013+02:002019-06-27T17:55:39.013+02:00Både ja og nei. Dinsdale forklarer ikke intelligen...Både ja og nei. Dinsdale forklarer ikke intelligensen deres. (Trenger en det?) Men den er vel som vanlig en kombinasjon av mange faktorer, som til sammen blir knall!<br /><br />1. Utdanning? Søstrene får fritt løyve i farens bibliotek og blir undervist fra de er små. Ikke før de blir ganske store skilles det mellom bror og søstre med tanke på skolering. For eksempel studerer Charlotte også mye økonomi, og alle får undervisning i historie og geografi, sjøl om det er uvanlig kost for kvinner. Kunst er en selvfølge, og da ikke bare som ferdighet til eget tidsfordriv - de fikk musikkleksjoner og undervisning i tegning av en lokal kunstner, men måtte også kunne teorier og ulike retninger. Den ugifte tanta underviser barna blant anna i fransk etter moras død, hun må ha vært ei kompetent dame.<br /><br />2. Tid? De hadde nok ikke så mye tid til tenking og skriving, da alle hjalp til hjemme hele tida - minst to av jentene var til en hver tid uunnværlige, da prestegården ikke holdt et vell av tjenere. Men tapet av mora og de to søstrene fikk de gjenlevende barna til å skape et fantasiland der alt var godt. Slik begynte de å ikke bare drømme, dikte og leike i fellesskap, men også skape og skrive fortellingene om alt som skjedde. Etter hvert blei det flere land. Disse fortellingene er faktisk også utgitt.<br /><br />3. Arv? Patrick Brontë kom fra en fattig irsk familie, der faren Hugh underviste. Han fikk altså god skolering hjemmefra, solid utdanning, hadde et godt hode og forvalta det bra - han jobba seg jo oppover og foretok ei klassereise. I tillegg skreiv han sjøl, og ga ut samlinger med poesi og prosa. Så der fikk de arv. Mora veit vi mindre om, hun var ei britisk kjøpmannsdatter, Dinsdale kaller henne ei blåstrømpe. Også hun skreiv, med tanke på publisering, sjøl om hun ikke kom så langt. De er altså vokst opp med skriving som en naturlig syssel, og så sitt eget etternavn på trykk på farens bokrygger.Heddahttps://www.blogger.com/profile/05887616934081596817noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-60888877331177851482019-06-24T21:06:02.325+02:002019-06-24T21:06:02.325+02:00Ikke noe problem at folk bruker lang tid på middag...Ikke noe problem at folk bruker lang tid på middagen hvis det er slik pynt på bordet, istedet for ukeblader og fasjon. Har mye igjen å lese her, faktisk har jeg kun lest Jane Eyre og Wuthering. Veldig fascinert av broren, som nevnt.<br /><br />Tror du det er en sånn Ingebrigtsen, Northug, hele familien spiller i jazzbandgreie? Hvis en har sukess blir det lettere, eller nesten automatisk at resten også kan få det? Talent aside? Istedet for å gå på ski på kvelden, løper de rundt i fantasien? Ingalill.https://www.blogger.com/profile/06492108057373726599noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7274882454816162247.post-66293264983001215102019-06-24T14:55:16.228+02:002019-06-24T14:55:16.228+02:00Men får du klarhet i hvorfor disse damene er så be...Men får du klarhet i hvorfor disse damene er så begava? For det er ikke nok med god utdanning og mye tid til tenking og skriving. Arv? Lufta på heden? Fellesskapet dem imellom? Ligger det noen spor i de bøkene de skrev? Veldig fascinerende! TrudeluttAnonymousnoreply@blogger.com