I fare for å virke veldig lite patriotisk vil jeg likevel skrive det en gang til: hurra for Oksanen! Jeg er kjempeglad for at hun blei mottakeren av Nordisk Råds litteraturpris 2010. Eller for å si det på en annen måte: gleden over Oksanen er mest rein glede, men også litt skadefryd - jeg er innmari fornøyd med at Knausgårds navlebeskuende dagboksskriblerier ikke stakk av med seieren og pengene som hører til. Skulle det blitt en norsk vinner, måtte det blitt Espedal. Men, nok om det. Jeg skal skaffe meg boka Sofi Oksanen har mottatt prisen for, Utrenskning. Den vil jeg så absolutt lese! Og jeg tror jeg skal snuse litt på Stalins kyr også, som lenge har liggi og venta i hylla...
Ja, hurra for fresende, flink, finsk forfatter! Stalins kyr er ganske rå, men troverdig! Jeg trodde jeg leste en selvbiografi, uten plattheter og navlebeskuende umodenhet og andre amatørfeil.
SvarSlettGod les!
Mam
Det lover jo bra! Leste du hele?
SvarSlettGjorde jeg det? Som regel leser jeg to tredjedeler og slutten- en rest blir stående omtrent femten sider før slutten - ofte. Kanskje her også ... eller leste jeg hele? Og da mener jeg ikke skumme, for å skumme samtlige sider er ingen kunst, jeg snakker om lesing, sånn at du hører lyden av høye hæler mot det ujevne murgolvet og kjenner smaken av billig leppestift og avmakten overfor dette barnet, denne ungjenta, denne kvinna som ikke vil spise mer enn én gang om dagen - til nød to.
SvarSlettMam
Altså; nok til å kunne diskutere boka når jeg også har lest.
SvarSlett