Det er gjerne sånn at når eksamenstida nærmer seg, får studentene det plutselig veldig travelt. Men ikke nødvendigvis med å lese til eksamen. Fordi mengden av lesestoff, ytre press og sjølpåført stress for mange drastisk blir så stor, øker også behovet for å avreagere litt. En vanlig løsning er å vaske. I følge mange forskere, er studenthyblene gjerne reinest i eksamensperiodene desember og mai, når studentene egentlig ikke har tid til slikt. Men det er, når en tenker over det, ikke så dumt. Mens studenten vasker, får hjernen en glimrende mulighet til å hente seg inn og fordøye det som er lest, og en "klargjøres" litt før neste økt.
Men det fins også mindre glimrende ting å finne på midt i eksamenstida. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at det er nokså teit å begynne med visse aktiviteter når studielivet er mest hektisk. Likevel gjør jeg, og mange andre, det samme gang på gang. Kanskje det er en kombinasjon av pisk (pensum) og gulrot (en form for belønning) som gjør at vi kommer igjennom og fullfører enda et semester? Eller er overlappende intenst arbeid og intens avslapping en suksessoppskrift? Her er i alle fall ei liste over hvilke distraksjoner og avsporinger jeg benytter meg av, mer eller mindre frivillig, til inspirasjon eller avskrekkelse for alle andre i lignende situasjon.
1. Begynne med ei ny bok
Det slår aldri feil. Eksamen er synonymt med hektiske hverdager, men også fri grafsing i bokhylla. Jeg tar gjerne tjukke bøker eller digre verk og setter i gang, helst når jeg skulle ha lest noe helt annet, nemlig pensum. Denne høsten er intet unntak. Jeg ligger etter i studiene og sliter med å ta igjen alskens kapitler i tunge, engelske fagbøker, løse umulige øvingsoppgaver og studere power pointer før det er tid for å skrive til krampa tar meg, men like fullt leser jeg lystig i vei i Sigrid Undsets
Kristin Lavransdatter. Og det er jo ikke akkurat et sjakktrekk:
Husfrue er langt mer spennende enn pensum, med det resultat at hjernen er delt og ufokusert, og ikke hel og fokusert. Dessuten får øya aldri hvile når jeg hele tida har noe å lese, så rekreasjonsmessig er det også et skudd for baugen.
2. Planlegge årets julegaveinnkjøp
Denne distraksjonen er av naturlige årsaker ikke så aktuell i vårsemesteret, men hver høst kommer den for fullt og mer enn det. Når vi går inn i måneden som heter oktober, starter julegavetankene for alvor å boble i huet. Og når vi passerer månedens aller siste dager og snuser på november, har jeg for lengst festa et flertall av dem til papiret. November består dermed av å sjekke tilgjengelighet på bøker, filmer, leiker, klær, andre produkter, priser, postgang, utsalgssteder og så videre på nettet og i butikkene. Får jeg sjansen til å komme meg av sted og myse i noen butikkvinduer, gjør jeg det, fortere enn jeg klarer å si "ikke-sannsynlighetsutvalg". Pensum er rett og slett blitt redusert til noe nitrist og kjipt, og i butikkene er det muntre juleservietter, julelys, julebøker, juleduker, julegodter, julepapir, julekort og julemerkelapper å få kjøpt. Jeg kjøper alltid, sjøl om vi allerede har en kasse full, og insisterer på å begynne med innpakning, båndkrølling, lappeskriving og så videre sjøl om julaften er godt og vel seks-sju-åtte uker unna. Jo nærmere vi kommer eksamen, desto mer skal jeg pakke inn.
3. Skrive julekort
Mens jeg tar notater fra de veldig tørre lærebøkene, begynner huet helt av seg sjøl å sysle med årets julekortformuleringer. Dem er det nemlig mange av, ja, det er nesten slik at jeg gir hver mottaker et eget julekortdesign med utvalgte språkblomster, referering av eksklusive hendelser i året som har gått og enestående ønsker for året som kommer. Julekortskriving blir heva til det profesjonelle nivået rundt midten av november, og jeg kan sitte i timevis flere kvelder på rad og bare holde på med penn og papir. Først kladder jeg med kulepenn. Deretter prøver jeg alle aktuelle kalligrafipenner, sølvtusjer og gulltusjer, med litt ulik sats og skifttype, til jeg finner noe jeg synes funker. Her har jeg i alle fall tre hoveddesign: Ett til gamle familiemedlemmer, som ikke ser så godt og som trenger stor sats, ett til dem jeg ikke har sett på ei stund og ikke har så mye å si til (også relativt stor sats), og så en mer vanlig sats en til dem jeg har mye å si. Så følger nøye utvelgelse av julekort til hver enkelt mottaker, med dobbeltsjekking for motiv o.l. for i fjor, og boksen med klistremerker åpnes. Klistremerker og kort må ikke kollidere i design og fargevalg, må vite. Hele prosessen går over flere uker, og gjør at jeg fortsatt ikke har lest ut boka til Dag Ingvar Jacobsen.
4. Begynne å se på en ny serie
Ja, eller enda bedre: Ny sesong av en serie jeg veit jeg liker! Sånn som Castle, hvor sesong seks begynte for tre uker sida. Søndag kveld er nesten hellig, og jeg rikker meg ikke før episoden er over, og alt som eimer av "handbok for gjennomføring av intervjuer" og lignende, kan bare bli liggende.
5. Håndarbeid
Tro det eller ei. Jeg som kan telle alle gangene jeg har rørt ei heklenål på ei hand, blir plutselig gira på å fikle med nål og tråd. Ja, for når jeg først har inntatt plassen i sofaen, kan jeg like gjerne gjøre noe mer, før jeg lunter tilbake til det kalde, overfylte og rotete arbeidsrommet mitt, der dataskjermen skriker om kapp med boksidene etter sårt tiltrengt oppmerksomhet. Gjennom hele året legger jeg til side klær som må sys, enten det er noen knapper som må festes, små rifter langs sømmene eller store hull midt på leggen. Disse har fort for å bli liggende både her og der, det er jeg den første til å innrømme. Men nå! Nå skal det sys, alt i hop, jeg tråler sybutikken etter riktige farger på knapper og tråd, og sitter med syskrin og tråsneller, nåler og plagg rundt meg i mangfoldige timer. Fint blir det òg. Men Randall Collins ligger like ensom.
6. Lage nye system
Når jeg først har kommet meg inn på arbeidsrommet igjen, er det alt for lett å overse boka til Ingar Kaldal. Det er mye mer spennende å se om jeg kan gjøre noe nytt og livlig med bokhyllene mine, sjøl om de er bolta fast både i veggen og hverandre. Jeg kan jo for eksempel lage helt nye systemer! Og jeg setter i gang, henter bøker ned, og når jeg først har gjort det, kan jeg like gjerne vaske litt, så følger alfabetisering, eller jeg systematiserer etter farge, etter innkjøpsår, etter lesedato eller noe helt anna, og setter dem opp igjen og merker hyllene med dymotape. I morra kan jeg nemlig ha glemt alt sammen, jeg tror jo at jeg egentlig leste Ingar Kaldal, for det var jo det jeg skulle.
7. Bli oppdatert
En konsekvens av å sitte mye for seg sjøl på et arbeidsrom med bøker og datamaskin, er at en alltid har alle verdens nettaviser så himla tilgjengelig. Det er så alt for lett å klikke innom både her og der, og det var den timen. Om jeg skal dømme ut ifra effektiv tidsbruk her på hjemmefronten, burde jeg ikke hatt eksamen i metode, men i nyhetsbildet for november. Jeg er pinlig godt oppdatert.
8. Bli interessert i nye ting
Hvorfor ikke slenge seg på ei ny dille når en først har så mye tid til overs? Denne høsten her har jeg fått et godt innblikk i noe som vanligvis interesserer meg en viss plass, nemlig idrett. Ta sjakk, for eksempel. Det er umulig å lese når en må følge med på Carlsen og Anand. Det kan jo plutselig skje noe! Ellers har jeg også blitt solid informert om årets skisesong, og fått med meg at breikjeften med egen kleskolleksjon har snørra i løypa, og at Johaug tok rotta på Bjørgen. Hva blir det neste? (For meg, altså, ikke for Johaug og Bjørgen.)
9. Spille
Når det går så langt at jeg tråler nettet etter golfnyheter, er det på tide å slå av maskina. Men heller ikke det fungerer i det lengste, for jeg har jo en annen skjerm liggende - mobilen. Og der er det litt av hvert. Noen som har hørt om Plants vs. Zombies 2? Det har jeg...
10. Blogge
Og så kom maskina på igjen, ja. Og her er jeg. Trenger vel egentlig ikke skrive noe mer.
Hvilke distraksjoner og avsporinger er du offer for?
