Vinterlesing, del III

Tenk at det allerede er første februar! Vinteren kom seint i år, og har ikke vart lenge. Nå er den altså snart over, i alle fall om en har forventninger om at også naturen følger syklusen vi mennesker har laga. Men det bør en jo ikke ha. Her har det vært fullt fokus på jobbing med masteroppgava hele januar, noe som har vært veldig fint. Nå ligger jeg greit an i forhold til planen. Mer overraskende er det at jeg også har fått lest en del skjønnlitteratur. Faktisk har jeg innfridd nesten alle de lesemåla jeg hadde satt meg opp, og det er ikke så ille. Nå håper jeg februar, kort som den er, blir like bra. Under følger en oppsummering av januar og mål for februar.

Ragnhild Jølsen

Denne dama må snart tas fram for alvor, for jeg skal være ferdig med hennes samla verker i løpet av mars måned, til det som er tredje runde av Bokhyllelesing 2015. Jeg gleder meg egentlig til å tre inn i universet hennes igjen, for nå er det lenge sida, men det som trekker ned er at jeg ikke er helt i stemning for noveller og historier. Men det kommer seg nok.

Sturlason & Henriksen

Jeg er fortsatt god venn med disse to også, sjøl om det akkurat nå går litt trått med lesinga. Jeg skriver så det spruter på masteroppgava, og så lenge det er sånn, er jeg lykkelig! Jeg får ta igjen resten etterpå, ved behov, så forfatterne forlater nok ikke leselista med det første. En nær slektning av disse to er forresten sagaen Den legendariske Olavssaga, oversatt av Kåre Flokenes, som jeg også har lest denne måneden.

Siri Hustvedt

Kryss for lesing kom på plass helt i starten av januar! Og da var jeg helt ærlig litt lei av det amerikanske, så en vending mot Ibsen passa helt perfekt. Jeg leste boka sammen med Silje, og innlegget mitt finner du her.

Henrik Ibsen

Her har jeg et pågående lydbokprosjekt, sånn at jeg skal komme meg fram og tilbake over heia i bil uten å falle i søvn i skumringa, og sånn at jeg faktisk ser litt fram til å reise (Ibsen er med andre ord en lokkebiff av de sjeldne - noen av verdens beste skuespill på høyttaleren OG aleinetid i bilen! Ikke verst). I januar har jeg vært igjennom Catilina og Terje Vigen. Men ett spørsmål grubler jeg fælt på: Får en egentlig lesekryss for lydbøker?

Henrik Ibsen, igjen

I tilfelle du lurer: jeg er ikke dement, og du har ikke lest feil. Henrik Ibsen dukker opp to ganger på rad nå, av den enkle grunn at han er min mann til Ingalills biografilesesirkel hvor temaet er herrer med bart. Ibsen hadde både bart og skjegg, så jeg regner det som innafor, og gleder meg veldig til å lære mer om en av verdens fremste dramatikere. Hans Heiberg er forresten forfatter av den biografien jeg har valgt meg, som jeg har hatt på lur i bokhylla i snart ti år.

Per Olov Enquist

I skrivende stund er jeg halvveis i romanen Magnetisørens femte vinter fra 1964, ei bok som ikke kom på norsk før i 2011. Jeg kom over den i ei restekasse i juni 2011, der et usedvanlig digert bokhandelmehe hadde plassert den til den nette sum av tjue kroner eller noe sånt. Jeg sa sjølsagt ingenting, men vedkommende burde hatt sparken og vel så det. Behandle nye bøker slik! Behandle Enquist slik!

John Meade Falkner

Men det er ikke bare Ibsen som går i cd-spilleren i bilen. Her en dag hadde jeg det så travelt at jeg ikke rakk å velge hvilket Ibsenstykke jeg ville høre på, jeg grafsa bare med meg det som lå øverst i bunken. Den blei ei lydbok ved navn Moonfleet - Diamantens forbannelse, basert på ei bok av den for meg helt ukjente forfatteren John Meade Falkner. Ikke Ibsen, med andre ord. Omtale kommer.

Jane Austen

Månedens 1001-bok hos Line var Overtalelse, men da jeg har lest denne to ganger, bytta jeg den ut med uleste Emma. Det var en riktig fornøyelig affære, og jeg koste meg veldig. Og dessuten vanker det både 1001-kryss og lesekryss for romanen. Hipp, hipp! Les mer her.

Chrétien de Troyes

Denne forfatteren er det kanskje ikke så mange som kjenner til, med mindre de har studert litteraturhistorie eller lignende. Men han er faktisk en av Frankrikes viktigste forfattere. I årets første bokhyllelesing skulle vi lese bøker med grønt omslag. Jeg valgte meg den helt grønne ridderromanen Erec og Enide, og var godt fornøyd med det.

Selma Lagerlöf

Denne underbara svenske dama skal leses igjen, og jeg gleder meg! Anledninga er egentlig at hun har månedens bok i lesesirkel 1001 bøker, men da jeg har lest om Gösta Berling tidligere, skal jeg nå lese om familien Löwensköld. Löwenskölds ring er den første boka i en trilogi, og jeg har alle bøkene liggede klare. Men jeg er en smule usikker på hvor mye jeg rekker på grunn av masterarbeidet. Derfor er målet kun å lese første bind, alt anna blir en bonus. Forøvrig er det ikke noe 1001-kryss å hente her, men jeg får da et lesekryss eller tre. Og det er godt nok for meg!

Euripides

Andre runde i Bokhyllelesing 2015 går ut på å lese et skuespill fra antikken. Medeia er mitt valg, og jeg ser fram til å gyve løs like etter at Ibsenbiografien er ferdiglest. Startskuddet går 16. februar, men du kan gjerne begynne tidligere, om du vil. Og du kan melde deg på under, dersom du også har lyst til å bli med.

Tarjei Vesaas

Nå har jeg plutselig nådd et punkt hvor det rett og slett er nok. All denne skravlinga om Vesaas og bruken av Isslottet i pensum- og undervisningssammenheng gjør at jeg bare må lese boka før jeg har fått levert ut hele greia i en fragmentert, fillete pdf-versjon. Dessuten forestiller jeg meg at boka må leses når det er vinter, så det er bare å komme i gang. Her smelter snøen fortere enn den kom.

Og har jeg ledige stunder innimellom dette og masteroppgavearbeidet, kan jeg alltids hive meg over Ragnhild Jølsen. Eller så er det også mye annet rart på lur i hyllene, som plutselig blir med i veska eller i sekken. Dere kjenner vel til dem, alle sammen, disse bittesmå, stille snikebøkene som har det med å kullseile ethvert lesemål. Vi får vokte oss vel. God les!

Bokhyllelesing 1: Grønn bok

Nå som alle etterslengere og etternølere, treige lesere eller slappe skrivere, meg sjøl i aller høyeste grad inkludert, har fått ei uke ekstra på å komme i mål med årets første runde av leseutfordringa for 2015, er det på tide med en aldri så liten oppsummering. Temaet var altså å lese ei bok med grønt omslag fra egne ulesthyller. Dere som var påmeldt, men som enda ikke har lest ferdig og/eller skrevet om boka dere skulle lese, er tatt ut av oversikta (men dere er fortsatt å finne på samlesida). Når dere får lest og skrevet, er det bare å gi lyd i kommentarfeltet under, så vil jeg legge dere til på lista. Hvis du ikke får lest det du skulle likevel, er det også fint om du sier ifra. Om det er noen som oppdager feil her, med titler, forfattere, lenker eller noe annet, så gi beskjed.

Slik gikk det med de grønne bøkene:

- Silje leste The Diary of a Provincial Lady av E.M. Delafield

- Silje leste Finne ly av Aina Basso (men har ikke skrevet om boka)

- Hedda leste Erec og Enide av Chrétien de Troyes

- Elida leste Luka og livets flamme av Salman Rushdie

- Marianne leste Den verden vi fant av Thrity Umrigar

- Gro leste Under de dype skyggene av løvtunge trær av Kari Fredrikke Brænne

- Signe leste Godnatt Mister Tom av Michelle Magorian

- Trudelutt leste Søndager i august av Patrick Modiano

- Astrid Terese leste Finne ly av Aina Basso

- Berit leste Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery

- Haruhi leste Fangirl av Rainbow Rowell

Før runden begynte, var vi ni påmeldte. I løpet av leseuka kom det til fire lesere ekstra, og så langt har elleve av tretten deltakere lest boka de meldte seg på med, og ti av tretten har skrevet også. Allerede i løpet av leseuka var de fleste av dere ferdige. Det er kjempebra, og en flott innsats! Jeg mangler likevel noen tilbakemeldinger, fra Birthe, Bjørg og Silje, som også meldte seg på med Mengele Zoo i tillegg til Basso-boka. Hvordan har det gått med dere?

Alt i alt synes jeg at første runde gikk veldig, veldig bra. Det var god deltakelse, og lesingene resulterte i mange fine innlegg om mange utrolig forskjellige grønne bøker. Sjøl har jeg fått lyst til å lese flere bøker etter farge, så om dere andre også er fornøyd med det, kan vi ta det med videre til neste års bokhyllelesing. Oppsummeringsinnlegget valgte jeg å legge ut ei ukes tid etter at leseuka var over, slik at alle skulle få tid til å komme i mål uten å stresse. Hvordan opplevde dere dette, var det frustrerende at ei oversikt mangla, eller var det fint med ekstra tid? Tilbakemeldingene jeg får vil være med på å forme praksis for kommende leserunder, så si gjerne ifra dersom du føler at du brenner inne med noe.

Neste runde i Bokhyllelesing 2015 er i uke 8, fra 16. - 22. februar. Antikken som litterær epoke avgrenser tidsrommet, mens dramatikken gir sjangermessige retningslinjer. En mye snevrere kategori denne gangen altså, men det er lov med unntak dersom du ikke har greske skuespill liggende. Og om du vil melde deg på, gir du bare beskjed under. Mer om Bokhyllelesing 2015 finner du her. Minner også om at god deltakelse belønnes med ei stor bokpakke.

Inntil neste gang: riktig god vinter!

Bokhyllelesing: Chrétien de Troyes

Bildekilde: Bokelskere

Først ut for meg i Bokhyllelesing 2015, er ingen ringere enn den franske middelalderforfatteren Chrétien de Troyes, som levde og skreiv på andre halvdel av 1100-tallet. Han var langt på vei en slags hoffpoet, vi veit nemlig at han i perioder holdt til ved hoffet rundt Marie de Champagne (1145-1198), og at hans rolle var å forlyste og glede forsamlinga med sine eventyrlige, høviske og oppbyggelige fortellinger. Men noe særlig mer enn dette, er uvisst. En av disse fortellingene som vi med sikkerhet veit kan tilskrives de Troyes, er Erec og Enide. Den har blitt utgitt av Thorleif Dahls Kulturbibliotek med helt grønt omslag. Derfor passa boka utmerket inn i kriteriene som stilles til første runde i årets leseutfordring: å lese ei bok med grønt omslag.

Hittil har jeg brukt begrepet fortellinger om de Troyes' dikting, noe de fleste franskmenn nok vil være uenig med meg i. I Frankrike er det nemlig de Troyes som får æra av å være verdens første romanforfatter. Mange andre litteraturforskere mener at de Troyes også er "oppfinneren" av den moderne romanen. Jeg synes kanskje det er å strekke det litt langt, men hadde forskerne moderert seg noe og sagt at en i de Troyes verker fant kimen til den moderne romanen, ville jeg vært helt enig. Det er nemlig et godt stykke fra ridderdiktinga til de Troyes, som ofte er sentrert rundt bretonske og franske myter og kong Arturs hoff, har en episodisk og lett repeterende oppbygning som en kjenner igjen fra eventyr og myter, til det verket som egentlig har fått æra av å være verdens første roman: Den skarpsindige lavadelsmannen Herr Quijote fra La Mancha av Miguel de Cervantes Saavedra (1547-1616) - som gjør narr av nettopp ridderdiktinga.

Men nok om det. Den grønne boka Erec og Enide bærer navn etter sine to hovedpersoner, Arturridderen, kongssønnen og den alltid høviske Erec, og den unge, vakre, yndige og dydige jomfrua Enide. I første del av verket må Erec kjempe for å vinne henne, og når de så har gifta seg i et overdådig gjestebud som varte i flere uker og i alle fall hadde et par tusen besøkende, pluss tjenere og hoffnarrer og fuglene veit hva, legger Erec opp som ridder. Hans kjærlighet til Enide er for sterk, og de tilbringer dagene i hverandres selskap, gjerne i ektesenga, men det sømmer det seg ikke for en forfatter å skrive så mye om, kommenterer de Troyes. Men denne tilbaketrekninga fra ridderlivet er svært umandig, mener både høy og lav. Og dessuten er det kjedelig, for Erec er jo den nestbeste ridder. Hva er vitsen med turneringer nå? Når dette til slutt kommer Erec for øre, drar han helt overraskende med seg Enide ut på eventyr nettopp i det grønne, der de begge må bevise sin verdighet for den andre gjennom en rekke prøvelser for å finne balanse mellom privatliv og "yrkesliv", personlige følelser og ytre krav.  

Og ute i skog og mark baller det på seg, for farer lurer bak enhver kvist, med først tre utfordrere, så fem, deretter en slemming som også vil tvinge seg på Enide og så videre. Dere tar poenget. Erec kjemper og seirer, kjemper og seirer. Han spjærer lansen og knekker skjoldet, blir dunka og banka gul og blå, sprenger hesten, flerres opp og besvimer og er døden nær. Enide må holde tann for tunge, motet oppe, be nok til Gud om at Erec skal seire og ellers være verdig og dydig, snartenkt og lett til beins. Hun våker når han sover, varsler om de mange angrepene og farene som lurer i skogene, gjemmer seg i kratt, pleier sin forslåtte mann og jubler av glede når sårene gror. Ingen av dem har særlig mye å spille på, noe som nok skyldes sjangeren mer enn forfatteren, og sjøl om de ti episodene i andre del av boka handler om mye av det samme og er framstilt nokså likt, er det noe progresjon og en viss sjarm der likevel, bak formlene og alle intertekstuelle referanser til antikk litteratur.

Jeg skal ikke skrive så mye om hvordan det går med Erec og Enide, i tilfelle noen synes det er spennende å leike med den tanken, men jeg kan avsløre såpass at deres historie var både lettlest og underholdende så lenge den varte. I alle fall om en synes det er en grei avveksling å lese om storslagne konger og dronninger, grever og grevinner, deres klær, kosthold, våpen, smykker, hester, boliger, skjønnhet og heltedåder, og ikke får fnatt av forfatterens noe uelegante kommentarer mynta på tilhørere og lesere. Det en vel kanskje kan bli litt lei av i lengden, er forfatterens nitide insistering på at hver eneste kvinne er så vakker, hver eneste ridder så høvisk, hver eneste konge den beste. Det blir fort problematisk når det er konger på hver haug! Men her får en igjen huske på sjangeren, og på de Troyes' jobb som hoffpoet. Likte ikke makta det de hørte, blei det nok ikke mer å gjøre på forfatteren. Derfor må han bake inn litt lovprising her og der, som seg hør og bør, av Gud, konge og fedreland - men helst med kongen på førsteplass. I alle fall når nevnte konge er kong Artur.

Av en eller annen grunn får de Troyes ros som en eminent skildrer av det psykologiske - særlig kvinneskikkelsene hans er mangefasetterte og troverdige, står det i innledninga. Jeg leita veldig etter det underveis, men kan ikke si jeg fant spesielt mye (kanskje jeg leita for mye?). For å sammenligne med en annen samtidig sjanger, islendingesagaene, så kommer kvinnene på sett og vis mer til sin rett her i den franske middelalderdiktinga, særlig i et verk med både en kvinnelig og en mannlig hovedperson, ikke bare menn. Enide tar mer plass og er tegna opp mer detaljert enn Helga den fagre fra Soga om Gunnlaug Ormstunge. Men vi veit alltid hvem Helga den fagre er, og hva som er hennes rolle. Enide er derimot ikke så lett å plassere. Bortsett fra at hun er så overmåte skjønn og pen, hvem er hun og hva er hennes egenskaper? I noen få passasjer går de Troyes inn i Enides tanker og makter å skildre den ambivalensen hun opplever når Erec, den stuten, igjen skal i kamp, men tankene hennes er kun knytta til han, ikke til noe eget. Og fordi dette er så fjernt fra vårt moderne tenkesett, er det vanskelig å leve seg inn i. Da er det lettere med den staute, norrøne kvinna som egger til kamp, som krever sin rett, som trosser og nekter. Men kanskje dette er kulturelt betinga for leseren, også åtte hundre år etter skriftfestinga?

I alle tilfeller er det svært interessant å se to så ulike kvinneroller opp mot hverandre - det norrøne og hedenske mot det kontinentale og kristne. Begge kvinnerollene har begrensa handlingsrom og visse krav som må innfris for å bli vurdert som verdige og passende - av et mannlig blikk. De norrøne kvinnene skal være sterke, kloke, stolte og deretter gjerne vakre. De kristne kvinnene skal først og fremst være vakre, deretter fromme, dydige og kanskje litt kloke. Forskjellen er stor. Det samme er også tilfelle med mannfolka. Den norrøne mannen skal faktisk inneha akkurat de samme kvalitetene som kvinna, i samme rekkefølge. Å være ei sterk kvinne er å være fysisk sterk, psykisk sterk, dugende på gården, litt stri og sta og ellers rask til å ordne opp når det trengs og stå mannen bi i harde tider. Mannen trenger de samme egenskapene, for eksempel i viking, handel og konflikter. Den kristne mannen skal først og fremst være høvisk (veltalende og med gode manérer), modig, dydig og uselvisk. For meg er det et tankekors at kristendommen, her sett igjennom to ulike litterære eksempler, på mange måter bærer med seg en vridning av idealer fra indre kvaliteter til ytre - både for kvinner og menn.

Men tilbake til Erec og Enide. Det er en skjønnlitterær middelaldertekst som må tas for det den er, ikke spesielt spennende sett med dagens krimvante øyne, kanskje litt for eventyrlig og utroverdig, men en stilstudie verdt. Forfatteren gjør mange artige observasjoner, det er mye humoristisk språkbruk og komposisjonen av teksten er svært godt planlagt og verdt en analyse i seg sjøl. Oversetter Helge Nordahl (f. 1927) har gjort en solid innsats, og i tillegg til en fyldig og informativ innledning, har han også laga et omfattende noteapparat til teksten, der han forklarer språklige vendinger, greier ut om personer, steder, myter og lignende. Det er utrolig flott for leseren som vil vite mer, eller for den som allerede veit, men vil sette Erec og Enide inn i en klarere kontekst.

Vinterlesing, del II

Lite visste jeg at det skulle være plussgrader og solskinn i januar, for da hadde jeg kanskje ikke satt opp så mange titler på leselista for januar seint i desember, da det faktisk var noen dager med mellom ti og femten minusgrader og som alle vintervante nordmenn, trodde jeg det kom til å holde seg. Den gang ei, mildværet er tilbake og vi kan være ute omtrent hele tida uten å kjenne at det er vinter. Mesteparten av snøen er til og med borte, og noen litt ivrige fugler kvitrer lurt inni hekken til naboen. Og med det går lystlesinga rett åt skogen - for hvem kan være inne i slikt vær? Men leselister er og blir leselister. I alle fall om en også legger til ambisjoner og et par tvangsmessige lesetanker. Så her kommer ei oversikt over hvordan det gikk med den siste lesemåneden i 2014, og hva som er planlagt for den første måneden i 2015.

Ragnhild Jølsen

...skal leses i vinter, og sånn er det med den saken. Om ikke før, så skal hun i alle fall til pers i tredje runde av bokhyllelesinga, som går av stabelen i slutten av mars og begynnelsen av april. Men fordi hun er en smule omfattende, må jeg nok belage meg på å begynne lesinga allerede i starten av februar. Hvis det er mulig, da. Les mer om bokhyllelesinga her.

Sturlason & Henriksen

Jeg kommer fortsatt til å holde på med disse to ei stund, muligens til uti mai en gang, da masteroppgava etter planen skal være levert og vel så det. Etter det blir det bare for kosens skyld, men kjenner jeg meg sjøl rett, havner bøkene i hylla så fort oppgava er ferdig. Da trenger jeg ei pause fra all middelalderlitteratur. Inntil videre er det bare å holde ut, og kose seg!

Siri Hustvedt

Min første Hustvedtbok blir faktisk lest akkurat nå, sammen med Silje. Jeg håper å komme i mål med lesinga i løpet av noen dager, slik at jeg kan skrive et innlegg nå i helga, men det er mulig det blir noen små forsinkelser på grunn av studiene. Uansett dukker nok forfatteren og boka Når du ser meg opp her på bloggen i løpet av nærmeste framtid, og jeg kommer til å innkassere mitt første lesekryss for 2015.

Cora Sandel

Siste bok i trilogien om Alberte blei lest i romjula sammen med Birthe. Det var vemodig å avslutte bokserien, men samtidig litt styrkende. For uansett hvor mye som gikk Alberte i mot i løpet av de tre bindene, så fant hun løsninger. Sterk og tøff dame! Trilogien består av Alberte og Jakob, Alberte og friheten og Bare Alberte. Anbefales til alle. Lesekryss!

Salman Rushdie

Denne karen utgikk så totalt i desember, uten at jeg har det minste dårlig samvittighet for det. Jula har vært fylt med sjukdom og arbeid, og da må en lese det en har lyst til når en først har tid og mulighet, synes jeg. Alberte trakk det lengste strået, mens Midnattsbarn blei satt tilbake i hylla i påvente av bedre tider.

Toni Morrison

Men denne dama fikk jeg endelig lest, mange år etter at jeg gikk til anskaffelse av boka. 1001-bok var det også, så det blei dobbelt lesekryss på meg for den prisvinnende romanen Elskede. Sjøl om leseropplevelsen var sterk, vil jeg nok ikke lese mer av Morrison med det første. Den afroamerikanske historia er kanskje litt langt unna meg, som er veldig forankra i en nordisk (og eventuelt norrøn) virkelighet.

Knut Hamsun

Månedens mest langdryge bok var Mysterier av Knut Hamsun, som blei lest i forbindelse med siste runde i Bjørgs leseutfordring for 2014. Det varte og det rakk før jeg kom i mål med romanen, som er på like over tre hundre sider og sånn sett burde være overkommelig. Men etter å ha grubla lenge, har jeg nå kommet fram til at det kanskje var grunnholdninga og grunnstemninga i boka som gjorde at det hele virka så fremmed. Likevel var det et solid og godt portrett av en ung mann. Og lesekryss blei det.

Henrik Ibsen

Ved forrige oppsummering hadde jeg bare hørt Radioteatrets versjon av, men ikke skrevet om Hærmennene på Helgeland, et stykke som passer meg helt ypperlig med tanke på tematikken i masteroppgava (men som naturligvis ikke kan brukes som kilde). Nå som det igjen er tid for studiestart, og jeg atter må ta noen tog- eller bilturer på mer jevnlig basis, forventer jeg at Ibsen blir hørt rett som det er. For eksempel har jeg Catilina på lur.

Biografi

Det blei ingen biografi om verken Ibsen eller Undset i desember. Til det hadde jeg alt for lite tid. Jeg satser på at neste runde i biografilesesirkelen til Ingalill gir bedre uttelling, for i februar skal det nemlig leses om herrer med bart. Og hvem hadde vel ikke det, før i tida?

Per Olov Enquist

Enquist og hans roman Magnetisørens femte vinter blei også forbigått i måneden som gikk, og skyves derfor videre inn i januar. Planen er å skvisje den inn mot midten av måneden. Om det blir noe av, er en annen sak... 

Amalie Skram

Amalie Skrams lille roman Julehelg, som jeg hadde så lyst til å lese før jul, har jeg nå enkelt og greit utsatt til neste jul. Sånn blir det når en har litt lite tid og litt mange gjøremål. 

Jane Austen

Månedens 1001-bok hos Line er Overtalelse av Jane Austen. Men den har jeg lest to ganger allerede, så jeg bytter den ut med den uleste Emma av samme forfatter og håper jeg klarer å komme igjennom den nesten seks hundre sider lange, lille boka innimellom alt annet. Forøvrig er det en del av 1001-bøkene på årets liste som jeg allerede har lest, og jeg kommer derfor til å bytte ut titler etter hva ulesthyllene mine tilbyr, slik som i denne runden.

Chrétien de Troyes

Første runde av Bokhyllelesinga for 2015 åpner på førstkommende mandag, og da skal jeg lese Erec og Enide, ei bok som er nesten helt grønn på omslaget, som kriteriene sier. Hva skal du lese?

Og er det tid til mer, noe jeg tviler på at det er, så frister bokhyllene med både Carl Frode Tiller og Aina Basso, Doris Lessing og Rudyard Kipling. Velging og vraking, altså. Men først: Arbeid. God januarlesing, alle sammen!