Kjære alle sammen, gratulerer så mye med denne underlige nasjonaldagen! Jeg håper dere har hatt en nydelig dag, uansett hvor i landet dere har vært, og at dere har kost dere med ei feiring i miniatyr. Her har det vært uvanlig stille og rolig, nesten som en vanlig søndag, og bortimot helt uten alle de normale 17. maiingrediensene: Toggåing, sekkeløp, gnagsår, tørste barn, kioskkø, sultne barn, isbart, brus på kjolen, øredøvende korpsmusikk, slitne barn, grillselskap, ketsjup på kjolen, kakespising, isspising, skrubbsår på kneet, hurrarop, sang og flaggvifting. I dag måtte vi nøye oss med å høre noen fjerne klemt fra et korps på avveie og vifte med flagget til naboene. Jo, også var det noen tilfeller av is på kjolen, da. Nyt de siste timene av dagen, før det er hverdag igjen!
Fagert er landet
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.
Signa då Gud vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærlig arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!
Tekst: Anders Karlson Hovden (1860-1943).
Melodi: Melchior Vulpius (1570-1615).
Dette er første og siste vers av salmen "Fagert er landet", som blei utgitt for første gang i diktsamlinga Solhov fra 1907. Melodien er fra 1609.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar