onsdag 21. desember 2011

Mot et nytt semester

Nå er jeg endelig i mål med alt som skal gjøres før jula og det nye året: eksamener og prøver; julegaver og pakking; vasking og rydding. Nå kan jula bare komme! Og mens alle andre sitter med en kopp gløgg og skreller mandariner og knekker nøtter foran peisen mens Sølvguttene synger klokkeklart i bakgrunnen, eller med en eller annen juleklassiker på tv-skjermen og klissen konfekt opp mot ganen, sitter jeg i noen stjålne minutter foran dataskjermen og ransaker nettbokhandlene for neste års pensum. Det er mange, tjukke bøker det er snakk om, så det er bare å trykke på det lille handlekurvikonet oppe til høyre.

Det blir mer enn full studiebelastning våren 2012, fordelt på fire ulike emner. Jeg skal fortsette å lese historie, norsk historie denne gangen, og jeg skal ta et dypdykk i den høviske kulturen. Samtidig skal jeg studere deler av den høviske litteraturen i et annet kurs, kombinert med at jeg skal bli enda flinkere til å skrive nynorsk. Det blir med andre ord mange årstall å holde styr på, og skikkelser som Marie de France, P. A. Munch og Ivar Aasen er gjengangere. Jeg skal lese mer sakprosa enn jeg er vant til, og en del lange artikler (men jeg reagerer litt på at det kalles "artikkel" når den er på f.eks. 62 sider). Hele fagbøker i historie og litteratur er også pensum, sammen med utdrag fra flere doktorgradsavhandlinger og forskningsrapporter. Vårens skjønnlitterære pensum er alt i fra Arne Garborg og Jon Fosse (igjen!) til Asbjørnsen og Moe, sagaer og Kjartan Fløgstad. Jeg skal lese eventyr og ballader, dikt og kortprosa, noveller, skuespill, essays og romaner. Og jeg ser som vanlig fram til å komme i gang, men skal sjølsagt nyte noen dagers julefri først!

Med alle oppgaver levert og alle eksamener avholdt, er det bare å vente på sensuren. Jeg forventer at jeg får svar i løpet av noen dager på det meste, men den siste eksamenen kommer det sikkert ikke svar på før utpå nyåret. Jeg blir i alle fall overraska om hovedlærer og sensor har gått igjennom omtrent femti skriftlige eksamener på under ti dager - også om de har tatt seg tid til å gjøre det i løpet av jula. Men jeg stresser ikke med noe som helst. Jeg tror det har gått helt fint med alt sammen, og hvis ikke det har gått like bra som jeg tror, er jeg glad bare jeg står!

Nå venter jula. Vi skrives i det nye året!

lørdag 10. desember 2011

Oppsummering 2011

Jula, jula, jula den er her, og under mine venners juletrær (og store deler av familien, sjølsagt), havner det i år bøker av blant anna

John Steinbeck
Marguerite Duras
Herman Lindqvist
Manuel Puig
Odd W. Surén
Kim Småge
Stein Riverton
Tor Åge Bringsværd

... og mange flere. Og jeg forventer at jeg for ei bok eller sju, sjøl også, sjøl om jeg ikke har ønska meg skjønnlitterære bøker i år, bare pensum til neste års sysler. Om de rundt meg har lytta, er derimot en annen sak.

Nå som året nærmer seg slutten, er det på tide med en liten oppsummering. Det har i alt blitt 88 leste bøker i år. Første halvdelen av 2011 leste jeg så mye jeg kunne av alt, deretter har faglitteraturen og et lite skjønnlitterært pensum med korte og lange utdrag (som ikke er å finne som egne utgivelser eller her på bloggen, kun i spesiallaga kompendier) dominert totalt. I løpet av årets siste seks måneder har jeg bare klart å lystlese tre bøker; Svarte hunder, Veke 53 og Greven av Monte Cristo. Mye mindre enn ønskelig (faktisk skuffende!), men det er nå en gang sånn det er. Når det kommer til kjønnsfordelinga blei jeg veldig positivt overraska. Jeg var overbevist om at det var en sterk mannlig dominans, men dengang ei: av 88 bøker er 44 skrevet av kvinner og 44 skrevet av menn. Jevnere kan det ikke bli! Jeg tror mye er på grunn av de sju bøkene om Harry Potter, som jeg kosa meg med i vår.

Innholdet i bokhyllene mine har vokst ekstremt i år, og da mener jeg primært hylla for de uleste bøkene. Sjøl om jeg bruker folke-biblioteket flittig og konstant har fjernlånbestillinger, enkelte reservasjoner og står på venteliste, har jeg vært "heldig" og møtt på salg både i butikker og på nett, seinest bare for noen dager sida. Resultat: posten må til stadighet levere (noen skjødesløse (og sure?) postmenn trykker og stapper bokpakkene ned i postkassa mi så hardt at både konvolutt og bok blir revet opp og blir stygge), samboeren min må bære ("Nå detter arma mine av" har jeg hørt nokså hyppig), og arbeidsrommet mitt er mer rotete enn noen gang. Jeg har ikke en gang orka å få meg en skikkelig oversikt over alle de uleste bøkene, det frykter jeg er mye verre enn jeg tør å anta både i antall, sideomfang og pris.

Særlig på grunn av det siste halvåret, er det ikke så stor økning i den store (men velfylte) romanhylla (jeg har også fagbokhyller, barne- og ungdomsbokhyller, leksikonhyller, oppslagsverkhyller med flere). Totalt er det snakk om 147 romantitler (trilogier o.l. teller her som ei bok, og dem er det mange av), hvorav kun 20 er "nye" i år. Det er ikke mye. Men sett sammen med de 68 andre bøkene jeg har lest, vil jeg hevde at det ikke er så ille likevel. Og i tillegg kommer artikkelsamlinger og kompendier, utdrag og essays fra fjern og nær. Mengden lest stoff for hele året er nok for meg, som for de fleste av oss, mangedobla av det vi veit vi har lest (altså mye mer enn den "målte" mengden, antall bøker vi kan telle i hylla). Bare tenk på hver gang vi ser på nyhetene, sjekker e-posten, leser nettavisa, går i butikker, sitter på restaurant, ser på film, kjører bil, bytter mellom tv-kanalene...

Vel, nok om det. Jeg håper dere alle får ei fortsatt god førjulstid, med og uten bøker, og at stresset ikke tar overhånd. Julekosen, hva enn den måtte være for deg, er jo den som gjør jula fin!

onsdag 7. desember 2011

Ved veis ende

Etter to store eksamener og en siste eksamen igjen, er jeg temmlig matt i huet og ikke egentlig i et godt lesehumør. I steden vil jeg bevege meg, være ute, gjøre noe aktivt og effektivt og sosialt, ikke stillesittende og langsomt og aleine. Så sjøl om jeg gjerne vil, skjønner jeg at det blir skrint både med lesing og blogging denne jula. Og de få lesemåla jeg satte meg i høst, er det bare å glemme. Dessverre. Jeg vil ikke stresslese de to siste bøkene i trilogien om Kristin Lavransdatter, og jeg har lyst til å kose meg med hver flik av den berømte kaptein Corelli. Leser jeg nå, blir det ukonsentrert og springende og uten noe særlig utbytte. Bøker krever nærvær, og gode bøker krever stort nærvær!

Nå er det to uker igjen til jul, jeg har en eksamen igjen, samt alt som skal ordnes til selve feiringa og ferien. Vi gjør det enkelt i år og drar bort, men det er likevel gaver som skal kjøpes, kjoler som skal prøves, skjorter som skal strykes, kort som skal skrives, golv som skal vaskes, bøker som skal pakkes inn og så videre. Jeg får omtrent to uker med ferie, det vil si fjorten dager totalt uten pensum og lesepress og eksamens- og oppgavestress. Så er det på'n igjen i januar. Sjøl om jeg ikke enda er ferdig med høsten, har jeg allerede begynt å glede meg til de spennende emnene jeg skal ta til våren! Om jeg hadde jobba, hadde nok noen kalt meg arbeidsnarkoman... Fagidiot er også dekkende.

Men nå kan jeg snart lukke alle bøkene som har liggi åpne på skrivebordet sia august. Det er snakk om historie og litteratur, språk og språkforskning, helgener og retorikk. Av alt jeg har vært igjennom i høst har jeg nok satt mest pris på de mange historie-bøkene. Samtlige var mye mer spennende enn jeg forventa, men at de alle holdt samme høye nivå, kan en dessverre ikke si. Jeg skulle også ønske at det var flere norske fagbokforfattere og deres verker som blei brukt, ikke amerikanske. Men det er bare en detalj, særlig nå som jeg snart er ferdig!

Det mest utfordrende i høst har vært grammatikken. Tor Åfarli, som både har skrevet pensumboka og forelest, er en helt fantastisk fagbokforfatter, lingvist, lærer og tilrettelegger. Han har gjort tungt og tørt stoff til noe spennende og interessant, og de snåleste og rareste setningskonstruksjoner har han gjort greie for, del for del, på logisk vis. Jeg er imponert! Og, må jeg legge til, også litt stolt, for at jeg faktisk har klart å lære meg en hel del av det som ved semesterstart virka helt umulig. I min ekstatiske akkurat-ferdig-med-eksamen-følelse, er det stort sett bare glede, men jeg kjenner utmattelsen, som ligger et sted langt bak i huet og kroppen, spre seg langsomt. Nå skal jeg hvile, slappe av, kose meg og ta litt pause før jeg må i gang med siste dyst. Så kan jula bare komme.

torsdag 1. desember 2011

Juletradisjoner

Nå som det snart nærmer seg jul, er det mange tradisjoner som skal overholdes. De fleste pynter antageligvis litt i hjemmet med lysestaker og kanskje ei julestjerne, og flertallet begynner så smått å vri hjernen med tanke på årets julegaveinnkjøp, noen rasker med seg julehefter, nøtter og mandariner fra butikken, andre begynner å bake og å vaske, bytter gardiner, bestikk og servise. Uansett hvilke tradisjoner en har, er det mye som skal gjøres på kort tid. Det er lett å tenke at en har en måned på seg, men det er faktisk bare tjuefire dager. Og de går råfort.

Her i huset er det ikke de materielle tradisjonene som er sterkest, og antall slag, hva slags vaskemiddel og hvor mange blomster er ingen tvangstrøye. Kosen ligger i det som gir julestemning snarere enn der en forsøksvis kan kjøpe seg litt julestemning. Altså, vi kjøper gaver, vi også, men for meg blir det ikke helt jul uten noen bestemte skjønnlitterære tekster, som den når Teskjekjerringa skal feire jul, og visse filmer, som for eksempel dramakomedien The Family Stone og særlig de første filmene om Harry Potter.

Filmene om Harry Potter er jo ikke julefilmer (i alle fall ikke på samme måte som Hjemme Alene-filmene, som også er kjære gjengangere og tilfeldigvis regissert av samme familiefilmregissør, Chris Columbus), men fordi mange av dem har hatt premiere i løpet av juletida forbinder jeg Harry Potter på film med jul. Og nå har jeg sett den første, veldig søte og ganske uskyldige filmen Harry Potter og de vises stein (men den er likevel skummel nok med Voldemort som bor i bakhodet på en annen mann), og den andre, som er akkurat litt tøffere med edderkopper og slanger og forsteininger og en sterkere Voldemort.

Etter at jeg i løpet av denne våren leste alle sju bøkene, koser jeg meg med filmene på en helt annen måte enn før. Jeg synes også de er mer intense enn tidligere, kanskje fordi jeg aksepterer universet fullt og helt og ser sjarmen, veit de underliggende årsakene og kan trekke de lange linjene. Særlig er forholdet mellom Humlesnurr - Slur - Voldemort - Harry Potter viktigere for meg nå. Jeg ser lettere hva regissøren har tenkt, og jeg merker godt der jeg har hatt andre ideer og bilder enn filmskaperne. Det er også tydelig hva som mangler, hvilke boklige sidehistorier regissøren og manusforfatterne har skrelt vekk for å få en mer strømlinjeforma, rask enhet (ja, for bøkene er spennende, men drøye). Og jeg tar meg sjøl i tenke på dette med adaptasjoner som helhet, og er veldig glad for at det ikke er en jobb jeg har!

For eksempel med Harry Potter eller Ringenes Herre: alt er så innmari godt uttenkt! Og en må snu og vende hvert element for å finne ut om det er egna for film eller ikke, om det er viktig eller ikke, hva en mister ved å utelate det, hva en vinner ved å la det være med, eller kanskje endre på hele greia? Enkelte ganger er jo den litterære historia så kompleks at det ikke passer for det kjappe filmformatet i det hele tatt. Og noen ganger kan et visuelt bilde, som for eksempel et ansiktsuttrykk, si mer enn mange ord.

Framover mot julaften blir det hektisk her hjemme. Men små pusterom, som et avbrekk med Harry Potter, Teskjekjerringa eller Jussi Björling, er viktige. Både for å slappe av og for å komme i litt god, gammeldags julestemning. Hva er jul for deg?
God førjulstid, alle sammen!