mandag 30. januar 2017

Bokhyllelesing 1: Blå bok

Etter en litt langsom start er vi nå i mål med første runde av Bokhyllelesing 2017! Temaet for første runde, det vil si kriteriene for januar måned, var å lese ei bok med blått omslag. Om denne boka skulle være lyseblå, himmelblå, kongeblå eller mørkeblå, blågrå, koboltblå, marineblå eller blåsvart var helt opp til deg, og videre har farge ingenting med sjanger å gjøre - alle kunne velge blant sine blå kandidater. Det var med andre ord en ganske åpen kategori, deltakerne stilte veldig fritt, og slikt er det godt å starte med. Så var det også mange av dere som heiv dere rundt, fant blå bøker og meldte dere på.

Nå håper jeg de aller fleste er kommet i mål. Dere som var påmeldt, men som verken har gitt beskjed, lest ferdig og/eller skrevet om boka dere skulle lese, er tatt ut av oversikta (men dere er fortsatt å finne på samlesida). Når dere får lest og skrevet, er det bare å si ifra i kommentarfeltet under, så vil jeg legge dere til på lista. Hvis du ikke får lest det du skulle likevel, er det også fint om du sier ifra. Om det er noen som oppdager feil her, med titler, forfattere, lenker eller noe annet, så legg gjerne igjen et ord om saken.

Slik gikk det med de blå bøkene:
Elisabeth leste Ninefox Gambit av Yoon Ha Lee
Marianne leste Stylesmysteriet av Agatha Christie
Ida leste Here and Now: Letters 2008-2011 av Paul Auster og JM Coetzee
Hedda leste Skipper Worse av Alexander L. Kielland
Gro leste Når gjøken galer av Robert Galbraith
BokBloggBerit leste Lycke av Mikaela Bley
Elida leste Fantastic Beasts and Where to Find Them av J. K. Rowling 
Beathe leste Dager med blå himmel av Jennifer Niven
Silje leste Salt to the Sea av Ruta Sepetys
Monika leste My Brilliant Friend av Elena Ferrante
Labben leste The Universe in Your Hand av Christophe Galfard
Signe leste Spør vinden av Olav H. Hauge

Klikk på titlene for å lese hverandres blå bok-innlegg og diskuter i vei: Fins det noen fellestrekk ved bøkene utover farge? Henger bøkene sammen også tematisk? Eller er dette med farge bare helt tilfeldig? Eller er det ikke tilfeldig, men uten sammenheng i så måte? Her er det mange potensielle varianter av hva det blå kan symbolisere og bety. Passer fargen til innholdet i boka du nettopp har lest? Som vi også kan se av lista over, kan vi ikke si noe på spredninga denne gangen. Her fins kvinner og menn, brev og gammel krim, ny krim, sosialrealisme og romaner. Godt jobba! Og er du en etterslenger, så nøl ikke med å legge igjen lenker og kommentarer hist og her likevel.

Februarrunden av Bokhyllelesing 2017 er det bare å hive seg over for de av dere som er ferdige med januarboka. Kriteriene denne gangen er å lese ei bok som opprinnelig er skrevet på engelsk. Det burde være lett å finne for de fleste av oss, da engelsk er det språket det oversettes flest bøker fra. Utover originalspråk er det ingen begrensninger eller føringer på hva du kan velge, så her er det bare å plukke i ulesthylla etter beste evne. Innlegg publiseres når som helst i løpet av måneden, bare du er ferdig med lesinga, og husk å gi beskjed på samlesida slik at andre finner innlegget ditt! Om du fortsatt er i tvil om dette er en god idé, er en ekstra lokkebiff til en skeptiker at god og solid deltakelse belønnes: Mot slutten av året trekker jeg en heldig vinner som mottar ei bokpakke. Og det er da vel ikke så verst. Så kom igjen, hiv deg rundt og finn ei bok!

fredag 27. januar 2017

Bokhyllelesing 1: Alexander Kielland

Bildekilde: Bokelskere
Et nytt år betyr nye leseutfordringer! Og første utfordring ut i Bokhyllelesing 2017 var å lese ei bok med blått omslag. Jeg har Alexander L. Kiellands (1849-1906) samla verker i ulesthylla, og hadde ved årsskiftet bare lest ei og ei halv bok. Derfor var dette en gyllen anledning til å få lest litt mer: Bind to har nemlig et bredt, blått felt øverst på omslaget, og uten omslag er boka helt blå. Kongeblå. Og slik blei det Skipper Worse på meg.

Skipper Worse kom ut 1882 og er, som mange veit, oppfølgeren til den realistiske romanen Garman & Worse fra 1880. Likevel er det ikke en oppfølger i kronologisk forstand - Skipper Worse er lagt enda et hakk tilbake i tid (1840-tallet) og belyser hva som hendte før Garman & Worse (1870-tallet) tok til. Bøkene bør derfor kanskje leses i omvendt rekkefølge av den de kom ut i, altså også omvendt av hva jeg har gjort. Ikke at det egentlig betyr så mye. Miljøet er i stor grad det samme, det vil si at det foregår i samme by, men fokuset er et helt annet i bok to. Slik blir begge titlene heller frittstående romaner med felles referansepunkter. Og det fungerer fint.

I Skipper Worse er det den middelaldrende skipper Jacob Worse som har hovedrolla. Når han trer inn i boka, og han kommer sjøveien, er han en livsglad og munter kar med mange gode røverhistorier på lager. Han har jo vært verden rundt, for fanden! Og han ser fram til å dele alt fra Rio med gutta i klubben, særlig med bestekompis og svirebror Randulf, også sjømann. Men Randulf er ikke der, og han skal komme til å være borte ei god stund, og det er slik det tar til, hele det nettet som madam Torvestad har vevd i hop. Det skal vise seg å bli ei ulykke for dem alle.

Men ingen Worse uten Garman - eller kanskje det er omvendt? Stinn av gryn er den nylig hjemvendte hurragutt, og da han får høre, ikke bare en, men to ganger, at hans moderfirma, representert ved Morten W. Garman, har seriøse økonomiske problemer, drar han dit sporenstreks og skyter inn en del kapital. Derav fusjonen og det nye navnet, men så er det også det siste vettuge han gjør før han geleides inn i ei farefull havn av en utro los.

For madam Torvestad har lagt ut et svært finmaska nett, og i det planlegger hun å fange sjølveste storfisken, Jacob Worse. Han svømmer rett inn og aner ikke at han har satt seg i garnet helt frivillig. Alt han veit er at madam Torvestads eldste datter Sara er så fin, så fin, og hun er så yndig der hun leser fra Bibelen, og han vil bare høre hennes stemme, hennes ord, sjøl om han ikke begriper hva hun egentlig sier. Worse finner seg i bibelmøte etter bibelmøte, bibellesing, samlinger med vennene, måltider og andakter og mye mer, for å være nær denne unge, runde, hvite kvinne. Sara, på sin side, er bleikere enn noensinne. Samtidig som hun får vite hva mora har fore, har hun også starta en romanse med moras innlosjerende, Hans Nilsen Fennefos, oppkalt etter den store Hans Nielsen Hauge (1771-1824).

Og med det er bokas sosiale hovedtema trukket fram. Alexander Lange Kielland skildrer haugianerne nøye, og han diskuterer deres oppførsel, levevis og forhold til Gud og Bibelen. Han gir stemme til personer både for og i mot bevegelsen og er ikke nådig i sin kritikk. Kielland benytter seg av personer midt i miljøet og helt på utsida, og er innom områder som kollektivismen, vandringene og pengeinnsamlingene, samt normer for skikk og bruk, de harde refselser og helvetesangsten. Slik leverer han et ganske nyasert blikk på bevegelsen, sjøl om det går hardt for seg og han nesten ikke kan la være å dømme. Hans Nilsen Fennefos er den vandrende predikant som bare vil godt, Sara er den bibelkunnige ungpike hvis røst bærer langt, madam Torvestad og hennes hus er et viktig omdreiingspunkt for haugianerne i boka. Hun er av en viss størrelse blant dem, og drømmen er at Saras ekteskap med Worse skal gjøre henne enda mektigere. Størst av alt hadde det vært å omvende den usalige Worse. 

Med det legges det til rette for en del romantikk på kammerset. Men om en tror det går i den leia, blir en lurt. Skipper Worse er på mange måter en undergangsfortelling. Sjøl om kapitalen gjør at selskapet Garman & Worse både klarer seg og gjør det godt, og sjøl om Morten W. Garman furter og syns det er litt for stille ute på Sandsgaard, er Kielland først og fremst fokusert på Jacob Worse og effekten ekteskapet og religionen har på han. Han viser hvordan en av livets glade gutter ved hjelp av tilfeldigheter (Randulfs fravær), renkespill (madammens opplegg) og mangel på tålmodighet og/eller ettertanke (det forhastede ekteskapet) kan skremmes så til de grader ut av sitt gode skinn. Det går ille med flere andre også, verken Sara, Henriette, madam Torvestad, Hans eller Lauritz er spesielt lykkelige når boka ender. En annen måte å se det på, er hvor dårlig det kan gå mennesker som presses inn i noe de ikke vil - både Sara og Jacob er gode eksempler her. Ekteskapet er arrangert, Jacob er bare kåt, Sara er skremt. Er det et godt utgangspunkt? Kielland slår et slag for kvinnene, som på den tida ofte ikke hadde noe de skulle ha sagt, og roper nei!

Han roper nei til mye, denne Kielland. Urettferdighet og nød er alltid viktige temaer i diktinga hans, og han skriver med innlevelse og mener med kunnskap og kraft. Det er kanskje derfor det blir så sterkt å lese det han skriver. Ikke bare er det tenkt av et klokt hode, framstilt godt og skrevet av en gnistrende penn, men det har også urovekkende mye å si til oss i dag. Vel er haugianerne verken så omstridte eller så utbredte i dag, og heller ikke er kritikken så berettiga, men poenget - å ukritisk skulle gå inn for ekstremvarianten av et hvert trossamfunn - er aldri en god idé. Kielland skildrer det pure og reine ved Sara og Hans på en nærmest rørende måte, og det blir ikke mindre følelser involvert over tid. De hardner til -. Religion blir slik en faktor som kan føre til at en mister seg sjøl, når den anvendes feil, vel å merke. Er troen da rett og god? Skal en undertrykke, uthviske og fornekte seg sjøl for å være en god kristen? Slik Kielland viser i romanen, er det lett for både unge og gamle å gå seg vill når en uten å ane det blir manipulert. Manipulasjon er derfor en annen kraft Kielland roper nei til, han ønsker frihet for alle, sosialt, økonomisk, religiøst, i utdanning, yrkesliv og i kjærligheten. 

En siste sammenligning opp mot Garman & Worse er det vanskelig å sno seg unna. Og fakta er at Garman & Worse er en bedre roman. Den er tettere, strammere, mer spennende, morsommere, og har et rikere, mer variert persongalleri som utvikler seg over tid. Men Skipper Worse sier mangt et sant ord om mennesket.

lørdag 21. januar 2017

Mamsell Iversen

Bilete: Samlaget
A Mamsell er ei kvinne i si beste alder, eller kan hende litt meir, med tanke på kva arbeid ho har. Ho har "rykte på seg for å gjera litt butikk på seg sjølv" - med menn som kjem på vitjing om kvelden. Når dei går heim att, legg dei att pengar til ho. Då ho enno var ungjente, tente ho nok til å kjøpe garden ho vaks opp på. Mor og far syntest visst det var heilt i orden at ho heldt på slik på låven. Etter å ha gitt dei garden, drog ho. Frå rykte og skam og det heile, og ho kom etter kvart til den vesle Austlandsbygda der ho skulle setje bo og verte vevarske. Ei stund heldt ho fram med det gamle yrket sitt med. Men no, når me kjem inn i forteljinga, har ho berre nokre småkjærastar att.

Ikkje at desse småkjærastane er så viktige. Dei er mest ikkje med i boka i det heile. Men ho Pauline Lindstad er. Ho har vore hjå a Mamsell tre gonger ho med, for fleire år sidan. Og no vert ho funnen drepen i moltemyra. Men kven har gjort det? Er det kjærasten hennar Pauline, ho Frida, som sørgjer så høgt og inderleg og vert så bitter etterpå, så bitter at ho spyttar åt a Mamsell? Er det han enkle Krøtter-Obet, som passar kyrne og får dei til å mjølke betre? Eller er det han Bein-Andras, som går rundt med eit bein frå den avlidne mor si i lomma? Eller er det ho Mamsell sjølv? Ho er jo så frykteleg glad i molter!

A Mamsell veit mest ikkje opp eller ned. Drapet sjokkerer alle på den vetle staden. A Mamsell får stygge draumar om kva som hende i moltemyra. Ho ser for seg ho Pauline, den digre kniven, alt blodet. Og moltene, alle dei moltene som vert tilgrisa med blod. Lyden av kniven, som går inn og ut av kjøt og flesk og hud. Og ho vaknar, sveitt og i ulage, åleine med mørke tankar. A Pauline er drepen. Den lokale lensmannen anar ikkje kva han skal gjere, han turar rundt med ein byrågauk i hælane. Det vert opp til bygdefolket å etterforske saka. Og me kan trekkje ifrå alle dei ubrukelege karfolka som berre drikk heimebrent utpå Svenstad-jordet i arbeidstida. Og dei like fæle damene deira, og alle borna dei har avla i synd. Ikkje mange er att. Men ho synske Marie Størks er med. Og halvvegs saman med ho, byrjar a Mamsell å nøste i saka.

Dei finn klede. Klede med blod på. Og alle kjenner att kleda, dei er han Obet sine. Og den eine mjølkekua, ho Sirri, vert funnen, full av blod på den eine sida. Men han Obet kan ikkje ha gjort noko slik noko, det veit a Mamsell. Han Obet er den snillaste som finst. Like fullt kan dei ikkje halde noko slikt løynd for lensmannen. Obet setjast i fengsel, men a Mamsell veit at det er feil. Korleis kan ho vere så sikker? Veit ho noko, eller har ho sett noko særskilt? Eller har ho ein stor løyndom om ho Pauline Lindstad?

Sigmund Løvåsen (f. 1977) er forfattaren, og boka heiter Mamsell Iversen og er frå 2009. Ho er ei fargerik og morosam bok, skrive i eit særskilt saftig og freskt språk, som glir og svingar og susar og brakar. For ein forteljarstil! For ei forteljarstemme! Vidare er boka full av artige hendingar og snåle menneske, gamle munnhell og praktiske løysningar. Ho Mamsell er ei kvinne med tæl, og ho nøler ikkje med å seie ifrå. Men ho er òg ein klok strateg, ho les menneske og er kan hende litt for smart? Løvåsen vel å ikkje seie noko endeleg, han lèt det vere doble moglegheiter om kven ho Mamsell er og kva ho har gjort. Eg veit berre kva eg trur.

Bygda me vert sendt inn i, er ei gammaldags bygd. Me er kring hundre år attende i tid, til ei tid der ingen er opptekne med tv eller internett. Bygdesladder og jungeltelegraf er måten å spreie nyhende på, for berre nokre få har telefon. Alle må ned på kolonialen viss noko er hendt. Det gjer at all informasjon spreiast meir langsamt enn i dag. Attmed kan ein i noko større grad kontrollere kva som kjem ut, og korleis det vert sagt. Viss ein er nokon som folk høyrer på, vel å merkje. A Mamsell, eigentleg Berte Iversen, står mest på utsida av det vesle bygdesamfunnet. Ho bur i utkanten, ho arbeider i utkanten, og er ikkje ein gong heilt velkomen i kyrkja. Folk går kring ho om dei kan, og snakkar berre til ho om dei må. Alle unnateke ho Petrine, veninna hennar Mamsell. Nokre trur kan hende at slik handsaming har gjort ho Mamsell til ei veik frøken. Dette veit ho Mamsell å parere:

     "- Og dette er a Mamsell Iversen, sa lensmannen og drog på seg eit mindre sjarmerande glis.
     - Ja, deg har eg hørt om, sa fremmendkaren.
     - Eg kan ikkje seia at eg kjenner til Dykk, men far din har eg derimot hatt mykje med å gjera, sa ho og sette auga i lensmannen, så gliset hans vart strammare og strammare heilt til det forsvann i nokre rare rykkingar og leppene snurpa seg i hop til noko som minte mest om eit alminneleg rævhol.
     A Mamsell hadde aldri fakturert far hans, men det kunne ikkje stuten veta noko om."

Forteljaren i boka er allvitande, og Løvåsen dansar og sprett frå a Mamsell til han Obet, til han Andras og attende, og nokre gongar svingar han innom andre med, men eg oppfattar at a Mamsell er hovudpersonen. Løvåsen følgjer ho ofte og kjem tett på ho, særleg i byrjinga og mot slutten. Alle personane vert omtala i tredjeperson, og alt som hender er skildra i små episodar, frå to-tre sider til seks-sju, heile tida i tydeleg avslutta sekvensar, men med ein underliggjande kontinuitet og ei stadig stigande spenningskurve. Kvart kapittel gir ein puslespillbrikke til lesaren, meir om ho Pauline, meir om a Mamsell, meir om kva som hende. Det er mest som om Løvåsen står midt i bygda og vender fokus mot ein og ein detalj. Stilen er breial, tragisk, humoristisk og sår, alt etter kven som vert skildra. Og utvalet er imponerande, båe i antall og med tanke på dei kløktige namn- og tilnamna:

Me finn A Mamsell og a Pauline Lindstad, Frida og Petrine, Bein-Andras som seinare vert kalla Skam-Andras, Krøtter-Obet og Guttorm, det er Evald Kvannberget, a Hjørdis og han Årfinn Trørøsta, Jonette Bjørnbekk, Skoggangsmann, Tørris Greftåsen, Langskallen, Avund Damsetra, Jønn-Karine, Svensk-Jøden, Eilif og Elida Hagan, Førkj-Guttorm, a Orkana, Klokkar-Olaf, Elfinn Brennhøa, Olai Knetten, Lapp-Jossik og han Linus, med mange, mange fleire. Og plassane dei bur og er på, har namn som Løvåsgrenda, Nabbtangen, Spjutåsen, Gravberget, Svenstad, Stutåssetra, Bergulvsetra, Brødfjellet, Volseterkanken, Gørraberget, Smedstua og plassen til a Mamsell sjølv, Harabrenna. For ei moro Løvåsen må ha hatt med å klemme fram alle desse namna!

Det er som eg har skrive over, freskt. Boka er så bra, så original og unik! Det er modig og røft å fortelje på ein slik måte, og å leggje mykje av dei upretensiøse og brutale observasjonane i munnen på ei kvinne. Ho Mamsell er ei stilig dame som blømer når Løvåsen skriv. Ho er full av nyansar, tvil og kraft, som om ho var verkeleg og pustande. Nokre av dei andre personane er meir som figurar, men det er trass alt det dei skal vere. Sjølv om sjangeren er roman, er undersjangeren skrøne, med tilhøyrande språk og typar, her i god kombinasjon med eit framifrå kriminalmysterium som berre ballar på seg di meir en les. Men Løvåsen har kontroll, på alt, og eg både lo og græt og vert djupt fascinert av portretta som stig opp frå bygdeskildringane. Det er imponerande å seie så mykje på så få sider og samstundes kome vidare i saka hennar Pauline og livet hennar Mamsell. Og for eit språk! 

Så, med ferdiglese bok, som eg tydelegvis rår praktisk tala alle til å lese, har eg to spørsmål. Ein: Kvifor er ikkje boka lenger? Eg kunne ha lese om desse folka i ei lita æve! Og to: Kvifor skriv ikkje Løvåsen meir?! Med skodespelet Vid din sida friskt i minne, er det tydeleg at me her har med eit framifrå talent å gjere. Vid din sida er heilt annleis, ikkje berre i sjanger, men attmed i stil, språk, tematikk, skildringar, ordtilfang og så vidare. Sigmund Løvåsen skuldar seg sjølve å utvikle seg meir, og å gje alle leselystne eit titalls gode bøker i framtida. Eg ventar!

tirsdag 17. januar 2017

Leseplaner 2017

Med 2016 forbi er det på tide å se framover. Og er det noe jeg virkelig liker, så er det å lage leselister. Det er slettes ikke alltid jeg klarer å holde meg til dem, men de er likevel ei hjelp når jeg strever med å velge neste bok jeg skal lese. Ulesthylla har vokst seg ut av sitt gode skinn og tiltenkte reol, og det er mye ulest å holde styr på, et grovt overslag anslår omtrent 250 titler. Det tar tid å lese 250 titler. Jeg opplever at leseplaner er med på å strukturere lesinga, slik at jeg faktisk får lest noe, og ikke bare glaner mot reolen og ekstrahyllene og stabelen på golvet, avventende og usikker, blar litt der, leser et par sider her, fem baksider, fire førsteavsnitt og så må jeg tilbake til barna og middagen og klesvaska og hverdagen.

Mitt generelle lesemål for 2017 settes til 60 titler. Det er sju mer enn jeg fikk lest i 2016, slik at jeg kan ha en jevn progresjon og komme meg opp mot "gammelt nivå", det vil si mellom søtti og åtti bøker i året. Seksti titler tilsvarer fem bøker i måneden, noe som bør være overkommelig. Jeg tenker at det da fort vil bli omtrent tre romaner, ei sakprosabok og ei dikt- eller novellesamling per måned. Men i år som i fjor vil jeg ikke ha andre bestemmelser som går på hva slags bøker dette skal være, sjangermessig eller på andre måter, annet enn at jeg skal lese
- ti skjønnlitterære titler gjennom Bokhyllelesing 2017
- seks biografier gjennom Ingalills biografilesesirkel

Da er det altså 16 øremerka titler for 2017. De resterende 44 skal, i år som i fjor (merker at dette blir lite originalt, men det fungerer faktisk, og da ser jeg ingen grunn til å endre opplegget), styres av to generelle lesemål:
 1. Å lese ut av egne ulesthyller, og implisitt her ligger en formulering om å ikke kjøpe nye bøker til lesesirklene, men ta fra det stadig voksende boklageret.
 2. Lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere, hvis overvekt helst med overvekt av det første. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser.

Men som vanlig er det noen bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av året. Disse kaller jeg ønskebøker. I fjor besto ønskebøkene av 13 lesemål med til sammen 19 titler. Jeg klarte å lese en god del av dem - hele seks bøker er strøket, og i tillegg har jeg kommet videre i tre andre målsetninger. Det blir med andre ord noe resirkulering, men jeg velger meg også noe nytt til ønskebøkene for 2017! Det blir som følger, i ikke ordna rekkefølge:

  1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind)
  2. Frankenstein
  3. Larmen og vreden av William Faulkner
  4. Jens Bjørneboe (3 bøker)
  5. Noe av Eleanor Catton
  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket
  7. Det annet kjønn
  8. Per Olov Enquists sjølbiografi
  9. Bøkene om Olav Audunssøn
10. Falkejakt
11. De fortapte spillemenn
12. Kate Atkinsons Liv etter liv
13. Christianus Sextus av Johan Falkberget
14. Noe av William Shakespeare
15. Arkitekt

Da blei det altså 15 spesifiserte ønskebøker som lesemål for 2017, som til sammen består av minst 20 for meg uleste titler (har lest halvparten av Kielland og ei av tre Bjørneboebøker). Det blir spennende! Jeg gleder meg til å lese samtlige. Om du har noen av de samme titlene på leselista, eller noe av de samme forfatterne, er det bare hyggelig om du tar kontakt, så vi kan lese sammen.

Og med det er leseåret 2017 sparka i gang!

lørdag 14. januar 2017

Leseåret 2016

Leseåret 2016 er for lengst omme, og vi er godt inne i 2017 allerede. Jeg har sett leselister, oppsummeringer og lesemål bli publisert i i alle fall tre uker, noe som betyr at jeg henger litt etter. Mange av dere har kanskje rukket å lese flere bøker i det nye året også. Her går det litt langsommere, framdeles, får jeg vel si. 2016 har vært et langsomt leseår, med mange omfattende og omstendelige utgivelser. Jeg har brukt lang tid, men jeg har kost meg. Totalt blei det 53 leste bøker i 2016, noe bedre enn året før. Og bare det er nok til å gjøre meg fornøyd - målet var 50 titler - i tillegg til det faktum at jeg har lest mange gode bøker.

2014 står fortsatt som rekordåret over alle rekordår, med 150 leste titler. Jeg har erkjent for lenge sida at det kanskje bare skjer når en skriver master og må sanke inn uhyggelig mye kunnskap, eventuelt når barna har flytta hjemmefra og en nylig har fått en mer langvarig sjukemelding. Ikke noe jeg trakter etter sånn umiddelbart, altså. Men er en tredjedel av 150 bøker godt nok? Ja, det er da det. For livet tar den tida det tar, uavhengig av hvor mye jeg har lyst til å lese. Det viktigste er at lesegleden er der, og at jeg har gode leseropplevelser.

Antallet tilsvarer 4,41 bøker per måned. Jeg har lest nesten hver eneste dag, om ikke annet mens jeg har pussa tenna og før jeg har lagt meg om kvelden. Jeg har også skrevet om de aller fleste titlene, noen i samleinnlegg, noen svært grundig. Kun ni bøker er blitt forbigått i stillhet. Totalt er det blitt 100 innlegg for 2016, noe som betyr at jeg skreiv litt hyppigere enn hver fjerde dag. Det er omtrent samme nivå som i fjor, som ønska, og også noe jeg kunne tenke meg å videreføre i år.

Fjorårets bokfordeling er videre slik:
- 42 skjønnlitterære titler, med hovedvekt på romaner (sagaer og tåtter er her regna som skjønnlitteratur, sjøl om dette kan og blir diskutert)
- 11 sakprosatitler
Av disse titlene er:
- 26 verker er skrevet av kvinner
- 18 verker er skrevet av menn
- 9 verker er skrevet av stort sett ukjente forfattere (tåtter og sagaer), med en noe større sannsynlighet for mannlige nedskrivere og kopister enn kvinner (fordi vi i mange tilfeller veit at de var munker). Om en da legger verkene med ukjent forfatter til mannfolkbunken, får vi et nokså likt resultat: 27-26. Så jevnt det kan få blitt når en har lest oddetallsantall. Jeg syns derfor jeg har klart å gjøre noe med kjønnsbalansen som var et av to generelle lesemål for 2016.

Det andre generelle lesemålet var å lese ut av egne ulesthyller. Og det har jeg gjort jevnt og trutt, nesten helt uten unntak. I år som i fjor har jeg lest ut i alle fall en hyllemeter av ulesthyllene, det vil si minst 80 centimeter. Det er da noe. En hyggelig konsekvens blei at jeg da med litt kløkt og noen fiffige løsninger fikk lempa tre golvhauger inn i ulesthylla. Per nå gjenstår én på om lag en meter. Målet er å få alt opp fra golv, bord og stoler og inn i hyllene. Men kan hende det er en utopi? Det innebærer i alle fall at det ikke tilføres noe nytt.

15 av titlene for 2016 var det jeg kalte øremerka: Jeg skulle lese ni skjønnlitterære titler gjennom Bokhyllelesing 2016 og seks biografier (svært vid definisjon her) i forbindelse med biografisirkelen til Ingalill. Det har jeg faktisk klart! Jeg er med andre ord strålende fornøyd med fjorårets leseresultater så langt. Men hvordan er det gått med ønskelesinga? Disse titlene var som følger:

   1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind)
   2. A. S. Byatt: Besettelse
   3. Ei bok av Karen Blixen
   4. Jens Bjørneboe (3 bøker)
   5. Biografien om Amalie Skram
   6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket
   7. Det annet kjønn
   8. Per Olov Enquists sjølbiografi
   9. Bøkene om Olav Audunssøn
 10. Brit Bildøen: Adam Hiorths veg
 11. Wilhelm Meisters læreår av Goethe
 12. Doris Lessings Bestemødrene
 13. Johan Falkberget: Christianus Sextus

Jeg har ikke lest alt jeg ville, men jeg er på god vei! Det er for eksempel stadige framskritt med Alexander L. Kielland, og i løpet av 2016 leste jeg fire verker fra hans hånd. Og jeg fikk lest Besettelse, endelig! Det var en fenomenal leseropplevelse, og jeg koste meg veldig. Jeg fikk også lest ei bok av Karen Blixen, denne gangen Skjebneanekdoter. Videre har jeg lest 1/3 Bjørneboetitler, og er fornøyd med det. Biografien om Amalie Skram blei ferdiglest i høst, og den var intens, imponerende og svært interessant. Olav Duun er blitt utsatt sammen med Simone de Beauvoir og Enquist, og jeg har nettopp begynt på Undset, som skyves med inn i det nye året. Deretter kommer det tre på rad: Jeg har lest både Adam Hiorths veg, Wilhelm Meisters læreår og Bestemødrene. Det kompenserer kanskje for at jeg ikke har begynt på Falkberget.

Og med det gjenstår det bare å takke for 2016 - takk til alle dere som leser, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer i blogglandia. Godt nytt leseår til dere alle!

søndag 8. januar 2017

Bokhyllelesing 2017

Kjære alle nye og gamle bokhyllelesere, nå braker det løs på nytt, med første runde av leseutfordringa Bokhyllelesing 2017! Og allerede nå kan dere begynne med planlegging og påmelding. Kriterier er som kjent at boka du leser må være henta fra din egen haug, stor eller liten, med uleste bøker, slik at denne på sikt minker (i alle fall i teorien, men det forutsetter jo at det går mer ut enn det kommer nytt inn...). Dessuten må boka passe sånn høvelig med den aktuelle rundens kriterier, eller i alle fall være inspirert av dem.

Om du har blogg eller ikke, er ikke så farlig, og det er heller ikke så nøye om du legger ut innlegg om bøkene til rett tid (men det er veldig hyggelig om du gjør det). Det viktigste er å delta og å få orden på den eller de hersens hyllene som bare fylles opp og fylles opp. En god idé kan være å begynne bakerst i kronologien (for eksempel etter bøkenes anskaffelsesår), slik at du fort ser den effekten systematisk lesing har, men her står du naturligvis helt fritt.

Det er Bjørg som er opphavskvinna bak prosjektet og leseutfordringa for 2014, men seint på høsten samme år fikk jeg være med på å klekke ut kategorier for 2015. I 2016 og 2017 har jeg gjort jobben på egenhånd, og jeg håper at resultatet faller i smak hos de fleste. Kategoriene er, som i fjor, basert på tilbakemeldinger, forslag og synsinger fra alle deltakere som har ytra seg om saken. Noen kategorier er tatt helt bort til fordel for nye, andre er snevra inn eller åpna opp i håp om at det da vil være enklere å finne ei bok som passer. Jeg har også lytta til dere når det kommer til lesetid, og gått over fra leseuker til lesemåneder, med det resultatet at det blir litt flere leserunder.

Mange vil kanskje savne en mulighet til å lese på kryss og tvers av ulike sjangre, og derfor vil jeg presisere at der det ikke står noe konkret i avgrensinga kriteriene gir, har du mulighet til å gjøre nettopp det. For å bruke første runde i 2015 som et eksempel: ei bok med grønt omslag kan være en klassiker, ei 1001-bok, en ny, norsk roman, ei barnebok, et skuespill, en ungdomsroman, en sakprosautgivelse, en biografi, ei faktabok og så videre. Du står med andre ord helt fritt! Den største avgrensinga er faktisk dine egne ulesthyller.

Under følger altså kategorier og bolker for Bokhyllelesing 2017. Hvis du ønsker å melde deg på, kan du gjøre det i kommentarfeltet eller på sida Bokhyllelesing 2017 som snart er å finne her på bloggen. Dersom du har spørsmål eller innspill, er det naturligvis bare å ta kontakt. Solid deltakelse, gjerne dokumentert med løpende blogginnlegg og/eller kommentarer underveis, vil, i år som i fjor, ved hjelp av loddtrekning premieres med ei stor bokpakke ved årets slutt. Å lese gammelt lønnes altså med nytt! Og det er vel ikke så verst?

Endringer av året er som sagt at vi går fra leseuker til lesemåneder, slik at det skal bli lettere å huske på lesesirkelboka og ikke falle i stressfella der en alltid ligger etter. Jeg har også forsøkt å åpne kategoriene mer, slik at det skal være lettere å finne aktuelle bøker. På grunn av dette, er det noen av kategoriene som kan forstås på flere måter. Ellers er alt som før, vi er åpne for bokbytter og avmeldinger, og aksepterer tidlig og seint publiserte innlegg, både før og etter lesemåneden. Men nå er det bare å hive seg rundt og kikke i ulesthylla! Følgende kategorier og bolker er gjeldende for året som kommer:

BOKHYLLELESING 2017

FØRSTE RUNDE - JANUAR
- Les ei bok med blått omslag

ANDRE RUNDE - FEBRUAR
- Les ei bok som opprinnelig er skrevet på engelsk

TREDJE RUNDE - MARS
- Les et verk som enten er skrevet eller lagt til perioden mellom 1350-1700

FJERDE RUNDE - APRIL
- Les ei skandinavisk bok utgitt mellom 1945 og 1990

FEMTE RUNDE - MAI
- Les et skuespill eller ei diktsamling

SJETTE RUNDE - JUNI & JULI
- Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

SJUENDE RUNDE - AUGUST
- Les bok nummer 15 i ulestbunken/ulesthylla

ÅTTENDE RUNDE - SEPTEMBER
- Les ei bok av en forfatter du ikke har lest før

NIENDE RUNDE - OKTOBER
- Les ei bok med en svært kort tittel

TIENDE RUNDE - NOVEMBER & DESEMBER
- Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

Mer informasjon vil som sagt komme på ei egen side etter hvert. Og har du ikke ei bok som passer perfekt, så kan du gjerne lese ei bok som passer litt. Det er bedre å lese noe enn å ikke lese i det hele tatt! Så får du kanskje rydda litt i ulesthyllene, du også?

Velkommen til alle sammen, lykke til med bokvalgene og god les!

lørdag 7. januar 2017

Bokhyllelesing 2016 - ei oppsummering

Leseåret 2016 er omme, og vi har allerede begynt på et nytt. Før vi setter i gang med ei ny runde av leseutfordringa Bokhyllelesing 2017, kommer her ei oppsummering av hele opplegget. Hver sjette uke har vi gjort oss klare for ei ny leseutfordring, funnet ei bok i egne ulesthyller og satt i gang. Men hvordan gikk det, egentlig? Hva har vi lest? Hvem har lest? Og hvem har skrevet? 

I første runde leste vi bøker med røde omslag.
Disse var påmeldt:
Hedda skal lese Troilus og Criseyde av Geoffrey Chaucer
Elida skal lese Det jeg elsket av Siri Hustvedt
Silje skal lese On beauty av Zadie Smith
Monika skal lese The Passion av Jeanette Winterson
Beathe skal lese Folkelesnad av Agnes Ravatn
Åslaug skal lese
Elisabeth skal lese The crimson petal and the white av Michel Faber
Silje skal lese
Tone skal lese Det røde rommet av August Strindberg
Ingalill skal lese Glamorama av Bret Easton Ellis
Pia skal lese
Gro skal lese
Berit skal lese Duft av parfyme av Kathleen Tessaro
Birthe skal lese Persuasion av Jane Austen

Disse fullførte:
Hedda leste Troilus og Criseyde av Geoffrey Chaucer
Elida leste The Scarlet Letter av Nathaniel Hawthorne
Silje leste On beauty av Zadie Smith
Monika leste The Passion av Jeanette Winterson
Beathe leste Folkelesnad av Agnes Ravatn
Åslaug leste Kjærlighetens tango av Carolina De Robertis
Elisabeth leste The crimson petal and the white av Michel Faber
Tone leste Det røde rommet av August Strindberg
Gro leste Kimen av Tarjei Vesaas
Berit leste Duft av parfyme av Kathleen Tessaro
Birthe leste Persuasion av Jane Austen
Ingalill leste Sisters Brothers av Patrick deWitt

Frafall: 2

I andre runde leste vi bøker som opprinnelig blei skrevet på tysk.
Disse var påmeldt:
Elida skal lese Lotte i Weimar av Thomas Mann
Hedda skal lese Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe
Ingalill skal lese noe av Stefan Zweig
Elisabeth skal lese Mennesket er en stor fasan i verden av Hertha Müller
Monika skal lese Radetzky March av Joseph Roth
Beathe skal lese Verden av i går av Stefan Zweig
Åslaug skal lese April av Angelika Klüssendorf
Birthe skal lese
Berit skal lese Sommerfugløya av Corina Bomann
Pia skal lese
Silje skal lese Katharina Blums tapte ære av Heinrich Böll
Silje skal lese

Disse fullførte:
Hedda leste Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe
Monika leste Radetzky March av Joseph Roth
Beathe leste Verden av i går av Stefan Zweig
Åslaug leste Rød kjærlighet av Maxim Leo og April av Angelika Klüssendorf
Berit leste Sommerfugløya av Corina Bomann og Ett minutts stillhet av Sigfried Lenz
Silje leste Katharina Blums tapte ære av Heinrich Böll

Frafall: 6

I tredje runde leste vi middelalderverk.
Disse var påmeldt:
Elida skal lese Kransen av Sigrid Undset
Åslaug skal lese Dronningsagaen av Vera Henriksen
Elisabeth skal lese Dekameronen I av Giovanni Boccaccio
Silje skal lese How to be both av Ali Smith
Hedda skal lese Flatøybok, bd. II
Ingalill skal lese
Gro skal lese
Pia skal lese
Berit skal lese Kransen av Sigrid Undset
Beathe skal lese Alkymistens bok av Adam Williams
Birthe skal lese
Monika skal lese Wolf Hall av Hilary Mantel

Disse fullførte:
Elida leste Kransen, Husfrue og Korset av Sigrid Undset
Åslaug leste Dronningsagaen av Vera Henriksen
Elisabeth leste Dekameronen I av Giovanni Boccaccio
Hedda leste Flatøybok, bd. II
Gro leste Kransen av Sigrid Undset
Berit leste Kransen av Sigrid Undset

Frafall: 6

I fjerde runde leste vi novelle- eller diktsamlinger fra 2000-tallet.
Disse var påmeldt:
Beathe skal lese Beethoven var en sekstendedel svart av Nadine Gordimer
Ingalill skal lese
Monika skal lese Pastoralia av George Saunders
Elida skal lese Utvalgte dikt av Kolbein Falkeid
Birthe skal lese
Elisabeth skal lese The assassination of Margaret Thatcher av Hilary Mantel
Berit skal lese Skogsus av Hans Børli og Jørn Areklett Omre
Pia skal lese
Silje skal lese By light we knew our names av Anne Valente
Åslaug skal lese Min mor har en saks i ryggen av Unni Lindell
Tone skal lese Enslige utsikter av Kolbjørn Falkeid
Silje skal lese
Gro skal lese
Hedda skal lese Mellom trærne av Gyrðir Elíasson

Disse fullførte:
Monika leste Pastoralia av George Saunders
Elida leste Utvalgte dikt av Kolbein Falkeid
Elisabeth leste The assassination of Margaret Thatcher av Hilary Mantel
Berit leste Skogsus av Hans Børli og Jørn Areklett Omre
Åslaug leste Min mor har en saks i ryggen av Unni Lindell
Tone leste Enslige utsikter av Kolbjørn Falkeid
Gro leste Aften rød, morgen død av Anne B. Ragde
Hedda leste Mellom trærne av Gyrðir Elíasson

Frafall: 6

I femte runde leste vi grannelandslitteratur.
Disse var påmeldt:
Hedda skal lese Melankoliska rum av Karin Johannisson
Pia skal lese
Elisabeth skal lese amatka av Karin Tidbeck
Gro skal lese
Monika skal lese Sommerboken av Tove Janson
Birthe skal lese
Beathe skal lese Eksempel på liv av Helle Helle
Silje skal lese
Ingalill skal lese
Elida skal lese Svenska hem av Monika Björk og Eva Kaijser
Berit skal lese Stallo av Stefan Spjut
Silje skal lese Barndommens gate av Tove Ditlevsen
Åslaug skal lese Bare en natt av Simona Ahrnsted
Ida skal lese Happy Sally av Sara Stridsberg

Disse fullførte:
Hedda leste Melankoliska rum av Karin Johannisson
Gro leste Helbrederen av Antti Toumainen
Elida leste Villa Ibsen av Joan Bille
Berit leste Stallo av Stefan Spjut
Åslaug leste Bare en natt av Simona Ahrnsted
Ida leste Happy Sally av Sara Stridsberg

Frafall: 8

I sjette runde leste vi oppfølgere.
Disse var påmeldt:
Åslaug skal lese Bror min på prærien av Edvard Hoem
Elisabeth skal lese
Silje skal lese Gilead eller Home av Marilynne Robinson
Gro skal lese
Elida skal lese Alberte og friheten av Cora Sandel
Hedda skal lese Innsirkling III av Carl Frode Tiller
Tone skal lese Lucifers evangelium av Tom Egeland
Berit skal lese Husfrue av Sigrid Undset
Birthe skal lese
Beathe skal lese Bror din på prærien av Edvard Hoem
Pia skal lese
Monika skal lese
Ingalill skal lese
Silje skal lese
Ida skal lese Husfrue av Sigrid Undset

Disse fullførte:
Åslaug leste Hvite spor av Emilie Schepp
Gro leste Kronprisen av Alexandra Beverfjord
Hedda leste Innsirkling III av Carl Frode Tiller
Berit leste Husfrue av Sigrid Undset
Monika leste Bring Up the Bodies av Hilary Mantel
Ida leste Charlie og den store glassheisen av Roald Dahl

Frafall: 9

I sjuende runde leste vi skuespill av norske forfattere.
Disse var påmeldt:
Elida skal lese Et dukkehjem av Henrik Ibsen
Hedda skal lese Folkehelsa av Carl Frode Tiller
Beathe skal lese Peer Gynt av Henrik Ibsen
Åslaug skal lese Kven er redd av Carl Frode Tiller
Ingalill skal lese
Pia skal lese
Berit skal lese
Silje skal lese noe av Henrik Ibsen
Elisabeth skal lese
Birthe skal lese
Gro skal lese
Ida skal lese Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Disse fullførte:
Hedda leste Folkehelsa av Carl Frode Tiller
Åslaug leste Kven er redd av Carl Frode Tiller
Berit leste Trost i taklampa av Alf Prøysen

Frafall: 9

I åttende runde leste vi bøker av forfattere som har mottatt Nobelprisen.
Disse var påmeldt:
Silje skal lese Døden i Venedig av Thomas Mann
Birthe skal lese Anna Svärd av Selma Lagerlöf
Beathe skal lese Buddenbrooks - en families forfall av Thomas Mann
Hedda skal lese Bestemødrene av Doris Lessing
Elisabeth skal lese
Ingalill skal lese
Monika skal lese Sult av Knut Hamsun
Gro skal lese
Tone skal lese Sværmere av Knut Hamsun
Berit skal lese Korset av Sigrid Undset
Elida skal lese Ungdomstid av Patrick Modiano
Åslaug skal lese Sult av Knut Hamsun
Pia skal lese
Ida skal lese Markens grøde av Knut Hamsun

Disse fullførte:
Hedda leste Bestemødrene av Doris Lessing
Åslaug leste Sult av Knut Hamsun
Ida leste Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj

Frafall: 11

I niende runde leste vi julebøker.
Disse var påmeldt:
Hedda skal lese Julehelg av Amalie Skram
Silje skal lese
Elida skal lese The Night Before Christmas av Nikolaj Gogol
Ingalill skal lese
Åslaug skal lese Julehelg av Amalie Skram
Elisabeth skal lese
Silje skal lese Emily climbs av Lucy Maud Montgomery
Pia skal lese
Gro skal lese
Monika skal lese Juleoratoriet av Göran Tunström
Birthe skal lese
Beathe skal lese Reisen til julestjernen av Sverre Brandt
Berit skal lese Letters from Father Christmas av J. R. R. Tolkien og Baillie Tolkien
Tone skal lese Bare mjuke pakker av Levi Henriksen
Ida skal lese A Christmas Carol av Charles Dickens

Disse fullførte:
Hedda leste Julehelg av Amalie Skram
Berit leste Letters from Father Christmas av J. R. R. Tolkien og Baillie Tolkien
Ida leste A Christmas Carol av Charles Dickens

Frafall: 12

Oppsummering
Oversikta viser at vi er flinke til å finne uleste bøker og se for oss at vi skal lese den og den boka til det og det tidspunktet, men at det står dårligere til med gjennomføringsevnen. Frafallet øker og øker gjennom året til vi bare er tre-fire stykker igjen. Det virker som om mange har tenkt at når en først ligger etter, er det like greit å skli helt ut i stedet for å slåss med å ta igjen det umulige. Og det har jeg full forståelse for! Hadde det ikke vært for at jeg er vikarierende lesesirkelgeneral, hadde jeg kanskje hoppa over ei runde eller to sjøl. Av og til tar livet mye mer plass enn forventa, og endringer tar det tid å bli vant med. Av og til endres lesehumøret drastisk, eller yndlingsforfatterne svikter, eller de gode bøkene uteblir, en finner ikke riktig bok til riktig kategori, en klarer rett og slett ikke å velge, en mister leselyst og skrivelyst, eller en befinner seg på et sted der en verken leser eller skriver, en får nye tanker og har behov for å tenke dem ferdig uten å bli forstyrra av bøker, eller en opplever å bli forstyrra hele tida når en leser... Årsakene er mange. Uansett er konklusjonen at leseåret 2016 ikke var knall for bokhyllelesinga. Derfor satser vi friskt videre mot 2017!

Den harde kjerna er liten, men vi er en fin gjeng, syns jeg. Vi har lest mye og vært lojale til leseprosjektet. I tillegg til meg sjøl, har både Berit og Åslaug stilt med solid deltakelse, mens Elida, Monika, Gro og Ida har vært hyppige gjengangere. Et klapp på skuldra til dere alle sammen! Det er ikke bare bare å gjennomføre gamle lesemål eller følge leseplaner en ikke har lagt sjøl. Derfor tar jeg av meg hatten for dere, og når den først er av, legger jeg seks navnelapper oppi i samme slengen, mannen min trekker og vi kan gratulere Elida, som er Bokyllelesing 2016s bokpakkevinner! Pakka kommer til deg så fort jeg får adressa di.

Tusen takk til alle som har deltatt, lest, tenkt, skrevet, kommentert og vært en stor eller liten del av Bokhyllelesing 2016! Vi begynner på ny frisk om et par dager. Velkommen skal du være!

torsdag 5. januar 2017

Bokhyllelesing 9: Julebøker

Siste runde av Bokhyllelesing 2016 gikk rolig for seg, og var en svært uformell affære for de få som deltok. Derfor blir ikke dette et langt innlegg der ymse leseopplysninger og innlegg etterspørres, men kun ei kort oppsummering. Temaet var å lese ei julebok mellom 19. og 31. desember 2016, og definisjonen var vid: Ei bok som handler om jul, ei kalenderbok eller ei bok du har fått til jul. Slik kunne alle som ville lese velge og vrake i gamle og nye bøker etter eget ønske.

Nå håper jeg de aller fleste er kommet i mål. Dere som var påmeldt, men som verken har gitt beskjed, lest ferdig og/eller skrevet om boka dere skulle lese, er tatt ut av oversikta (men dere er fortsatt å finne på samlesida). Når dere får lest og skrevet, er det bare å si ifra i kommentarfeltet under, så vil jeg legge dere til på lista. Hvis du ikke får lest det du skulle likevel, er det også fint om du sier ifra. Om det er noen som oppdager feil her, med titler, forfattere, lenker eller noe annet, så legg gjerne igjen et ord om saken.

Slik gikk det med julebøkene:
Hedda leste Julehelg av Amalie Skram
Berit leste Letters from Father Christmas av J. R. R. Tolkien og Baillie Tolkien
Ida leste A Christmas Carol av Charles Dickens

Til dere øvrige: Om dere har lest og sniki ut et innlegg om ei julebok helt uten at jeg har plukka det opp, si ifra! Blei boka borte mellom surkål og ribbe, har dere min fulle forståelse. Jeg håper alle koste seg masse med jul, romjul og nyttår, julebøker eller ei!

For kort tid sia stilte jeg noen spørsmål om lesesirkelens framtid i dette innlegget. Jeg har konsultert litt med Bjørg, bokhyllelesingas opphavskvinne, og gått en del fram og tilbake de siste dagene. Tusen takk for mange flotte innspill - dere er en super gjeng! Og entusiasmen deres, farga av nyttårsoptimisme eller ikke, gjør meg helt sikker på at det blir ei ny runde! Alt som har med Bokhyllelesing 2017 å gjøre, vil snart foreligge, både i et innlegg og under en egen fane. Jeg kan røpe såpass at jeg, etter råd fra dere, går bort ifra leseuker og heller fokuserer på lesemåneder. Og som vanlig skal årets første utfordring gå i farger. Hvilken farge det blir, vil jeg snart komme tilbake til.

Jeg har også gjort klar ei bokpakke som skal sendes ut til en heldig vinner, og denne trekkes på lørdag.

Fortsatt god leseuke!

onsdag 4. januar 2017

Bokhyllelesing 9: Amalie Skram

Bildekilde: Bokklubben
Arne Hoff, unge, søte Arne Hoff, er hovedpersonen i den korte romanen Julehelg (1900) av Amalie Skram (1846-1905), som sies å være inspirert av hennes brors skjebne. Når vi kommer inn i romanen, arbeider Arne Hoff som lærer. Han bor på kvisten hos doktorparet i bygda og holder svært av dem begge to og deres fire små barn. Arne er dikterisk anlagt og får derfor tilnavnet hoff-poet, han er følsom og svært disponert for hoste. Faktisk er han i perioder ganske sjukelig. Men det har blitt så mye bedre etter at han kom bort fra storbyen, sulten og det mørke som råder hjemme.

Når vi møter Arne, er det mai. Og han er nærmest berusa av sine egne sanseinntrykk, han er i en euforisk, god tilstand, der ivrig glede råder. Han er så glad, så takknemlig, så ydmyk, så mild. Og han vil bare, bare godt. Men så er det det, da. At Arne bærer på hemmeligheter og ikke alltid har så lett for å være glad. Hans største problem, sjøl om han aldri ville kalle henne det, er forloveden. Hun heter Henny Bang. Hun er fattig, sliten, stusselig, tarvelig, uflidd, uskikket og heller ikke helt ung. Og hun er "arva": Hun var først forlova med broren til Arne. Han overtok henne fordi han syntes så synd på henne, han ville trøste, og mente aldri at det skulle gå slik, men så gjorde det det. Og åra går.

Mer enn noe annet vil Arne slippe fri fra Henny. Men jo lengre tid som går, og jo mer hun vitser med det, jo verre blir det. Arne får seg ikke til å bryte med henne, for hun trenger han jo, gjør hun ikke? Han kan ikke knuse henne, vil ikke ydmyke henne, orker ikke en gang skrive ordene. Han forsøker å få henne til å gjøre det, i brevs form, uten at det fungerer. Og han forblir fanga i sin ufrivillige forlovelse, med ei kvinne han verken elsker, er glad i eller egentlig liker noe særlig. Han syntes bare så innmari synd på henne da broren dro.

Fru Alvilda, derimot. Doktorens unge hustru, jevngammel med Arne, og mor til de fire vidunderlige små. Hun! Hun er vidunderlig og enestående. Hennes øyne skinner, hennes hår er bedårende krølla, hun er elskverdig og mild. De kan snakke sammen om alt, og han får kalle henne for "mor" - men ei slik mor har han aldri hatt! Nei, Arnes mor, hun, er bare interessert i penger. At han skal gi henne mest mulig penger, besøke henne og rose henne. Men Arne kveles der hjemme, orker ikke være der. Når han en sjelden gang er i Kristiania, vil han heller bo hos Hennys familie. Men der er det heller ikke godt.

Det er sommer, skolen har fri og Arne har gått i fjellet i flere uker. Han er sunn og frisk nå, med lite hoste. Han har avvist Henny, igjen, og med vilje unnlatt å møte opp til toget, slik at de ikke kan dra på besøk. Henny har gått hjem til sitt, og Arne, som bare lengter etter doktorparet og hennes søster Mally, etter rommet på kvisten og utsikten, han blir gående gatelangs. Slik går det til at Arne møter en gammel klassekamerat. Med mye drikk og damebesøk faller Arne tilbake til gamle synder. Han er frustrert og fortvila, fanga i sitt eget liv.

Hvordan går det så med den ulykkelige Arne? Det er sikkert mange av dere som aner det, for også denne boka er i kjent Amalie Skram-stil. Det er realismen, om ikke naturalismen, som ligger henne nær. Denne boka tilhører helt klart første kategori. Skram skildrer natur, situasjoner og mennesker direkte og legger ikke skjul på noe, verken av gode dufter eller av stusselige livsbetingelser. Den dumme broren til Henny, for eksempel, utleveres så det er vondt å lese. Han er psykisk utviklingshemma, blir kalt idiot og spiser opp alt familien skal spise. Om de andre ikke er slemme med han, så er de virkelig ikke snille heller. Og Mally, nydelige Mally, Skram tar henne på kornet der hun bølger opp og ned i sitt livs forelskelse. Om hun bare visste -.

Julehelg mangler det dystre og mørke som er så fremtredende i Hellemyrsfolket. Ei heller har Skram skrevet fram det eksistensielle alvor som omslutter ekteskapsromanene hennes. Og boka mangler helt den brodden en finner i de såkalte sinnssykehusromanene. Boka om Arne er ei mildere bok, ei mjukere bok, men like fullt ei trist bok, og det aner meg at hun har skrevet han, det vil si broren sin, framfor å skrive sin versjon av en tilfeldig manns liv. Og til en viss grad står kanskje den personlige relasjonen i veien for grepet om Arne, eller kanskje det er med vilje. Arnes stadig skiftende sinnsstemninger gjør det vanskelig å få tak på han, det er liksom hele han, nett som livet, er flyktig. Kanskje var det også slik hun tenkte på han, etterpå.

Amalie Skram er kjent for den effektive psykologiseringa, naturskildringene, det røffe språket, det mørke og vemmelige. Hun skildrer død og fattigdom som ingen annen. Denne boka kler en roligere tone, sjøl om innholdet ikke er mindre alvorlig. Både mannerolla og kvinnerolla settes i et grelt lys, og Skram legger opp til debatt om sedelighet, økonomi og nære relasjoner. Men hun gjør det mjukt, uten å skremme, med tårer og røde kinn. Alt er jo sett gjennom Arne. Hun skriver om han i tredjeperson, men han farger verden gyllen med sin iver og anger. Han er en romantiker, og en drømmer, og han ønsker å være god og å gjøre godt. Men byen, med sine mange fristelser og skumle farer, trekker han ned i den underklassegjørma han kommer fra, og som han er kommet til å forakte. Å være der oppe, i bygda hos fru Alvilda, gjør Arne godt både legemlig og åndelig.

Men tilfeldighetene rår. Som i alle Skrams verker jeg har lest til nå, er det ingen bestemt litterær sjangerplan som følges, ikke noe intrikat mønster som ligger under, ingen mystisk balanse som må rettes opp. Livet er hardt. Livet gir og livet tar, og vi mennesker kan ikke rå over det. Vi må bare finne oss i det. Slik etterlater hun Arne - og leserne.

søndag 1. januar 2017

Vinterlesing, del II

Kjære alle sammen, riktig godt nytt år! Håper dere har hatt ei fredelig og god jule- og nyttårsfeiring og at du nå, med magen full av deilig mat, hjemmet utstyrt med nye skatter og hjertet med mye glede, er klar for nye utfordringer. Det nye året er her allerede, muligheten for en ny start ligger foran oss, så det er bare å hive seg rundt og ta tak i livet, kjærligheten og bøkene.

Alexander L. Kielland
Denne karen kunne like greit gått under kodenavnet Ventepetter eller noe i den duren. Heldigvis maser han ikke, han venter lydløst i en høy stabel og er nok den mest tålmodige av dem alle sammen. Det er en dyd, har jeg hørt. Det får være hans trøst. Målet er fortsatt å få lest hans samlede verker, men jeg aner ikke hvor lang tid det vil ta. Jeg må nok belage meg på å ha han med på leselistene hele året.

Flatøybok
Jeg leste noen tåtter i månedsskiftet november-desember, men så kom jula med alt den har å by på av stress og styr, så jeg måtte pent legge boka ned igjen. Nytt år, nye muligheter?

Jens Bjørneboe
Jeg har en samleutgivelse fra Aschehoug med tre verker av denne karen. Jeg har bare lest Drømmen og hjulet, men ønsker å lese de to andre også, henholdsvis Jonas og Den onde hyrde. Kanskje januar er måneden?

Per Olov Enquist
Enquist blei ikke lest i romjula slik som planen var, da var vi opptatte med å bygge lego, snørre, hoste og å være mette. Jeg trekker han med meg inn i 2017 og håper biografisirkelen til Ingalill kommer med et godt påskudd for Enquistlesing - i alle fall en eller annen gang i løpet av året.

Elisabeth Aasen
Kvinners spor i skrift - ei mektig og solid fagbok for alle litterære damer, deriblant Birthe og meg. Les og lik! Innlegg finner du her. Lesekryss til oss begge!

Jennifer Egan
Midt i julekaoset leste jeg Bølle på døra, og var storfornøyd med det. Det var et avbrekk jeg både trengte og likte. Innlegget er her, og Egans navn er behørig notert for framtida. Lesekryss!

Doris Lessing
Det blei sluttspurt på damene i 2016, og endelig kom jeg i mål med Doris Lessing også. Boka heter Bestemødrene og innlegget kom ut etter mye om og men. Et seigt lesekryss.

Bergsveinn Birgisson
Årets siste runde av biografisirkelen til Ingalill stod i Geirmund Heljarskinns tegn - i alle fall for min del. Den svarte vikingen er ei formidabel bok om et organisatorisk stortalent med hauger av teft, mot og vilje. Takk til mamma for super bokgave! Og enda et lesekryss er herved innkassert.

Sigrid Undset
Opprinnelig var planen å komme i gang med bøkene om Olav Audunssøn før jul, men det skjedde ikke. Jeg håper at januar blir en måned i Sigrid Undsets tegn, og ser fram til lesing av mektige middelalderverk sammen med Birthe.

Amalie Skram
I årets siste runde av Bokhyllelesing 2016 var temaet julebøker, og jeg leste Julehelg av Amalie Skram, ei bok som i grunnen hadde pent lite med jul å gjøre, annet enn i tittelen. Ei vemodig, sterk bok. Oppsummering og innlegg kommer.

Bokhyllelesing
Bokhyllelesing 2017 er fortsatt under planlegging, men vil snart foreligge i sin helhet i eget innlegg og med egen fane. Det jeg kan si foreløpig er at første kategori er å lese ei bok med omslag i en bestemt farge. Mer kommer snart!

Biografi
Jeg har ikke oversikt over biografisirkelen enda, men jeg regner med at det kommer. I alle tilfelle er jeg klar for å lese både det ene og det andre, om den ene og den andre, så lenge jeg har det i hyllene.

Sigmund Løvåsen
Jeg hadde tenkt til å lese Undset som første kvinne ut i det nye året, men handa tok fram Løvåsen i stedet. Og vips er jeg snart ferdig med en underlig liten roman, ei skrøne av et kriminalmysterium, eller omvendt, og jeg er både imponert og underholdt. Hvorfor skriver ikke denne mannen flere bøker?! 

Faglitteratur
I desember leste jeg Den svarte vikingen, en sjangersprengende biografi som greit kan tilhøre samlesekken sakprosa. Og ei slik bok av gangen holder, kjenner jeg. Men nå som Geirmund er ferdiglest, kan jeg så smått begynne å kikke rundt etter neste bok...

Ønsker dere alle et fantastisk leseår!