Sommerlesing, del II

Det er i alle fall ingen tvil om at sommeren er kommet! Badebassenget er på plass i hagen, vannkanna fylles og tømmes til stadighet, i drivhuset er tomatene klare, barna er hjemme og lukter solkrem og varm hud, det sykles og hoppes og plaskes og løpes og huskes og sklis og sparkesykles og ropes og skravles dagen lang, og vi spiser store mengder av spekeskinke, melon, bær og ikke minst is. Herlig! Og om alt klaffer, og alle små sover når de skal sove, får jeg et par lesetimer på kvelden. Da skal jeg blant anna ta for meg dette:

Homer

Odysseen blei ikke lest i juni heller, sjøl om leseforsettene var mange og gode, men jeg tar med meg boka inn i juli og ser hva som skjer.

Elsa Morante

Det samme som har skjedd med Homer har skjedd med Elsa Morante også - hun er fortsatt ulest. Jeg viderefører boka her også, og tar med meg Historien videre.

Simone de Beauvoir

Simone de Beauvoir er dronninga på leselista akkurat nå, med sitt omfattende, inspirerende og slagkraftige hovedverk Det annet kjønn. Etter et lite leseopphold er jeg nå klar for å gyve løs igjen, og forventer å komme igjennom denne filosofiske fagteksten i løpet av sommeren. Jeg leser boka sammen med Birthe.

Arthur Conan Doyle

Det blei rom for en kriminalroman i løpet av våren, med ingen ringere enn Sherlock Holmes i hovedrolla som detektiv og mesterhjerne. Omtale ligger her.

Arne Garborg

Mesterverket Fred er lest og omtalt, men jeg er fortsatt ikke på langt nær ferdig med boka. Dette er ei slik bok som trykker seg inn i leseren og henger ved lenge, og det med rette, for den er helt overlegen all moderne diktekunst, og står i ei unik stilling historisk sett også. Ære være Garborg som var modig nok og klok nok til å skrive denne boka! Anbefales så til de grader! 

Siri Hustvedt

Siri Hustvedt har skrevet ei lita og tilgjengelig bok om et stort tema, der hun kommer med viktige perspektiver på kvinnelige ekteskapelige erfaringer i romanen Sommeren uten menn. Ei klok sommerlesingsbok da den ikke bare er tant og fjas, men også formidler noe ektefølt og oppriktig, og der både hovedperson og leser går styrka ut av bokas slutt. Les mer her.

Solveig Aareskjold

Aareskjold ligger fortsatt på vent, men jeg ser så fram til å komme i gang med lesinga! Jeg lurer på hvilke perspektiver, tanker og lesinger hun byr på i forbindelse med boka med den kule tittelen Lesebok for jenter. 

Bergljot Hobæk Haff

Denne forfatteren begynner jeg å få sansen for! Nå har jeg lest Sigbrits bålferd, en roman som satt som ei kule. Den er godt komponert, flott skrevet, har et drivende språk, interessant handling og mange spennende personligheter. Jeg gleder meg til å skrive mer om boka!

Barne- og ungdomslitteratur

Alle her i huset leser nå om dagen, og av og til klarer hele familien å samles om ei bok eller lydbok. Da er det ekstra koselig! Les mer om hvilken lydbok vi har hørt her. 

Alfabetlesing

Denne leseutfordringa ligger dessverre litt brakk, helt fram til jeg har kommet igjennom åttehundresidersverket Det annet kjønn og endelig kan oppta Alfabetlesinga med Odysseen, Prosessen og Ramstasagaene. Det gleder jeg meg til! Om du også vil lese ut av ulesthyllene etter alfabetet, er det bare å kopiere opplegget.

Bokhyllelesing 2020

Jeg ligger bakpå her også, men har nå fått lest marsboka (temaet var korte titler - jeg valgte meg Fred), og har lagt fram neste bok, De fortapte spillemenn (i april var det forfattere som har mottatt Nordisk råds litteraturpris som var avgrensinga). Nå i juni og juli er det tjukke bøker som gjelder, og jeg håper jeg rekker å være med! Da skal jeg nemlig endelig lese De strålende, ei bok jeg har gleda meg til utrolig lenge. Hva skal du lese?

Med ønske om en fantastisk sommer til dere alle!

Sommeren uten menn

Bildekilde: Bokklubben

Helt ut av det blå kommer Mias ektemann gjennom tretti år og erklærer at han ønsker ei pause. Ei pause fra samliv og liv, fra Mia og alt som de har bygd opp og verna om sammen. Mia forstår ikke. Hun forsøker å forstå, men hun klarer ikke å fatte hva som har skjedd. Hva har hun gjort? Så finner hun ut at det ikke er henne, men Boris. Han har rett og slett forelska seg i ei anna kvinne, en ung kvinnelig kollega. Og nå ønsker han å være med henne. Mia får et mentalt sammenbrudd av slik grad at hun legges inn. Etter hvert som sorgen og raseriet kommer litt på avstand, får hun mulighet til å hente seg inn igjen, puste, bli seg sjøl. Men hvem er hun egentlig, uten ektemannen Boris og deres felles liv?

Det er sommer, og Mia skrives ut. Hun bestemmer seg for å reise hjem til hjembyen sin, der hun vokste opp og der den aldrende mora fortsatt bor. Og det er nå vi kommer inn i fortellinga. Mia leier seg et hus, får seg en sommerjobb som lærer på et lyrikkurs, og går i gang med å rette opp livet. Livet, hennes liv, som er blitt aldeles skakkjørt på grunn av en annens manglende evne til å holde snabelen på plass i underbuksa. Mia er både bitter, sint og trist, men også galgenhumoristisk, fandenivoldsk og herlig krass. Hun, som allerede har vært gal, kan ikke komme lenger ned. Og hun skal ikke la seg knekke. 

Mia holder seg opptatt, hun leser, skriver og underviser. Hun er lyriker av yrke, er stadig tenkende og reflekterende - litteratur, kultur, filosofi. Men hun vender hele tida tilbake til Boris. Boris, som hun fortsatt elsker, sjøl om hun ikke kan forstå. De hadde jo et helt liv sammen! Hvordan kan han forlate det, dem, felles bolig, felles barn? Når hun tenker seg om, er det jo hun som hele tida har jobba for forholdet og hjemmet. Hun har ofra seg, hun har handla og laga mat og vaska og oppdratt, mens han har vært viktigper og jobba og slengt skittentøy over hele huset og fått være i ro. Hvordan våger han å gå fra henne? Og hvordan kunne forholdet deres komme så skeivt ut?

Sommeren går sin gang, og Mia blir en del av hjembyen igjen. Hun er ofte i dialog med Boris på e-post, men han blir en stadig mindre del av hverdagen hennes. Hun har elever å tenke på, unge jenter som vil skrive dikt. Hun har mora si, som er gammel og bekymra, og hun har naboene, de to små barna, den unge mora, og den aggressive faren. Mias liv er fullverdig, komplett og meningsfylt, helt uten Boris. Men det betyr ikke at hun ikke savner han. Og heller ikke at hun ønsker å leve uten.

Sommeren uten menn (2011, oversatt til norsk ved Bodil Engen (f. 1950) samme år) av Siri Hustvedt (f. 1955) er en enkel og tilgjengelig roman om et viktig og alt for vanlig tema. Hustvedt språkliggjør kvinnelige erfaringer på en fin måte, hun nedvurderer ikke, hun snakker opp, sier: Dette er viktig! Jeg opplever at Mia framstår som troverdig og sannsynlig både emosjonelt, psykisk og fysisk. Hun setter ord på vanskelighetene ved et samlivsbrudd, skildrer følelsen av urettferdighet, og den intense opplevelsen av sjokk, raseri og sorg og den påfølgende identitetskrisa. Det at hun er lyriker og stadig siterer, resiterer eller tenker på litteratur, gir romanen en helhetlig overbygning den ikke kunne klart seg uten. For boka er nokså tynn, utviklinga er liten og forutsigbar og bortsett fra Mia og ett anna hederlig unntak er det øvrige persongalleriet helt uten interessante personer. 

Jeg brukte litt tid på å komme inn i romanen, og likte den ikke særlig godt ved begynnelsen. Den var litt springende - sikkert for å reflektere Mias sinnsstilstand - og jeg opplevde at den var svært dramatisk: Å bli innlagt etter et samlivsbrudd? At livet rakner fullstendig på grunn av en mann? Jeg blei sittende å grunne på dette, og lurte på hvordan jeg ville takla noe lignende sjøl. Ville jeg blitt sint? Absolutt. Sjokkert? Sikkert! Trist? Utrøstelig i en periode, vil jeg tro. Men gal? Midlertidig sprø? Helt ute av meg, ute av stand til å ta vare på meg sjøl og barna? Det punktet butter det på. Men jeg fant ut at jeg gikk med på premisset for å kunne lese videre.

Og Mia vokste med meg etter hvert som jeg leste. Jeg likte henne - jeg liker henne virkelig. Hun er sympatisk, nærværende, varm, empatisk, rasjonell og klok. Det er uforståelig at hun blir bedratt og forlatt. Like fullt veit jo alle at slikt skjer. Over sommeren lærer hun seg til å leve uten Boris. Hun blir kjent med seg sjøl igjen og hun opplever at hun kan stole på seg sjøl: Hun er ikke gal. Hun er Mia, med hele seg. Kvinne, lyriker, mor, datter og venn. Og det er nok. Slik ytrer romanen et viktig budskap til alle kvinner: Vi er ikke avhengige av en mann eller et ekteskap for å eksistere. Vi kan leve, identifisere oss, realisere oss, mestre, erfare, oppleve og være lykkelige på egen hånd, eller ved hjelp av de vi sjøl velger å ha i livet. Aksept fra andre, respekt og kjærlighet er viktig. Men egenaksept, sjølrespekt og egenkjærlighet er vesentlig.

Sommeren uten menn er ingen djup affære da alt ligger opp i dagen, og teksten krever svært lite av leseren. Men den kan kanskje være ei trøst for ei kvinne som står i eller nylig har gått igjennom et samlivsbrudd sjøl. For boka gir håp, og den åpne slutten gjør at leseren sjøl kan avgjøre hva det håpes på. Romanen vil være fin sommerlektyre for mange lesere, men er slettes ingen favoritt hos meg. Likevel er jeg glad boka fins, for jeg tror den kan nå ut til mange som i ei pressa stund trenger et slikt perspektiv på tilværelsen.

Bildekilde: Aschehoug

Til slutt en kritikk av Bokklubbens forside (se bilde over), som viser ei stupende, blond dame i gul badedrakt: Her går tankene fort mot gamle dagers pin-up-modeller, eller boksen med salte pastiller fra barndommen, noe som virkelig ikke tangerer innholdet. I tillegg stuper kvinna, hun foretar altså en nedadgående bevegelse. Hun smiler, men er helt flat i fjes og uttrykk. På den originale norske forsida, som er utgitt på Aschehoug (se bilde til venstre), ser vi ei mørkhåra kvinne i hvit kjole som kaster seg ut fra noe, hun hopper kanskje, hendene hennes er strukket over hodet, hun smiler av lykke, som om hun skal til å fly, hun er fri. Jeg skjemmes over redaksjonen i Bokklubben som har misforstått boka og Hustvedts prosjekt: Hustvedt legger aldri skjul på at Mia er feminist. Å skulle nedvurdere dette til "stupedama" er rett og slett pinlig.

Sommerlesing

Etter å ha lest mye, hyppig og variert over mange måneder, er jeg nå nede i en liten bølgedal. Det har rett og slett vært for travelt her den siste tida, og været har vært bra, så vi har hatt flere uteprosjekter gående, og jeg har jobba mer og farta en del, og da krymper lesetida inn. Sammen med bøker som det tar tid å lese, og som jeg må motivere meg for å ta fatt på, blir det derfor mindre plass til boka i alle ledd. Men det er helt greit, for lesinga, lesehumøret og leselysta svinger, slik livet forøvrig tar seg omveier, blir supertravelt, kullseiler, haster avsted og bråstopper, det også. Snart er jeg i sving igjen! Og inntil videre skal jeg sysle med disse titlene enda ei stund til.

Homer

Homer ligger på vent i hylla med Odysseen, et verk jeg ser fram til å lese, men kvier meg litt for å begynne på. Den tar tid, og krever fokus. Jeg avventer derfor til jeg ikke leser flere slike krevende titler på samme tid.

Elsa Morante

Morante har jeg ikke kommet i gang med, men kanskje sommeren er tida for ei tjukk bok? Det er i alle fall et lesemål...

Simone de Beauvoir

Sammen med Birthe leser jeg meg gjennom denne filosofiske klassikeren fra 1949. Det tar tid å lese ei såpass omfattende og grundig bok, men den er verdt all lesetida! Dette er enormt imponerende. Omtale av første del ligger her. Nå er vi godt i gang med andre del, og allerede kan boka absolutt anbefales videre. Jeg gleder meg til å fortsette lesinga!

Aasmund Olavsson Vinje

Diktsyklusen Storegut fra 1866 er lest, omtalt og kan trygt anbefales videre. Episke dikt er en arkaisk sjanger som ofte glemmes helt bort. Men det er jo så mye å hente i slike verk! Og det burde fortsatt skrives episke dikt! De gir sterke leseropplevelser. Men det er kanskje litt vanskelig å finne fram til disse bøkene, de blir knapt formidla eller løfta fram. Så jeg prøver meg på en readalike, som det så pent heter: Om du liker Haugtussa av Arne Garborg, vil du også sette pris på denne. Løp og lån!

Linn Ullmann

Innimellom kommer det snikebøker. Det er bøker som sniker seg fram i lesekøen sjøl om de egentlig bør og skal vente. Noen ganger skjer det så stille og subtilt at jeg nesten tror boka har lagt seg i veska mi helt sjøl. Men som oftest kan jeg jo huske at det var mine egne hender som pelte den ned fra ulesthylla. I vår var Et velsignet barn av Linn Ullmann ei slik snikebok. Og omtalen ligger her.

Arthur Conan Doyle

Tenk å være hjernen bak et geni som den eminente detektiven Sherlock Holmes! Det er mer imponerende enn sjølve figuren, syns jeg. Likevel er og blir Holmes også ganske stilig, sjøl om krim ikke er min favorittsjanger. Denne gangen har jeg lest romanen De fires tegn. Omtale kommer.

Arne Garborg

Garborg er en forfatter jeg har stor sans for. Jærbumann, målmann, intellektuell og vidsynt! Men også en grinebiter, en grubler og en skeptiker, blir det sagt. Nå leser jeg om Enok Hove i romanen Fred, og syns jeg ser mye av både far og sønn Garborg. Men særlig mye fred er det ennå ikke. Jeg ser fram til å lese videre.

Siri Hustvedt

Så kom det altså ei sånn rampete snikebok igjen, Sommeren uten menn denne gangen. Men for ei som er i ferd med å gå inn i ekteskapet framfor ut, er dette kanskje ikke helt innertier? Likevel har romanen på sett og vis vokst med meg i løpet av lesetida, og nå, som jeg bare har litt igjen, liker jeg den ganske godt. Innlegg kommer etter hvert.

Solveig Aareskjold

Jeg har stor sans for Solveig Aareskjolds essay, og har lyst til å hente henne fram i sommer, denne gangen med verket Lesebok for jenter. Frå Homer til The Hunger Games. Jeg gleder meg!

Bergljot Hobæk Haff

Som tidligere nevnt hender det at det kommer noen pakker fra Bokklubben susende ned i postkassa. Noen ganger på slump, andre ganger med vilje. Sigbrits bålferd kom med vilje. Og jeg klarer nesten ikke vente med å lese den!

Barne- og ungdomslitteratur

Sommerles er i gang igjen og det leses som aldri før her i heimen! Eldste klarer seg sjøl - jeg må bare sørge for jevn tilgang til nye bibliotekbøker for å holde flyten - så i månedene som kommer må jeg lese mye for de minste; alt fra pekebøker til småbarnsbøker og Mummitrollet og Emil. Innlegg blir det nok ikke, men jeg har i alle fall skrevet litt om barnebøker her og ungdomsbøker her. Håper du sommerleser, du også!

Alfabetlesing

Det står fortsatt bom stille her. Men målet er å komme i gang igjen så fort som mulig og deretter ta igjen det forsømte. Om jeg bare får begynt med Odysseen, som er neste tittel ut, er mye gjort! Deretter følger Prosessen og Ramstasagaene. Det blir ypperlig ferielektyre! Om du også vil lese ut av ulesthyllene etter alfabetet, er det bare å kopiere opplegget.

Bokhyllelesing 2020

Etterslepet lenge leve! Det annet kjønn har virkelig satt kjepper i lesehjula mine. Men det er helt greit, for noen bøker skal og må ta tid, ellers får en ikke lest dem ordentlig. Så fort jeg har mulighet, vender jeg nesa mot bokhyllebøkene igjen - Fred først (mars, korte titler), så De fortapte spillemenn (april, forfattere som har mottatt Nordisk råds litteraturpris), deretter muligens Idioten (mai, bøker som opprinnelig er skrevet på russisk). I juni og juli skal vi lese tjukke bøker vi lenge har utsatt å lese, og der har jeg veldig mange kandidater! Hva med deg, hva skal du lese i sommer? 

Håper årets sommerlesing blir fantastisk for alle sammen!

Vårlesing, del III

Vi våkner opp til 01. mai - og der er det snø, gitt! Det var en strek i regninga. Men heldigvis lar vi oss ikke stoppe av litt hvitt på bakken, og dagen fyker videre med måltider, arbeid, lesetid, ridning, hviletid, uteleik, tv-tid og kvelds. Og ett eller annet sted, midt i mellom lesinga og rideturen, tror jeg, så forsvinner det hvite dekket. Og bjørka er lysegrønn og frisk, og gresset grønnes, det er knopper på syrinen og det kvitrer og klukker borte i skogholtet, i gatene klasker det lett av nye joggesko, det gnisser i tynne jakker, knirker i trampoliner, det suser i sykkeldekk og smeller fra hoppetau. Snø eller ei: Våren er kommet.

Homer

Ett av mange leseprosjekter er å komme igjennom de homeriske verker og andre antikke klassikere. Jeg leste Iliaden tidligere i vinter, og Odysseen ligger fortsatt klar. Kanskje den blir lest i mai?

Elsa Morante

Ei anna bok som også har vært på vent ei stund, er Historien av Elsa Morante. Den får bli med videre inn i våren, og plutselig blir den lest. Håper jeg!

Bjørn Godøy

Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske er lest, likt og omtalt! Og omtalen ligger her. Dette var kort og godt ei engasjerende, spennende og fæl fagbok som jeg håper mange leser.

Ida Simons

I måneden som har gått har jeg skrevet om Timen før midnatt også, ei bok jeg dessverre ikke hadde så mye til overs for. Den ga meg veldig lite, var lett og ganske uinteressant, og blir nok fort glemt. Innlegg finner du her.

Valmiki

Jeg har veldig mye forskjellig i bokhyllene mine, derimot store deler av Bokklubbens nedlagte serie Verdensbiblioteket. Sjølsagt kutta de ut produksjonen før jeg hadde skaffa meg alle bøkene, noe som er tungt å bære for en serieidiot. Men noen skatter har jeg skaffa meg, deriblant Ramayana, som jeg nå også har lest. Det er utrolig spennende å lese disse gamle eposene, som er noe av det første menneskeheten har skriftfesta. Kan de si oss noe, lære oss noe, flere tusen år etterpå? Absolutt! Les mer her.

Jeffrey Eugenides

Kultromanen The Virgin Suicides, på norsk Jomfrudød, var faktisk ei bok jeg så fram til å lese. Men den blei ikke akkurat den leseropplevelsen jeg forventa. Hvorfor ikke? Det kan du finne ut her.

Simone de Beauvoir

Årets mest imponerende (og overraskende) opptur så langt er fagboka Det annet kjønn av Simone de Beauvoir. Jeg koser meg noe helt enormt! Forfatteren har stålkontroll på sitt eget, nøye utvalgte og strukturerte materiale, er uhyre profesjonell, reflektert, skarp, klok, har en effektiv penn og et ryddig sinn, og lesinga er rett og slett ei glede. Jeg og Birthe har lest oss igjennom første bok, og nå står andre bok for tur. Jeg gleder meg!

Øystein Runde

Den hardtslående herremannen Olav Sleggja gjorde suksess her hos meg, med olme blikk, krasse kommentarer, svart humor og grim skjebne. Øystein Runde har gjort en solid innsats med å fange sagalitteraturens vesen i tegneserieformat. Anbefales! 

Aasmund Olavsson Vinje

Ett av Vinjes viktigste verker er diktsyklusen Storegut fra 1866. Og dette verket har faktisk overraskende mye til felles med Soga om Olav Sleggja! Årstalla er ulike, og hendelsene tar til på forskjellige steder, men i fokus står sterke menn og deres fiender. Og det er sjølsagt mye som skjer når Olav Olavsson Edland, faren hans, som også heter Olav, og Olav Sleggja taler konger og storfolk midt i mot. Omtale kommer.

Linn Ullmann

I april leste jeg også min andre bok av Linn Ullmann, en forfatter jeg gradvis begynner å få sansen for. Boka jeg leste denne gangen var Et velsignet barn, og etter en litt rotete start, var resten av romanen velkomponert og fin. Innlegg kommer.

Arthur Conan Doyle

Jeg er verken en krimentusiast eller en påskekrimtilhenger, men et par ganger i året leser jeg ei krimbok allikevel. Men da holder jeg meg som regel til klassikerne. Og i år blei det sånn at jeg leste De fires tegn ei uke etter påske - altså ei fortelling om selveste Sherlock Holmes. Omtale kommer etter hvert.

Arne Garborg

Det skulle bli den aller siste dagen av april før jeg kom i gang med marsboka i Bokhyllelesing 2020. Men sånn er det når en har tre små og prioriterer å lese et standardverk i moderne filosofi! Uansett har jeg kommet godt inn i historia nå, og ser fram til å lese videre om Enok Hove.

Siri Hustvedt

På leselista for mai står plutselig Siri Hustvedt også. Romanen Sommeren uten menn var hovedbok i Bokklubben en gang i fjor, og når en ikke følger med og avbestiller i tide, får en diverse bokpakker sendt hjem. Blant anna denne, altså. Jeg liker i alle fall ikke omslaget, men innholdet kan jo fenge?

Barne- og ungdomslitteratur

Jeg fortsetter med å lese en del, både for barna og for min egen del, blant anna Anton og andre flokkdyr, Det du ikke vet om Vilde, Snøsøsteren, Det runde problemet, Hvem vil komme i bursdagen min?, bøkene om Johannes Jensen, Margrete 1. og så videre. Om det blir omtaler av alt sammen, er jeg ikke sikker på, men det leses! Første samleinnlegg er her. 

Alfabetlesing

Her har det stått bom stille i måneden som har gått, igjen på grunn av Det annet kjønn. I kombinasjon med ei slik tett fagbok, er det greit med noe lettere. Men Odysseen er første bok ut når jeg er i mål med de Beauvoir, og deretter følger Prosessen og trolig Ramstasagaene. Jeg gleder meg! Om du også vil lese ut av ulesthyllene etter alfabetet, er det bare å kopiere opplegget.

Bokhyllelesing 2020

Det er etterslep på alle bauger og kanter her hos meg i disse dager! Og det hjelper pent lite å ha hjemmekontor i tillegg, for å si det sånn. Uansett - i januar leste vi grønne bøker, i februar leste vi gamle bøker, i mars leste vi bøker med korte titler, i april skulle vi fokusere på bøker skrevet av forfattere som har mottatt Nordisk råds litteraturpris og nå i mai skal vi lese bøker som egentlig er skrevet på russisk. Det er bare å hive seg rundt!

Jeg ønsker dere en nydelig maimåned!

Vinterlesing, del III

Tenk at det allerede er første februar! Vinteren kom seint i år, og har ikke vart lenge. Nå er den altså snart over, i alle fall om en har forventninger om at også naturen følger syklusen vi mennesker har laga. Men det bør en jo ikke ha. Her har det vært fullt fokus på jobbing med masteroppgava hele januar, noe som har vært veldig fint. Nå ligger jeg greit an i forhold til planen. Mer overraskende er det at jeg også har fått lest en del skjønnlitteratur. Faktisk har jeg innfridd nesten alle de lesemåla jeg hadde satt meg opp, og det er ikke så ille. Nå håper jeg februar, kort som den er, blir like bra. Under følger en oppsummering av januar og mål for februar.

Ragnhild Jølsen

Denne dama må snart tas fram for alvor, for jeg skal være ferdig med hennes samla verker i løpet av mars måned, til det som er tredje runde av Bokhyllelesing 2015. Jeg gleder meg egentlig til å tre inn i universet hennes igjen, for nå er det lenge sida, men det som trekker ned er at jeg ikke er helt i stemning for noveller og historier. Men det kommer seg nok.

Sturlason & Henriksen

Jeg er fortsatt god venn med disse to også, sjøl om det akkurat nå går litt trått med lesinga. Jeg skriver så det spruter på masteroppgava, og så lenge det er sånn, er jeg lykkelig! Jeg får ta igjen resten etterpå, ved behov, så forfatterne forlater nok ikke leselista med det første. En nær slektning av disse to er forresten sagaen Den legendariske Olavssaga, oversatt av Kåre Flokenes, som jeg også har lest denne måneden.

Siri Hustvedt

Kryss for lesing kom på plass helt i starten av januar! Og da var jeg helt ærlig litt lei av det amerikanske, så en vending mot Ibsen passa helt perfekt. Jeg leste boka sammen med Silje, og innlegget mitt finner du her.

Henrik Ibsen

Her har jeg et pågående lydbokprosjekt, sånn at jeg skal komme meg fram og tilbake over heia i bil uten å falle i søvn i skumringa, og sånn at jeg faktisk ser litt fram til å reise (Ibsen er med andre ord en lokkebiff av de sjeldne - noen av verdens beste skuespill på høyttaleren OG aleinetid i bilen! Ikke verst). I januar har jeg vært igjennom Catilina og Terje Vigen. Men ett spørsmål grubler jeg fælt på: Får en egentlig lesekryss for lydbøker?

Henrik Ibsen, igjen

I tilfelle du lurer: jeg er ikke dement, og du har ikke lest feil. Henrik Ibsen dukker opp to ganger på rad nå, av den enkle grunn at han er min mann til Ingalills biografilesesirkel hvor temaet er herrer med bart. Ibsen hadde både bart og skjegg, så jeg regner det som innafor, og gleder meg veldig til å lære mer om en av verdens fremste dramatikere. Hans Heiberg er forresten forfatter av den biografien jeg har valgt meg, som jeg har hatt på lur i bokhylla i snart ti år.

Per Olov Enquist

I skrivende stund er jeg halvveis i romanen Magnetisørens femte vinter fra 1964, ei bok som ikke kom på norsk før i 2011. Jeg kom over den i ei restekasse i juni 2011, der et usedvanlig digert bokhandelmehe hadde plassert den til den nette sum av tjue kroner eller noe sånt. Jeg sa sjølsagt ingenting, men vedkommende burde hatt sparken og vel så det. Behandle nye bøker slik! Behandle Enquist slik!

John Meade Falkner

Men det er ikke bare Ibsen som går i cd-spilleren i bilen. Her en dag hadde jeg det så travelt at jeg ikke rakk å velge hvilket Ibsenstykke jeg ville høre på, jeg grafsa bare med meg det som lå øverst i bunken. Den blei ei lydbok ved navn Moonfleet - Diamantens forbannelse, basert på ei bok av den for meg helt ukjente forfatteren John Meade Falkner. Ikke Ibsen, med andre ord. Omtale kommer.

Jane Austen

Månedens 1001-bok hos Line var Overtalelse, men da jeg har lest denne to ganger, bytta jeg den ut med uleste Emma. Det var en riktig fornøyelig affære, og jeg koste meg veldig. Og dessuten vanker det både 1001-kryss og lesekryss for romanen. Hipp, hipp! Les mer her.

Chrétien de Troyes

Denne forfatteren er det kanskje ikke så mange som kjenner til, med mindre de har studert litteraturhistorie eller lignende. Men han er faktisk en av Frankrikes viktigste forfattere. I årets første bokhyllelesing skulle vi lese bøker med grønt omslag. Jeg valgte meg den helt grønne ridderromanen Erec og Enide, og var godt fornøyd med det.

Selma Lagerlöf

Denne underbara svenske dama skal leses igjen, og jeg gleder meg! Anledninga er egentlig at hun har månedens bok i lesesirkel 1001 bøker, men da jeg har lest om Gösta Berling tidligere, skal jeg nå lese om familien Löwensköld. Löwenskölds ring er den første boka i en trilogi, og jeg har alle bøkene liggede klare. Men jeg er en smule usikker på hvor mye jeg rekker på grunn av masterarbeidet. Derfor er målet kun å lese første bind, alt anna blir en bonus. Forøvrig er det ikke noe 1001-kryss å hente her, men jeg får da et lesekryss eller tre. Og det er godt nok for meg!

Euripides

Andre runde i Bokhyllelesing 2015 går ut på å lese et skuespill fra antikken. Medeia er mitt valg, og jeg ser fram til å gyve løs like etter at Ibsenbiografien er ferdiglest. Startskuddet går 16. februar, men du kan gjerne begynne tidligere, om du vil. Og du kan melde deg på under, dersom du også har lyst til å bli med.

Tarjei Vesaas

Nå har jeg plutselig nådd et punkt hvor det rett og slett er nok. All denne skravlinga om Vesaas og bruken av Isslottet i pensum- og undervisningssammenheng gjør at jeg bare må lese boka før jeg har fått levert ut hele greia i en fragmentert, fillete pdf-versjon. Dessuten forestiller jeg meg at boka må leses når det er vinter, så det er bare å komme i gang. Her smelter snøen fortere enn den kom.

Og har jeg ledige stunder innimellom dette og masteroppgavearbeidet, kan jeg alltids hive meg over Ragnhild Jølsen. Eller så er det også mye annet rart på lur i hyllene, som plutselig blir med i veska eller i sekken. Dere kjenner vel til dem, alle sammen, disse bittesmå, stille snikebøkene som har det med å kullseile ethvert lesemål. Vi får vokte oss vel. God les!

Når du ser meg

Bildekilde: Bokelskere

Min første bok av den norskamerikanske forfatteren Siri Hustvedt (f. 1955) blei Når du ser meg fra 2008, som jeg har hatt i hylla sia 2010. Jeg har lest boka sammen med Silje, som i lengre tid har hatt et kronologisk Hustvedtprosjekt gående. Jeg er redd det blant anna er mangelen på dette, på kontekst, som gjør at jeg ikke er like begeistra for forfatter og bok som Silje og en rekke anmeldere.

Hustvedt debuterte som romanforfatter i 1992, og er kjent for å utgi bøker med et visst intellektuelt tilsnitt. Produksjonen hennes er foreløpig ikke så omfattende (sju romaner samt noe annet), fordi hun bruker god tid på prosjektene sine. Det kan gjerne gå flere år i mellom hver utgivelse. Det er blant annet fordi grundige bakgrunnsundersøkelser spiller en stor rolle i flere av verkene hennes, og slik er det også i denne romanen. Hustvedts innstilling til ulike fagområder som hun benytter i bøkene sine minner om Ian McEwans. Og det er alltid sympatisk med forfattere som skriver med stor seriøsitet og innlevelse, og som tar seg tid til å lære noe de ikke kan i forkant av prosjektet. Samtidig vitner det også om et visst kontrollbehov som kan gjøre teksten ufri. I Hustvedts tilfelle er det denne gangen psykiatrien som fagfelt som har vært gjenstand for hennes undersøkelser, med ulike undertemaer som drømmetydning, diagnostisering, terapi, psykoanalyse med mer.

Og det er sjølsagt fordi hovedpersonen hennes, norskamerikaneren Erik Davidsen, så vidt jeg veit den første mannlige hovedpersonen til Hustvedt, er psykiater. Når vi møter Erik, som er en skilt, barnløs mann i førtiåra, for første gang, er vi i nåtida. Han ser så tilbake, i førsteperson preteritum på det den eldre søstera Inga kalte "hemmelighetenes år". Hva disse hemmelighetene består i, får vi gradvis og sakte nyss i. Det hele begynner med at faren Lars Davidsen dør. Han er gammel, sliten og institusjonalisert mot slutten. Når de to søsknene så hjelper mora Marit med å gå igjennom papirene hans i etterkant, finner de et brev. Det er datert 27. juni 1937 og lyder slik: "Kjære Lars, jeg vet at du aldri kommer til å si et ord om det som skjedde. Det sverget vi på BIBELEN. Det kan ikke gjøre noe nå som hun er i himmelen, eller for dem her på jord. Jeg stoler på løftet ditt. Lisa."

Svært langsomt starter Erik og Inga sitt prosjekt: Å finne ut hvem denne Lisa var, hvilken hendelse hun hinter til og hva det har å gjøre med faren deres. På veien, i møte med andre mennesker, under lesinga av farens dagboknotater og gjennom å stå i sorgen etter å ha mista en forelder, finner de også ut mye om seg sjøl og sin egen bakgrunn. Et interessant grep her fra Hustvedts side, er at hun faktisk bruker sin egen fars dagboknotater i disse passasjene. Når en er klar over det, gir det disse sitatene mer tyngde. 

Med en slik åpning på en roman kan ei historie gå i svært mange retninger. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hvilke hemmeligheter som kan avdekkes og hvilke konsekvenser disse vil få for nåtidsmenneskene. Men heldigvis går ikke Hustvedt i alle klisjéfellene som er så vanlige i kioskromanene. I Når du ser meg går det hele også såpass langsomt at det ikke er særlig spennende å være med på nøstinga. Slik det er presentert, framstår fortida bare som én del av livet til Erik. Og det oppleves som en sann framstilling. Innimellom dryppene av fortid får vi nemlig lange passasjer av nåtid, og sjøl om disse passasjene ikke er direkte uinteressante, er det noe ved dem som jeg ikke liker. Etter mye att og fram har jeg falt ned på at det hovedsaklig skyldes to ting: hovedpersonen sjøl og synsvinkelen. Dette vil jeg komme tilbake til under. 

Tematisk sett er boka på en måte nokså enhetlig. Originaltittelen er The Sorrows of an American, og Hustvedt tangerer utrolig mye ved den amerikanske livsstilen og amerikansk identitet som knyttes opp mot sorg og harde tider. Hun nevner for eksempel de harde vintrene for immigrantene i Minnesota, depresjonen på trettitallet, soldatenes sår fra andre verdenskrig, psykiske ettervirkninger av krig, terror og invasjon, innvandrernes opplevelse av rasisme, homofiles opplevelse av diskriminering, 11. september og mye mer. Så legger hun til mer allmennmenneskelige sorgerfaringer, som tapet av en ektefelle i skilsmisse og gjennom sjukdom og død, tapet av en pasient, tapet av en forelder som voksen og som ung, møter med andres sorg og det å stå i en sorgprosess sjøl. Det blir mye sorg, og når det faktisk er slik at bortimot hver eneste karakter i boka har en sterk sorgerfaring som de har hengt seg opp i, blir det for mye. Det er ikke egentlig fullstendig utroverdig, men svært ensidig.

Samtidig som tematikken er enhetlig, er den også sprikende. Hustvedt nøyer seg ikke med å skrive om sorgerfaringene, men også om hvordan vi bearbeider dem på ulikt vis. Og her gaper hun over for mye. I en førstepersonsroman blir det fort bare rot når vi får vite om og må forholde oss til ikke bare Erik, Inga og Marits sorg over Lars' bortgang, men også Sonias tap av faren Max, Mirandas tap av en onkel, Eggys takling av en fraværende far, Jeffs foreldre som dør i en bilulykke, Burtons døende mor og Edies problemer. Alt dette trykker seg på i samme monotone fortellerstemme og med samme, hakkete språk, sjøl om Erik er ensom og ulykkelig forelska i Miranda, Inga avreagerer seksuelt, Marit drar hjem til Norge, Sonia har mareritt, Miranda tegner, Eggy forsøker å binde ting sammen på en femårings konkrete måte, Jeff tar bilder, Burton snakker og Edie misbruker ymse stoffer. Det virker som om forfatteren insisterer på at gjenstanden for vår sorg må erstattes med noe, noe jeg ikke helt veit om jeg er enig i. Da blir nemlig sorgerfaringa og sorgmestringa så lik, som om vi mennesker hele tida fulgte samme kakeoppskrift, men bare bytta ut fyll og pynt.

Nært alt dette som har med sorg å gjøre, ligger identitet. Det er en ikkespråklig erfaring fra Eriks side, men den er der likevel, hvordan nære tap, mangel på nærhet og det å stå i sorg gjør noe med en, med hvem en er. I tillegg tematiseres utdannings- og yrkesvalg, etnisk bakgrunn, intellektuelle forutsetninger, håpløse forelskelser, fortielser, framstillinger, forvrengninger, kunst, svette, forfølgelser og frykt. Umulig å komme utenom er også hva vi mennesker er for hverandre i ulike faser av livet - for eksempel at en ser sine foreldre på ulik måte som barn og som voksen, og at Lars Davidsen endres i Eriks øyne under lesinga av førstenevntes memoarer. Mange sanne erfaringer, med andre ord, men summen av dem i samme bok gir en overmett, overstappa følelse. Og dessverre: når så mye sneies innom, blir det fort bare overflate.

Bokas styrke er uten tvil forfatterens alvorlige og oppriktige behandling av temaene, og hennes konsekvens når det kommer til hovedpersonen. Det at psykiateren Erik tenker fag, leser fag, skriver, analyserer, tolker, er seg bevisst egne psykiske mønstre, har pasienter, husker pasienter, er på sjukehuset, har angst, sørger, drømmer, lar seg påvirke og berøre og reflekterer over disse prosessene, gir stor troverdighet. Det er svært viktig i ei bok som denne og et eksempel til etterfølgelse for mange norske forfattere (ja, her hinter jeg for eksempel til deg, Hanne Ørstavik). Likevel skaper denne sterke faglige bindinga en følelse av ufrihet, en fare jeg påpekte innledningsvis. Erik virker så enspora og hemma av sitt yrke at det er vanskelig å tro på det.

Så over til det som er mindre bra med forfatterens karakterisering av hovedpersonen: Jeg skjønner at en enslig mann i førtiåra har seksuelle fantasier om både naboen og pasienten sin, men dette trenger ikke jeg å lese om. Særlig ikke når det blir framstilt akkurat slik og når det repeteres. Jeg slipper å lese om hva fyren gjør når han er på do, og da synes jeg at jeg skal slippe å lese om det han gjør aleine under dyna også. Det er overintimt og slitsomt, i tillegg til at Hustvedt her går i ei vanlig forfatterfelle. For meg virker det som om mange kvinnelige forfattere, som skriver om en mannlig hovedperson, lett "overseksualiserer" vedkommende. Som om ikke menn også kan ha et helt avslappa forhold til seksualitet?

Videre synes jeg det er underlig at denne Erik er så bevisst på moter, klær, klessnitt, sminke og lignende. Nesten alltid når det kommer en ny person inn i rommet, må vedkommende skildres ut ifra klærne. Dette er som kjent tradisjonelt sett et mer kvinnedominert felt, og jeg synes det er rart at Erik skal registrere slikt. Hvor har han forutsetningene fra? Altså, det er forskjell på å se at noen har på seg en blomstrete kjole og at en annen har en kjole i det stoffet og det snittet som sitter stramt både her og der og framhever den attributten og gjemmer den, og at det hele er matcha med sveis og leppestift. At Erik studerte tysk nevnes kun én gang og tas aldri opp og brukes effektivt i boka. Hvorfor ikke? Et språk han kan, burde han da kunne anvende? Mer på hjemmebane er Hustvedt når hun lar Erik glane på kløfta eller leggene til Miranda. Men hun kunne latt det være med det, og ikke latt fyren fantasere videre.

Også søstera Inga karakteriseres på en noe underlig måte. Hun er litt for åpen for min smak, men det er kanskje jeg som er en smule snerpete. Jeg synes for eksempel det er greit at nære familiemedlemmer ikke veit så mye om hva slags sengegymnastikk jeg praktiserer. Inga snakker flere ganger med Erik, ikke bare om med hvem hun er sammen med, men også om hvordan det får henne til å føle seg og hva som er godt. Det får meg til å lure på om ingenting er privat lenger. Avsnitta er rett og slett ubehagelige, som om jeg som leser sneik rundt i Ingas privatliv, sjøl om hun faktisk forteller frivillig. Inga er dessuten ikke bokas hovedperson, og slikt burde da kanskje ikke inkluderes i det hele tatt, og hvis en absolutt skal ha det med, kan det presenteres annerledes. Om disse søsknene har et unormalt tett forhold kunne det også blitt skildra på en annen måte, og ikke slik at en trekker begges integritet i tvil, for det gagner ikke historia.

Ingas datter Sonia er en annen person som skildres på en for meg ganske fremmed måte. Hun har opplevd å miste faren, å se skrekkelige ting skje den 11. september og så å miste morfaren på fem år. Deretter kommer en rekke hendelser som ikke skal røpes her. At tenåringen Sonia tillitsfullt klemmer på onkel Erik, sier hun er så glad i han, møter han aleine til middag, at han betrakter kroppen hennes og lignende, blir bare feil for meg. Og bortsett fra dette er hun bare en skygge i teksten. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva Hustvedt har tenkt her.   

Jeg blei dessverre skuffa over det språklige nivået i boka også. Jeg hadde kanskje litt høye forventninger, men opplever likevel at dette rett og slett ikke er godt nok til nivået boka er forespeila å være på. Det er så mye som er omtrentlig. Om det er Hustvedt eller oversetter Bodil Engen (f. 1950) som trøbler og knøvler med rytmen og velger feil preposisjoner, vites ikke. Omstendelige setninger nesten uten innhold og synsvinkelproblematikk kan derimot bare settes på Hustvedt. Jeg-personen Erik kan for eksempel tenke noe som dette her: "Jeg ser på asfalten som ruller under bilen." Denne setninga er umulig på to måter. Vi kan faktisk ikke se asfalten som til enhver tid er under bilen når vi kjører, vi ser den før den kommer under bilen, og eventuelt etterpå, hvis vi følger med i ett eller flere speil. Og med mindre de har en spesiell type asfalt i USA, så ruller den faktisk ikke. Jeg skjønner sjølsagt hva forfatteren mener at Erik skal uttrykke, men blir irritert over at hun ikke har tatt seg tid til å formulere det annerledes.

Videre tenker han også at han "kjente vinden fra sidevinduet blåse forbi øret". Her er vi i en bil, og de fleste som har kjørt bil (eller hatt fysikk på skolen) veit at et åpent vindu, forutsatt at vi kjører i fart, sitter korrekt i et av bilsetene og har ansiktet framover, ikke blåser forbi øret, men snarere over ansiktet samtidig som støyen naturligvis glir inn i øret og skaper en følelse av eller en faktisk tilstand av vind i øret. Forbi går vinden i alle tilfelle ikke. Erik tenker også i en passasje om Eggy at han "ikke kunne se ansiktet hennes, men øynene var konsentrerte". Sist jeg sjekka var øya faktisk plassert i ansiktet, så denne setninga burde naturligvis vært luka ut. Men nå er jeg visst surmaga og bister igjen, petimeterkritisk og det som verre er. De fleste lesere henger seg nok ikke opp i slikt, og det ville ikke jeg gjort heller, om alt det andre hadde vært på stell. Da hadde dette nemlig bare vært uviktige detaljer i en ellers fin helhet. Nå blir det irritasjonsmomenter i et prosjekt som allerede er på gyngende grunn.  

De siste sidene i boka er bare ei oppsummering av den historia vi akkurat har lest. Den er fin på sin måte, som ei utrolig kompakt novelle helt uten novellas virkemidler, men også ganske meningsløs. Vi får nemlig ikke noe nytt her, og boka avsluttes derfor i nesten akkurat samme stillstand som den begynner i. Det virker som om hovedpersonen tross alt er den samme, han har "bare" klart å forsone seg med farens død. Men så var alt ved det vante igjen. Og det er vel ikke det Hustvedt egentlig skildrer underveis? Det får meg til å spørre om hva forfatteren vil med dette prosjektet, denne boka, hva hun vil vise oss, fortelle oss? Jeg skjønner naturligvis det åpenbare, men under overflata, da? Eller fins det ikke noe der, sjøl for beleste psykiatere og intellektuelle forfattere?

Vinterlesing, del II

Lite visste jeg at det skulle være plussgrader og solskinn i januar, for da hadde jeg kanskje ikke satt opp så mange titler på leselista for januar seint i desember, da det faktisk var noen dager med mellom ti og femten minusgrader og som alle vintervante nordmenn, trodde jeg det kom til å holde seg. Den gang ei, mildværet er tilbake og vi kan være ute omtrent hele tida uten å kjenne at det er vinter. Mesteparten av snøen er til og med borte, og noen litt ivrige fugler kvitrer lurt inni hekken til naboen. Og med det går lystlesinga rett åt skogen - for hvem kan være inne i slikt vær? Men leselister er og blir leselister. I alle fall om en også legger til ambisjoner og et par tvangsmessige lesetanker. Så her kommer ei oversikt over hvordan det gikk med den siste lesemåneden i 2014, og hva som er planlagt for den første måneden i 2015.

Ragnhild Jølsen

...skal leses i vinter, og sånn er det med den saken. Om ikke før, så skal hun i alle fall til pers i tredje runde av bokhyllelesinga, som går av stabelen i slutten av mars og begynnelsen av april. Men fordi hun er en smule omfattende, må jeg nok belage meg på å begynne lesinga allerede i starten av februar. Hvis det er mulig, da. Les mer om bokhyllelesinga her.

Sturlason & Henriksen

Jeg kommer fortsatt til å holde på med disse to ei stund, muligens til uti mai en gang, da masteroppgava etter planen skal være levert og vel så det. Etter det blir det bare for kosens skyld, men kjenner jeg meg sjøl rett, havner bøkene i hylla så fort oppgava er ferdig. Da trenger jeg ei pause fra all middelalderlitteratur. Inntil videre er det bare å holde ut, og kose seg!

Siri Hustvedt

Min første Hustvedtbok blir faktisk lest akkurat nå, sammen med Silje. Jeg håper å komme i mål med lesinga i løpet av noen dager, slik at jeg kan skrive et innlegg nå i helga, men det er mulig det blir noen små forsinkelser på grunn av studiene. Uansett dukker nok forfatteren og boka Når du ser meg opp her på bloggen i løpet av nærmeste framtid, og jeg kommer til å innkassere mitt første lesekryss for 2015.

Cora Sandel

Siste bok i trilogien om Alberte blei lest i romjula sammen med Birthe. Det var vemodig å avslutte bokserien, men samtidig litt styrkende. For uansett hvor mye som gikk Alberte i mot i løpet av de tre bindene, så fant hun løsninger. Sterk og tøff dame! Trilogien består av Alberte og Jakob, Alberte og friheten og Bare Alberte. Anbefales til alle. Lesekryss!

Salman Rushdie

Denne karen utgikk så totalt i desember, uten at jeg har det minste dårlig samvittighet for det. Jula har vært fylt med sjukdom og arbeid, og da må en lese det en har lyst til når en først har tid og mulighet, synes jeg. Alberte trakk det lengste strået, mens Midnattsbarn blei satt tilbake i hylla i påvente av bedre tider.

Toni Morrison

Men denne dama fikk jeg endelig lest, mange år etter at jeg gikk til anskaffelse av boka. 1001-bok var det også, så det blei dobbelt lesekryss på meg for den prisvinnende romanen Elskede. Sjøl om leseropplevelsen var sterk, vil jeg nok ikke lese mer av Morrison med det første. Den afroamerikanske historia er kanskje litt langt unna meg, som er veldig forankra i en nordisk (og eventuelt norrøn) virkelighet.

Knut Hamsun

Månedens mest langdryge bok var Mysterier av Knut Hamsun, som blei lest i forbindelse med siste runde i Bjørgs leseutfordring for 2014. Det varte og det rakk før jeg kom i mål med romanen, som er på like over tre hundre sider og sånn sett burde være overkommelig. Men etter å ha grubla lenge, har jeg nå kommet fram til at det kanskje var grunnholdninga og grunnstemninga i boka som gjorde at det hele virka så fremmed. Likevel var det et solid og godt portrett av en ung mann. Og lesekryss blei det.

Henrik Ibsen

Ved forrige oppsummering hadde jeg bare hørt Radioteatrets versjon av, men ikke skrevet om Hærmennene på Helgeland, et stykke som passer meg helt ypperlig med tanke på tematikken i masteroppgava (men som naturligvis ikke kan brukes som kilde). Nå som det igjen er tid for studiestart, og jeg atter må ta noen tog- eller bilturer på mer jevnlig basis, forventer jeg at Ibsen blir hørt rett som det er. For eksempel har jeg Catilina på lur.

Biografi

Det blei ingen biografi om verken Ibsen eller Undset i desember. Til det hadde jeg alt for lite tid. Jeg satser på at neste runde i biografilesesirkelen til Ingalill gir bedre uttelling, for i februar skal det nemlig leses om herrer med bart. Og hvem hadde vel ikke det, før i tida?

Per Olov Enquist

Enquist og hans roman Magnetisørens femte vinter blei også forbigått i måneden som gikk, og skyves derfor videre inn i januar. Planen er å skvisje den inn mot midten av måneden. Om det blir noe av, er en annen sak... 

Amalie Skram

Amalie Skrams lille roman Julehelg, som jeg hadde så lyst til å lese før jul, har jeg nå enkelt og greit utsatt til neste jul. Sånn blir det når en har litt lite tid og litt mange gjøremål. 

Jane Austen

Månedens 1001-bok hos Line er Overtalelse av Jane Austen. Men den har jeg lest to ganger allerede, så jeg bytter den ut med den uleste Emma av samme forfatter og håper jeg klarer å komme igjennom den nesten seks hundre sider lange, lille boka innimellom alt annet. Forøvrig er det en del av 1001-bøkene på årets liste som jeg allerede har lest, og jeg kommer derfor til å bytte ut titler etter hva ulesthyllene mine tilbyr, slik som i denne runden.

Chrétien de Troyes

Første runde av Bokhyllelesinga for 2015 åpner på førstkommende mandag, og da skal jeg lese Erec og Enide, ei bok som er nesten helt grønn på omslaget, som kriteriene sier. Hva skal du lese?

Og er det tid til mer, noe jeg tviler på at det er, så frister bokhyllene med både Carl Frode Tiller og Aina Basso, Doris Lessing og Rudyard Kipling. Velging og vraking, altså. Men først: Arbeid. God januarlesing, alle sammen!

Vinterlesing

Og plutselig var det blitt første søndag i advent, og like etter gikk det nesten umerkelig fra november til desember, fra ordinær mørketid til trivelig ventetid. Helga har blitt delt ganske jevnt mellom obligatorisk hus- og studiearbeid og frivillig kos. Vi har begynt på julevasken av huset, og tok kjøkkenet på lørdag og vinduene i går. Så var det å hente ned tre digre pappesker fra loftet, fulle av dekorasjoner, pynt, adventsstake, lilla lys, julestjerner, pepperkakeformer, kakebokser, nisseluer, forklær, servietter, kjevler, syngende elger og mye mer. Dessuten har vi klipt og limt kort og pakkelapper, laga dorullnisser med filtdrakt, krepplue, pappbein og bomullsskjegg, piperensernisser, snøkrystaller til vinduene og mer til. To brett med pepperkaker inn i ovnen like før middag var også en suksess, og hvem liker vel ikke lukta av nyskrelt mandarin og vedfyring på stua?  

Også var det denne lesinga da. I november gikk litt langsomt med skjønnlitteraturen, og for desember planlegger jeg følgende:

Ragnhild Jølsen

Det er vel ikke en overraskelse at jeg fortsatt ikke er i gang med Jølsen. De som følger med her, eller har en mastergrad sjøl, veit hvor intenst slikt arbeid kan bli og hvor lite annet det i perioder er tid til. Det som er bra, er at jeg fortsatt vil lese Jølsen! Men nå ser jeg for meg at det blir i romjula, eller når vi har nådd et snødekt, iskaldt januar.

Sturlason & Henriksen

Disse to arbeider jeg fortsatt med, og koser meg med det. Jeg kommer nok ikke i mål med Snorre med det første, så etter at jeg er ferdig med oppgava, havner han nok i hylla ei stund. Henriksen, derimot, tenker jeg å lese ferdig i løpet av vinteren.

Siri Hustvedt

Jeg har fortsatt en plan om å lese romanen Når du ser meg sammen med Silje. Med mindre jeg plutselig ikke kan vente lenger, og kaster meg over boka. Den venter veldig, der den står i hylla, og er samtidig en av de eldste, uleste bøkene jeg har. Den ligger med andre ord tynt an i lesesirkler framover.

Cora Sandel

Å, disse nydelige bøkene om Alberte! Hvorfor leser ikke alle dem, minst en gang i tiåret? Hvorfor er de ikke pensumtekster? Hvorfor holdes de ikke fram som noe av det beste norsk litteratur har å by på? Cora Sandel er mesterlig, og jeg har ledd, grått, vært fortvila, kald, sjuk, fattig og trist, og strevd noe voldsomt sammen med Alberte i bok to i trilogien, Alberte og friheten. Jeg leser bøkene sammen med Birthe, og mot midten av desember er det klart for bok nummer tre. To av tre lesekryss der, altså (omtale av Alberte og Jakob finner du her).

Merethe Lindstrøm

Å lese ei bok fra 2000-tallet i sjuende runde av Bjørgs bokhylleutfordring blei plutselig til Merethe Lindstrøms Barnejegeren fra 2005 (runden var i oktober, jeg fikk ikke lest før i november). Romanen var et overraskende fint valg på kalde novemberdager, for den korte boka er full av stemninger og kulde, på flere nivåer. Lindstrøm er en sterk stilist, har et kontrollert språk og et bevisst forhold til komposisjon. Anbefales.

Salman Rushdie

Godeste Salman Rushdie var månedens 1001-bokforfatter hos Line forrige måned. Men fordi boka hans er så omfattende - godt over fem hundre sider i min versjon - har jeg her tatt en spansk en: Jeg bytter novemberboka med desemberboka. Det er vel lov?

Toni Morrison

...ja, bortsett fra at jeg allerede har lest Margaret Atwoods Alias Grace, da, som skal leses nå i desember i nevnte lesesirkel. Men akkurat nå passer det ikke å lese den på nytt, sjøl om jeg gjerne vil det ved en annen anledning. Atwood er derfor bytta ut med amerikanske Toni Morrison og hennes prisvinnende roman Elskede, som jeg lenge har lovt å lese (og som også er ei 1001-bok). Og Morrison og Rushdie har altså bytta plass, for å få den korteste boka først og den lengste etterpå (som om det egentlig har noe å si...). Derfor: Elskede på meg i dette månedsskiftet (snart i mål), og Midnattsbarn inn mot 2015. Tror jeg. Jeg kvier meg for å gå i gang med lange bøker nå!

Knut Hamsun

Bjørgs siste leseutfordring i leseåret 2014 er å lese ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Mange godbiter å velge i, med andre ord. Jeg falt til slutt ned på Knut Hamsun og romanen Mysterier. Jeg gleder meg til å lese boka, sjøl om jeg har et ambivalent forhold til forfatteren. Jeg opplevde Sult som veldig fæl da jeg leste den, men i følge baksideteksten er dette noe helt anna. Jeg skal prøve å lese og skrive om boka i løpet av uka.

Henrik Ibsen
Denne karen har sniki seg med to ganger i høst, riktignok i lydbokversjon, men lell. Jeg koser meg veldig med Ibsen, uansett format, og synes han er en fantastisk dramatiker. I høst har jeg hørt Kongsemnene og Hærmennene på Helgeland, og gleder meg til å lytte meg videre gjennom produksjonen hans. To kryss!

Biografi

Hos Ingalill skal det i desember leses forfatterbiografier. Det som er så moro! Men jeg er usikker på om jeg rekker å delta denne gangen, eller om masterarbeidet kommer til å ta for stor plass. Jeg er også usikker på hvilken storhet jeg skal lese om, Undset eller Ibsen. Potet, pottit?

Per Olov Enquist

Nå er det så lenge sia jeg har lest noe av mestersvensken at jeg rett og slett bare må. Det er også noe jeg har veldig lyst til, nå som det nærmer seg jul og jeg forhåpentligvis kan ta noen rolige kosetimer innimellom (men jeg frykter det blir mye arbeid). Romanen det gjelder, er Magnetisørens femte vinter. Jeg gleder meg!

Amalie Skram

Hvert år prøver jeg å lese noen julebøker, og sjøl om Amalie Skram da kanskje ikke er den første en forbinder med lys og varme (hvem kan vel glemme novella "Karens jul"?), har hun faktisk skrevet en roman som heter Julehelg. Om den er noe særlig julete av seg, vites ikke, men det er lov å håpe.

Og med det tør jeg ikke planlegge mer, rett og slett fordi jeg da veit at jeg vil drasse rundt på titlene til langt uti 2015, noe som ikke er særlig moro. Jeg får heller forsøke å komme i mål med dette, og helt overraskende få tid til ei bok eller to ekstra, innimellom julegrøt, pakker og nyttårsraketter (men det er lite trolig). Ja, også var det denne, masteroppgava, da. Det må sprengjobbes! 

Jeg ønsker dere alle ei fredelig adventstid, og håper dere koser dere med store og små juleforberedelser innimellom bøkene dere har valgt. God les! 

Høstlesing, del III

- November er så trist og grå, men nyttig likevel, heter det i ei vise hos Alf Prøysen (1914-1970). Og det må jeg jo bare si meg enig i, med så mye som skal tenkes og leses og skrives denne måneden! Helst skal jeg nemlig presentere et fullstendig masteroppgaveutkast ved slutten av måneden, men jeg veit at det ikke går. Men kanskje jeg kan få til et halvt, eller tre kvart? Jobbe må jeg i alle tilfelle uansett, og sjøl om det i perioder er vanskelig og slitsomt, er det også veldig spennende og utrolig moro. Særlig når en ser at arbeidet går framover! 

I dag tok jeg meg en halv fridag og gikk tur i skogen med familien. Det er veldig hyggelig når vi faktisk kan komme et stykke av sted før den yngre garde vil ha pause og mat. En topp kom vi til og med opp på! Og fordi det regna, blåste godt og var en del tåke, var det innmari godt å komme hjem og inn, skrelle av seg regntøyet og fyre i peisen. En stille stund med lesing på sofaen var midt i blinken for oss alle. Og slik har det forresten gått med lesinga i oktober, og dette planlegger jeg for november:

Ragnhild Jølsen

Ja, det er vel ikke akkurat noe sjokk at jeg enda ikke har kommet i gang her. Men jeg har lyst til å lese Jølsen nå i høstmørket, og håper fortsatt at anledninga snart byr seg. Boka ligger klar og er glatt og blå på omslaget. Men som jeg skreiv sist - arbeidet med masteroppgava må komme først.

Sturlason & Henriksen

Sagaradarparet, hvis utgivelser kommer godt med både i det faglige arbeidet og når jeg skal kose meg. Progresjonen er liten, men utbyttet er stort. Dessuten er vel Snorre Sturlason et slags evighetsprosjekt, når en bruker så mye tid på å tenke etter og sette fortellingene inn i en konkret historisk kontekst, slik som jeg gjør. Men det er gøy!

Biskop Arnes saga

I midten av måneden var det niende runde i biografilesesirkelen til Ingalill, og vi skulle lese om alternativere. Jeg valgte meg Biskops Arnes saga av en totalt ukjent, mest sannsynlig geistlig middelalderforfatter, og bomma litt på kategorien. Han Arne var nemlig ikke så fryktelig alternativ som jeg trodde, og mer om det kan du lese her. Men det var fint å lese om biskopen likevel, og lesekryss blei det.

E. M. Forster 

I begynnelsen av måneden fullførte jeg og skreiv om Et rom med utsikt, ei passelig koselig bok om det småturbulente kjærlighetslivet til miss Lucy Honeychurch, som er lagt til den britiske, øvre middelklasse like etter inngangen til 1900-tallet. Jeg leste denne i stedet for den unevnelige romanen til franskmannen Michel Houellebecq, som egentlig stod for 1001-bokbidraget i september. Lesekryss! 

Siri Hustvedt  

En fortsatt planlagt samlesing med Silje i løpet av høsten. Jeg ser fram til å lese Når du ser meg, og andre som er interesserte, kan gjerne hive seg på, de også.

Cora Sandel 

For tida er jeg halvveis i bok to om Alberte, Alberte og friheten. Jeg leser sammen med Birthe, og koser meg veldig med både stemning og språk, som denne gangen er henta fra kunstnerlivet i Paris, så det går ganske langsomt. Regner med å bli ferdig i løpet av uka som kommer, og håper å kunne lese ferdig den siste boka om Alberte før juleforberedelsene tar til for fullt.

Jung Chang

Det var ei bok fra Kina som stod på plakaten hos Line i oktober. Men på grunn av ei viss masteroppgave hadde jeg ikke tid til å lese ei femhundresiders historisk tirade akkurat nå, sjøl om Ville svaner: Tre døtre av Kina sikkert er veldig god. Jeg får ta den igjen en annen gang. Men fordi jeg ikke ville hoppe helt over alle 1001-bøker, valgte jeg meg derfor noe helt anna.

Aldous Huxley

Nemlig denne karen! To hundre sider virka mye mer overkommelig mellom sagalesing og metodisk arbeid, sjøl om visjonene og samfunnet som skildres i Vidunderlige nye verden er nokså umulige å svelge. Men det var ei 1001-bok, dette også, og jeg kan derfor innkassere et fint lesekryss.

Merethe Lindstrøm

Til sjuende runde av Bjørgs leseutfordring i oktober skulle vi lese ei hvilken som helst bok fra 2000-tallet. Leseuka var fra mandag 13. til søndag 19., men det blei helt umulig for meg å bidra med noe som helst på grunn av studiearbeidet. Men jeg fikk i det minste valgt meg ei bok av Merethe Lindstrøm og skal, når jeg er i mål med Sandel, lese den. Så til alle dere andre som kanskje også har glemt, fortrengt eller ikke hatt tid til bokhyllelesinga i oktober - her kommer en ny sjanse! Ta den, og få et lesekryss!

Salman Rushdie

Månedens 1001-bok hos Line nå i november er Salman Rushdies nokså omfattende roman Midnattsbarn. Jeg frykter den blir vraka her på grunn av tidspress, men fordi jeg har hele måneden på meg til å lese, skal jeg ikke si noe endelig enda. Jeg har lyst til å lese den, og den fins allerede i hylla, så forutsetningene er i alle fall på plass. Tida vil vise hvordan det går.

En navnløs en

Siste og åttende runde i Bjørgs leseutfordring går av stabelen den siste uka i november. Og temaet for uke 48 er rett og slett å lese ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Jeg har, som dere ser, ikke bestemt meg for hvem eller hva jeg skal lese enda, men koser meg veldig med å velge. Her er en nesten garantert ei god bok! Fordi dette er siste runde i leseutfordringa for 2014, kan dere gjerne begynne å tenke på kategorier for 2015. Er det noe spesielt dere ønsker dere? Sjangre, epoker, språk, land, temaer? Kom med det!

Til sist ønsker jeg dere alle fine, lange høstkvelder med mange gode bøker. Kos dere!

Høstlesing, del II

Det går mye i faglitteratur her om dagen. Det spenner fra svært forskjellige litteraturhistorier, litteraturteorier, historiebøker og faktabøker, til idéhistoriske verk, diskusjoner, artikler og essays rundt sagaer, historie og litteratur, og ikke minst bruken av sagaene og ulike lesninger av sagaene. Det er mye å holde styr på og svært mye å tenke på, i alle fall nå som jeg er i startgropa for egne formuleringer på alvor. Med andre ord: det er og blir liten tid til alle kosebøkene, til lystlesinga. Og sånn kommer det vel til å være ei stund. Men det hindrer likevel ikke meg i å oppsummere lesinga for september og lage en leseplan for oktober.

Ragnhild Jølsen

Framskritt her, for boka er faktisk henta fram fra hylla og jeg har sett på omslaget tre ganger. Jeg har virkelig lyst til å lese novellene og historiene hennes, og håper å kunne prioritere det snart. Men masteroppgava må komme først, så det kan ta tid.

Sturlason & Henriksen

Jeg koser meg fortsatt med disse to, og med mye annet sagastoff, og regner fortsatt med å holde på utover høsten og vinteren. I sagaene er det så mye spennende, det er minneverdige personer, mye god humor, presise skildringer, kvikke formuleringer, interessante politiske observasjoner, følsomme kvad og mange flotte detaljer. Akkurat nå er jeg mest opptatt av skaldekvad på norrønt, som er uhyre rytmiske og velklingende. De er helt gjennomførte med stavrim, allitterasjon og assonans! De norske gjendiktningene er ofte også svært gode, men noe tapes i oversettelsen. Det er fantastisk å kunne lese begge deler.

Sigrid Undset

Det var tidvis veldig vanskelig, av emosjonelle årsaker, men til slutt kom jeg i mål med den flotteste romantrilogien jeg har lest så langt i livet. Kristin Lavransdatter har alt, og Sigrid Undset er og blir en eminent forfatter. Jeg gleder meg til neste gang jeg skal lese noe av henne, og ser også fram til å lese om Kristin og Erlend igjen på et seinere tidspunkt. For bøkene om Kristin Lavransdatter kan leses igjen og igjen, og fortsatt vil de tale til leseren med myndighet, klokskap og varme. Lesekryss får jeg også, men det betyr ingenting denne gangen.

Enda en navnløs en

I midten av måneden er det tid for niende runde i biografisirkelen til Ingalill, og temaet denne gangen er "alternativere" - biografier om de som lever litt alternativt, utafor malen. Som alltid søker jeg bakover i tida, og tenker å ta for meg et legendarium, en biskopsaga eller lignende, som er de første berettelsene som fins om disse alternativerne. Per nå står det mellom Tundals visjon, Sankt Brendans havseilas eller Biskop Arnes saga. Jeg tror alle tre kan by på opplevelser som dunker Snåsamannens lunkne lanker ned i støvlene. Men også andre kan komme til i kampen her. I mine øyne er nemlig all middelaldersk livsførsel litt alternativ for oss i dag.

E. M. Forster

Jeg vraka egenhendig forrige måneds 1001-bok, fordi jeg ikke hadde lyst til å lese om ekle og destruktive perversiteter, sadistiske overgrep, sjukdom og anna møl. Da er det mye koseligere å ta en tur til Firenze! Jeg er snart i mål med boka, som er akkurat så harmløs som forventa.

Siri Hustvedt

Jeg har enda ikke lest Hustvedt, men er klar for å gyve løs på Når du ser meg sammen med Silje i løpet av høsten. Og fordi Silje har skrevet så mye flott om dama, gleder jeg meg!

Gilgamesh

I sjette runde av Bjørgs leseutfordring, som gikk av stabelen første uka i september, var det bøker fra Asia som var temaet. Jeg valgte gammelt, godt og ganske imponerende med verdens eldste epos, Gilgamesh, og mer om det kan du lese her. Lesekryss!

Cora Sandel

Hvis vi får tid, skal vi vende tilbake til trilogien om Alberte, Birthe og jeg. Men høsten er hektisk og timeplanen er nokså full for oss begge, så vi får se når det blir. De to gjenstående bøkene er uansett lånt på biblioteket og ligger klare i bunken.

Jung Chang

Denne månedens 1001-bok hos Line er, såvidt jeg veit, en ganske omfattende sak fra Kina. Og jeg tror ikke jeg har tid til å kaste meg inn i slikt som er stort og omfattende akkurat nå, med masteroppgava som førsteprioritet og lystlesing som nedprioritert, sporadisk kveldskos. Derfor er det en sjanse for at jeg enten hopper helt av månedens utfordring, eller at jeg finner meg ei kortere 1001-bok fra ulesthylla.

? 

Til Bjørgs bokhyllelesing, som i oktober faller mellom den 13. og den 19., har jeg enda ikke valgt bok. Vi skal lese ei bok fra 2000-tallet den uka, så det å finne ei bok er ikke et problem. Problemet er å velge. Fordi jeg er så pressa på tid denne måneden, må jeg satse på det som er kort. Det betyr at det jeg egentlig hadde tenkt til å lese, Per Olov Enquist eller Ian McEwan, må vente. Hvem og hva det blir, må jeg nesten komme tilbake til på et seinere tidspunkt.

Og hvis jeg kommer igjennom alt dette, så regner jeg ikke med store framgangen på masteroppgavefronten. Derfor satser jeg hardt på at det blir noen planer som ikke innfris denne måneden også. Men det skader da ikke å forsøke? Ønsker dere alle en fin høstmåned!

Høstlesing

I dag er den første dagen i den første av årets tre lange høstmåneder. Her hvor jeg bor, er bladene på løvtrærne allerede begynt å bli gule og lett lysebrune, og rogna er tung av røde og oransje bær. Lyngen har lyselilla og mørkelilla knopper, nypene i rosehekken er blitt djupt røde, i skogen er det flust av tyttebær og sopp og i går kjente jeg for første gang lukta av at noen hadde fyrt opp i peisen. Det er det beste tegnet jeg veit på at høsten er her, og da er det sjølsagt ingenting som er bedre enn å lese. Under kommer ei rask oppsummering for august og planer for september. Mon tro om det blir noen lesekryss?

Ragnhild Jølsen
For første gang på svært, svært lenge har jeg både lyst til å lese kortere tekster, og til å tre inn i det gotiske, mytiske, mystiske universet til Ragnhild Jølsen. Om bare det kan holde seg utover høsten, så får jeg kanskje endelig lest ferdig boka!

Sturlason & Henriksen
Disse to er en del av et kontinuerlig prosjekt som mest sannsynlig kommer til å følge meg hele høsten, parallelt med skrivinga av den berømte masteroppgava. Jeg stresser meg så absolutt ikke gjennom sagaene, men koser meg med dette som er så annerledes og likevel så velkjent.

Jon Fosse
Etter noen lange, såre og triste timer fikk jeg lest ferdig Melancholia II, oppfølgeren til romanen Melancholia I. Det er så absolutt ei fin og var bok, enda strammere og bedre enn førsteboka, og jeg gleder meg over lesekrysset. Jon Fosse er og blir helt særegen.

Sigrid Undset
Og mens høstværet bruser ute, bruser Kristins følelser opp fra boksidene og inn i meg. Jeg nærmer meg slutten av andre bok ("Skyldnere") i tredje bind i Undsets mesterlige trilogi om Kristin Lavransdatter, det er vemodig og leit, men også sterkt og imponerende. Det er faktisk vanskelig å finne de riktige orda for å skildre hvor bra det er. Jeg ser ikke fram til å bli ferdig, men gleder meg på sett og vis likevel. For da kan jeg lese verket igjen!

Snorre, igjen, eller en navnløs en
Og det blei Snorre Sturlason, så klart. Til åttende runde i Ingalills biografisirkel leste jeg om konge og politiker, stridsmann og viking Harald Hårfagre i sagaen som bærer hans navn. Makan til staute karer skal en leite lenge etter, sjøl om en del av dette naturlig nok ikke kan tas for god fisk. Uansett blei det et kryss på meg!

Siri Hustvedt
- Hopp, Karoline, hopp! sa Bjørnstjerne Bjørnson visstnok en gang til kona Karoline da han kom hjem etter å ha vært utro atter en gang. Hun hadde visst kommet med trusler om at hvis så skjedde, ville hun hoppe utfor balkongen i andre etasje eller lignende og gjøre slutt på hele greia. Uten sammenligning forøvrig, så venter jeg bare på at Silje skal si noe av det samme til meg, for da går jeg umiddelbart i gang med Når du ser meg.

Arundhati Roy
Forrige måneds 1001-bok blei for en gangs skyld både lest og omtalt i god tid. Boka heter sjølsagt Guden for små ting, Roys eneste skjønnlitterære utgivelse så langt, og du kan lese mer om den her. Og med det blei det både lesekryss og 1001-kryss til meg!

Michel Houellebecq
Månedens 1001-bok lånte jeg svært motvillig og ekstremt skeptisk på biblioteket, og jeg bladde i den i mindre enn ti minutter før jeg la den vekk. For godt. Kombinasjonen av vill og hemningsløs gruppesex, rusmisbruk i alle himmelretninger, sadistiske overgrep, snuff-filmer, voldtekter, maktmisbruk og fornedring, dødelig sjukdom og det som verre er (blir det verre?), gjorde meg fysisk uvel og bråkvalm. Det var vanvittig ekkelt å lese. Slike fæle bøker som det denne franskmannen har prestert, er ikke noe jeg leser frivillig. Aldri igjen. Houellebecq blir med andre ord diskvalifisert.

E. M. Forster
Og den franske galningen blir erstatta av denne karen, som også har ei 1001-bok eller to på samvittigheten. Jeg skal lese den langt hyggeligere og mye, mye finere romanen Et rom med utsikt. Og det gleder jeg meg til.

Gilgamesh
Startskuddet for sjette runde av Bjørgs leseutfordring går i dag. I ei uke framover er det bøker fra Asia som gjelder, folkens! Hvor i Asia bestemmer du sjøl, det er også opp til deg om boka skal være ny, halvny, gammel eller svært gammel, som i mitt tilfelle. Jeg kliner nemlig til med Gilgamesh, verdens eldste epos, og skal hive meg over verket dagen etter at jeg har sagt farvel til Kristin.

Cora Sandel
Til slutt i september skal jeg lese mer om ungjenta Alberte i romanen Alberte og friheten sammen med Birthe. Første bok var så fin at det er nesten umulig å ikke lese hele trilogien, noe jeg håper vi får til i høst.

Og når dette er lest, er det vel blitt oktober og vel så det. Jeg håper bare at jeg klarer dette samtidig som jeg jobber med masteroppgava. God lese- og arbeidsmåned, alle sammen!

Sommerlesing, del III

Det er blitt andre august og vi er i sommerens siste måned. Det betyr at studiestarten er faretruende nær, men også at en kan kose seg med fine sommerbøker enda litt til. Det har i alle fall jeg tenkt å gjøre, og nå som barnehagen åpner igjen, får jeg også litt ekstra tid til slikt før jeg igjen må fokusere hundre prosent rundt det å skrive masteroppgave. Derfor finner du er herlig blanding under her; hva som er lest, hva som enda er ulest og hva jeg planlegger å lese i nærmeste framtid.

Ragnhild Jølsen
Ragnhild, o Ragnhild. Jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive. Å komme igjennom resten av dine samla verker tar ufortjent lang tid, og gjenspeiler ikke den litterære kvaliteten på dine øvrige verker, som jeg har lest og likt. Men jeg er ikke i novelle- og fortellingsmodus. Kanskje jeg er det i august?

Margaret Atwood
Juli var måneden for Flommens år, og det var ei helt utrolig god bok! Nå venter både jeg og Birthe veldig på siste bok i trilogien, som kommer tidlig i 2015. Dersom du ikke har lest Atwood enda, så få ut fingern! Og hvis du attpåtil liker dystopier og satire, har du ingen unnskyldning for å ikke lese den fenomenale serien hennes, som begynner med Oryx and Crake. Det er bare å lese, så kan du sanke kryss, akkurat som meg.

Sturlason & Henriksen
Det har vært godt med ei lang sagapause, men nå ser jeg fram til å komme i gang igjen i løpet av august. Det blir nok Snorre først, også bruker jeg Henriksen til å fylle ut huller og poengtere lesinga i etterkant. Det funker ganske godt!

Karen Blixen
Nå merker jeg at jeg får dårlig samvittighet overfor Ragnhild Jølsen. Begge disse damene skriver nemlig fortellinger, og de bruker mange av de samme motivene i sine tidvis dystre og gotiske skildringer. Jeg må med andre ord la Jølsen gå foran, for hun har vært lengst på lista. Det vil si: Om Blixen ikke leses denne måneden heller, utgår hun, og jeg får heller oppta prosjektet når Jølsen har hevda sin rett.

Jon Fosse
Jeg leste Melancholia I i juni, og er nå i gang med Melancholia II. Men det kan ta litt tid å komme igjennom romanen sjøl om den kun er på drøye hundre sider, for Fosse er litt seigere enn vanlig i disse bøkene, og punktum forekommer av og til kun en gang per side. Det gjelder å trekke pusten godt før en begynner. Innlegg kommer nok om noen dager.

Muriel Barbery
Hos denne franske dama er det derimot mange punktum. Og jeg tror ikke jeg vil lese mer av henne, så med dette setter jeg punktum også. Boka het Pinnsvinets eleganse og ga både lesekryss og 1001-kryss, men gleden var ikke så stor som den skulle, kunne eller burde vært.

Navnløse forfattere
I Bjørgs lesesirkel skulle vi denne uka lese bøker som opprinnelig er skrevet på spansk. Jeg valgte meg en slags antologi, Gamle spanske romancer, og koste meg veldig med disse dikta fra 1400- og 1500-tallet. Kudos til middelalderdiktninga, igjen. Og kryss til meg!

Arto Paasilinna
Månedens 1001-bok hos Line, Harens år, er lest og snart glemt. Den var ikke spesielt morsom eller god, så nå skal nok ikke jeg lese mer av Paasilinna på mange, mange år. Et lesekryss er en mager og ikke særlig langvarig trøst.

Sigrid Undset
Denne dama ligger fortsatt i lesekø, men er svært høyt oppe på lista. Jeg har bestemt at jeg skal lese siste bok i trilogien om Kristin Lavransdatter, Korset, før jeg for alvor vender tilbake til studiene. Ganske snart, altså. Må bare lese ferdig Fosse først.

Snorre, igjen, eller en navnløs en
Ingalill har tromma i gang runde åtte i biografilesesirkelen, hvor temaet denne gangen er politikere. Jeg skal hente fram et skikkelig gammelt verk om en skikkelig gammel (død) politiker (konge), men har ikke helt bestemt meg for hvem som skal i ilden. Det må jeg finne ut av snart. Innlegg publiseres rundt den 15. august.

Siri Hustvedt
Silje er godt i gang med Hustvedtprosjektet sitt, hvor hun leser alt dama har skrevet i kronologisk orden, og jeg håper at hun i løpet av august begynner på Når du ser meg, for da skal jeg hive meg på, jeg også. Den har stått i hylla sia 2010 og trenger å bli lest.

Arundhati Roy
1001-boka for august er Guden for små ting fra 1997, og jeg har allerede lest de to første, kjempelange kapitlene. Det tar lang tid, for det er omstendelig og detaljrikt hele veien, det er mange mennesker, steder og hendelser og holde styr på, og forfatteren hopper i tid helt etter eget forgodtbefinnende, men så langt liker jeg det veldig, veldig godt.

Og dette tror jeg er mer enn nok for august. Jeg skal tross alt gjøre andre ting også. God lesemåned!