Viser innlegg med etiketten Hilde Sandvik. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hilde Sandvik. Vis alle innlegg

søndag 21. juni 2026

Norsk litteraturfestival

Bildekilde: Norsk Litteraturfestival
Også i år var jeg så heldig å delta på festival, nemlig Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene på Lillehammer. Hvor mange publikummere som besøkte Mjøsbyen i løpet av uke 23 er enda ikke telt opp, men jeg gjorde i alle fall mitt med tanke på å få opp statistikken! Totalt deltok jeg på mer enn tjuefem ulike arrangementer i løpet av dagene jeg var der. Og som jeg skreiv i fjor, det er svært lite som er morsommere enn å feire, fordype, diskutere, utfordre, bekrefte, endre sitt inntrykk av, lytte til, oppleve, se nytt på og kose seg med litteratur - fra bildebøker til memoarer, og alt i mellom. Her er en rask gjennomgang av min festivaluke på Lillehammer.

- Debatt er gøy! Men bare når debattlederen er dyktig, og panelet er forberedt. Hilde Sandvik gjorde en god figur i år, og var ikke redd for å ta tak i betente temaer med provoserende titler. Stort sett var det også solide paneldeltakere. Da blir det gjerne ekstra interessant. Bravo!

- Samtaler er minst like bra som debatt. Jeg vil særlig framheve samtalen om KI egentlig kan skrive litteratur. Den var både underholdende, interessant og full av gode eksempler. Bjørn Vatne er en artig, dyktig og smart fyr, og jeg har stor sans for hvordan han la opp samtalen. PS: Svaret er forresten nei, KI kan ikke skrive litteratur! Og PPS: Bjørn Vatne, neste gang må du ha tre ganger så mange utskrifter, så alle får lese KI-tekstene!

- Forfattersamtaler er utrolig flott når det er gjort bra. Men da kan ikke intervjueren nøle, glemme spørsmåla sine, rote med notatene, surre seg bort eller bli så opptatt av sine egne greier at vedkommende glemmer forfatterne. Som jo er hovedpersonene. Da blir samtalen fort litt underlig, og prega av kremting og pinlige pauser. Jeg nevner ikke navn, med de det gjelder bør ta det til seg.

- I år var det særlig mange sterke faglitterære forfattere på festivalen. Jeg har stjerner i øya og middelalder på hjernen, så moro var det! Tore Skeie var en absolutt favoritt som jeg håper å oppleve mange ganger, både i virkeligheten og i bokform (er i gang med forfatterskapet, og koser meg veldig). Tenk å klare å komprimere så mye historie og kunnskap på en så elegant og lettfattelig måte! Og for en formidler Jørn Øyrehagen Sunde er - tenk å evne å holde publikum i sin hule hånd slik han gjør!

- Lillehammer bibliotek var minst like flott i år som året før. For en super gjeng som holder til der! Min eneste innvending er at lørdagsarrangementene til festivalen var litt mer krevende for publikum, grunnet mye støy fra passerende besøkende og glade barn i barneavdelinga. Det er gode lyder, men det kolliderer litt med seriøse temaer og det å skulle holde fokus.

- Kjære Yukiko Duke. Du var helt strålende i alle programposter jeg så med deg. Du tok hver eneste forfatter, hver eneste bok og hvert eneste prosjekt så på alvor, og du avslørte kloke, gjennomførte og omsorgsfulle lesninger av all slags litteratur. For en evne du har til å gå teksten i møte. Det var utrolig imponerende å være vitne til, og jeg håper å se deg mange, mange ganger til!

- Det var naturligvis også mange skjønnlitterære forfattere på plass på Lillehammer i løpet av uka. Men det var, overraskende nok, flere av de samme som i fjor. Hvorfor? Det fins da så innmari mange flere forfattere å ta av enn Vigdis Hjorth og Erlend Loe? Skjønner ikke helt greia med disse to? Har noen dilla, eller gidder de ikke å leite etter andre alternativer?

- Må bare rose Tore Rem. Så ydmyk, åpen, ærlig og sårbar. Så profesjonell og stødig og ryddig og forberedt i møte med både seg sjøl, publikum og samtaleleder omkring vonde temaer. Han framstår som et ekte menneske, på godt og vondt, og det gjør inntrykk.

- Systemet med billett og garantibillett er fortsatt rotete og skaper mye styr. Skjønner hvorfor det er sånn, men samtidig ikke. Igjen: Hva med det gode, gamle konseptet "stå i kø"? Og: Når en først har dette systemet med doble billetter og køene er meter på meter og strekker seg fra festivalteltet og langt opp mot gågata, så er det sjukt frustrerende å se at andre, helt uten billett, slipper inn bare fordi de har lyst! For eksempel fordi de er forfattere eller kjendiser! Det er fullstendig urimelig, og gir en nokså besk bismak.

- Herlig å sette Bernhard Ellefsen sammen med Sissel Gran! Uventa og interessant. De kunne gjerne snakka i tre, fire timer, bare de to. Jeg opplevde at de så vidt kom i gang med den lille timen de hadde.

- Masse ros til festivalgjengen, for alt fra planlegging til gjennomføring. Her er det så utrolig mye som er godt organisert. Den som fant ut at ti minutter mellom arrangementene må til, fortjener applaus! Hadde det ikke vært for det, hadde ingenting gått i hop, og folk ville kronisk kommet seint og gått tidlig, og forstyrra alt og alle hele veien. Det er allerede nok av dem uten og går.

- Og når vi snakker om sola: Kjære publikum. Det er greit at noen av dere vil gå midt i en programpost for å rekke en annen, men da er det fint om du sitter langt bak, eller så nærme utgangen som mulig. Det forstyrrer veldig når du skal storme ut midt i en setning fra scenen, og vi mister resten av setninga når du klemmer deg forbi mens du hoster. Hostinga skjuler nemlig ikke det faktum at du bråker når du går, det gjør det bare verre. Fint om du også kan la de verste knirkeskoa, verdens største veske, parfymeflaska, den krislete papirposen og den oppslåtte paraplyen forbli hjemme, eller i hvert fall ikke vifte rundt med det! Vi er mange på samme sted - vis hensyn.

- Jeg veit ikke om det kun gjaldt de arrangementene jeg var på, men her kommer det uansett: Ved siden av eller på scenen stod det alt for ofte en diger svart skjerm, ofte med logo, av og til ikke. Via den skjermen kunne publikum sende inn spørsmål til forfatterne. Disse skjermene blei så og si aldri brukt, og ved et par anledninger fungerte de ikke i det hele tatt. Skjermene er og blir et forstyrrende, unødvendig element. Kan med fordel fjernes - vi har nok skjermer som ødelegger ellers, de trenger ikke ta fokus her også.

- Kjære forfattere. Ja, dere er på festival, men dere er først og fremst på jobb. Kan dere la være å sitte som uengasjerte og slappe potetsekker, stønne oppgitt, møte med skitne klær, lukte rart, pille nese, lage rare lyder mens andre snakker, snakke stygt om andre forfattere, kategorisk ikke se på publikum, men alle andre steder, gå av scenen før dere får applaus og skumpe borti publikum på tur ut? Da hadde det blitt litt hyggeligere. Og igjen: Du er på jobb. La være å drikke når du er på scenen - du framstår som useriøs, pretensiøs og ekstremt uprofesjonell. Jeg tror ikke du hadde likt det om fastlegen din gjorde det samme.

- Værgudene var ikke helt på festivalens side. Mange av lokalene var derfor fylt til randen av besøkende i store mengder gnissende regntøy, gnukkende gummistøvler og våte paraplyer. Da blir det fort både klamt og fuktig i små og store saler. Hvorfor ikke lufte godt ut, før og etter hvert eneste arrangement? Og la gjerne noen vinduer stå åpne underveis også. Det er hyggelig med jevn tilgang på surstoff.

- Og når jeg først har nevnt lokalene - hvorfor er så mange av dem så mørke? Midt på dagen? Det er helt unødvendig. Det er både hyggeligere, muntrere og finere når det er lyst. Vi ser også forfatterne bedre, og hverandre, og vi blir ikke så trøtte, noe vi jo blir av surstoffmangel. Altså, trekk fra gardinene, åpne vinduene og sett på lyset! Det verste som kan skje, er at noen ser hverandre og slår av en prat!

- Det er fortsatt mange harde og vonde stoler på Lillehammer. Likevel gleder jeg meg til neste år!

tirsdag 13. mars 2012

Norsk historie 1300 - 1625

Endå ei historiebok er lese, denne gongen Norsk historie 1300 - 1625 med undertittel "Eit rike tek form". Ho er skrive av dei to historikarane Geir Atle Ersland og Hilde Sandvik, og gjeve ut på Samlaget i 1999 som ein del av deira serie om norsk historie. Innhaldet er, som alltid, spanande og interessant, epoken er samansatt og variert, det hender mykje på 325 år! Mitt fyrste ynskje er at forfattarane skulle skrive meir, meir om alt. Eg synest 250 sider er litt lite. Det kan vere vanskeleg å velje ut kva som skal vere med og ikkje, og mykje, av stor tyding, får ikkje plass. Eg saknar kort sagt ein fyldigare einskap.

Av di eg nett har lese fleire framifrå historiebøker, legg eg kanskje lista litt høgt. Denne boka er den fyrste som er skreve av to forfattarar, og det ber ho preg av. Eg tvilar ikkje på at dei har arbeidd saman, og dei har forsøkt å tråkle det heile i hop. Men for meg misser boka mykje med å vere oppdelt og skrive av to menneske som tenkjer og skriv med ulik rytme. Det ser ikkje ut som om forfattarane har vore sams om kva dei skal fokusere på, kva lange liner dei skal følgje, kva detaljar dei skal kome attende til. Boka sprikjer mykje, men det gjer tida òg, kan ein seie til deira forsvar. Men samlinga av og fordelinga av kunnskapen, som eg meiner er hovudoppgåva til forfattarane av ei lærebok i historie, er diverre ikkje bra nok.

Denne boka er heller ikkje så lettlese som dei andre. Ho er prega av lange, ofte tunge setningar, liten variasjon i språket og ein del unødige oppattakingar. Til dømes dei mange sidene om at folk i nord (og langs kysten, vil eg leggje til) både dyrkar jorda, held husdyr og er fiskarar, samstundes som dei er avhengige av importert korn. Dette treng forfattarane ikkje skrive meir enn ein gong, men det gjer dei. Det er heller ikkje akkurat ei overrasking at dagleglivet til dei fleste menneske var samansatt av fleire typar primærnæringar. Kvifor er nett dette vekta i boka med så mange sider? Fleire kapittel rommar fleire tema, som t.d. kapittel 4 og 9. Nokre stader vert det uryddig (som i kapittel 9). Viss forfattarar eller forlag hadde delt opp meir, i kapittel, delkapittel eller avsnitt, hadde det vore litt lettare å rydde i kunnskapen sjølve. Kapittel 2, om pestane og konsekvensane av dei, var særs spanande og godt skrive.

Viss eg skal vere litt stygg: boka er detaljorientert om det mange veit (t.d. sidene om jordbruk og fiske) og meir overfladisk om det det er viktig å lære seg ordentleg (t.d. om kvifor det vart union). Eg skulle ynskje at forfattarane hadde hatt meir fokus på mellom anna dronning Margrete og hennar politiske talent, samt gjeringane til fleire av dei andre regentane. Kva dei gjer og korleis dei gjer det meiner eg er viktig for oss i ettertida. Korleis kan vi forstå kva som hender med folk og land viss me ikkje har innsikt i kva regentane gjer?

Til sist vil eg nemne at mi utgåve av boka ikkje var heilt prima av årsaker som ikkje gjeld forfattarane: fleire stadar var trykken så dårleg at eg måtte gisse kva det eigentleg skulle stå over fleire liner. Då vert samanhengen og innhaldet sjølvklart ikkje så godt og klårt som det kunne vore.