Leseplaner 2026

Etter den årlige oppsummeringa, venter den obligatoriske planlegginga! Noen får kanskje helt mark av slikt, og liker å lese etter innfall og humør, etter bestselgerlister og snakkiser, og det er det virkelig ikke noe galt med. Men jeg liker å planlegge litt og ha en grunnleggende struktur på plass, slik at jeg har bøkene klare når det haster å velge. Jeg kan jo ikke kose meg med å vurdere fram og tilbake i et par timer når jeg skal rekke flyet til en konferanse! Hva leseåret 2026 bringer, vites ikke, men her er i alle fall litt av det jeg ønsker at det skal inneholde.

Generelt lesemål settes til 35 titler, det samme som i året som har gått. Det kan hende jeg klarer mer, men jeg forsøker å være realistisk framfor å ikke nå lesemålet. Det er så mange tidstjuver! Og noen bøker tar lang tid. Derfor tror jeg det holder med 35 bøker. Jeg er ikke med på noen leseprosjekter eller med i noen lesesirkler per nå, så alt blir frilesing, lystlesing eller tvangslesing, alt ettersom. Likevel skal jeg lese etter lister, fordi det hjelper meg med å strukturere lesinga. Og målet er, som alltid, å lese ut av egne ulesthyller. Der står det tross alt veldig mye bra! Og noe har stått der skrekkelig lenge... Derfor beholder jeg mine to tidligere grunnleggende prinsipper også i år: 

 1. Å lese ut av egne ulesthyller. Jeg ønsker at minst 30 av bøkene jeg leser i 2026 er fra egen boksamling.

 2. Å lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere. Hvis overvekt, helst med overvekt av førstnevnte. Det er sjølsagt viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte dem fram.

I tillegg kommer årets ønskebøker - bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av leseåret. Jeg viderefører i det følgende en del fra i fjor: 

  1. Den guddommelege komedie

  2. Ei bok av Sigrid Undset

  3. Charlotte Brontës Professorn

  4. Buddenbrooks av Thomas Mann

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket (kun ei bok igjen)

  7. Noe av Shakespeare

  8. Bøkene om Dina (er halvveis)

  9. Falkejakt

10. Historien av Elsa Morante

11. Samlinga Kors, sverd og rose

Ett punkt er tatt ut, rett og slett fordi boka, denne gangen tobindsverket Den gylne notatbok av Doris Lessing, er lest. Ett nytt punkt er derfor lagt til: Buddenbrooks av Thomas Mann. Den har jeg planer om å lese i 2026, helst om ikke så lenge. I tillegg har jeg lest fem av seks bøker i serien om Juvikfolket, så der forventer jeg å komme i mål i løpet av vinteren. Flere punkter blir stående også i år, som Undset, Shakespeare og Atwood, fordi der er det mer å ta av. Heldigvis! Med elleve generelle lesemål har jeg gitt meg sjøl nesten ett mål per måned, men om det blir slik i realiteten, gjenstår å se. 

Og med det er leseåret 2026 endelig sparka i gang!

Leseåret 2025

Så er det igjen blitt et nytt år. Det er alltid litt dobbelt, synes jeg, denne dagen der det gamle og det nye møtes. Men det har blitt 2026, og da er det på tide med ei oppsummering her hos meg. Hvor mye blei lest og hva blei lest i løpet av leseåret 2025?

Jeg har nylig hatt noen lange år uten noe særlig lesing, og da var de fysiske bøkene, selve lesesituasjonen og aktiviteten lesing, de fiktive stedene og de litterære personene, et stort savn. Det fins ingenting som kan måle seg med å forsvinne inn i ei bok! I 2025 har jeg lest nokså jevnt, jevnere enn åra før, og det er jeg veldig glad for. Jeg setter pris på bøkene jeg leser, og er fornøyd med at jeg tar meg tid til å lese og aktivt velger det som aktivitet. Det har vist seg, gang på gang, at den sjølvalgte lesetida er viktig for meg. Så den verner jeg om. I tillegg kjenner jeg at jeg er på vei tilbake, og på god vei mot å lese mer. Det er villet, og ønska, og jeg har så mange bøker i hylla som jeg virkelig gleder meg til å ta for meg!

I år har jeg, som vanlig, latt en kombinasjon av plikt og leselyst styre bokutvalget. Det har ført til at jeg har ei nokså variert resultatliste nå ved årets slutt. Det avspeiles ikke sjangermessig, men tematisk. Og som i fjor, har jeg valgt å ikke stresse med skrivinga. Målet er å skrive om alt jeg leser, og det skal jeg, men jeg lar bøkene ligge først i lesekø, deretter i skrivekø, før de kommer på sin endelige plass i bokhylla. Det høres sikkert omstendelig ut, og er det også, men det er ei ordning som fungerer godt for meg. Og jeg koser meg med begge deler. Når ei bok "bare" er lest, er den ikke ordentlig prosessert for min del. Men det blir den i løpet av skrivinga og refleksjonen som følger.

Antall leste bøker i 2025 ender på 35 titler. I tillegg har jeg tre halvleste, som jeg leser nå og som leses ut i løpet av ukene som kommer, ei rekke barnebøker som jeg har lest for og sammen med barna, lydbøker vi har hørt hjemme, artikler og essays som ikke er samla i bokform og så videre, samt alt jobbrelatert. Så sjøl om det totale antallet bøker ikke er så høyt, er jeg ikke så verst fornøyd likevel. 35 titler var faktisk målet for 2025! Og slike mål er det alltid hyggelig å nå. 35 bøker tilsvarer litt mer enn ei halv bok i uka, eller nesten tre bøker per måned, og med tre barn og mer enn full jobb, er det ikke så ille. Det er også litt mer enn i fjor, da jeg leste 30 bøker, så jeg er fornøyd med det som er planlagt progresjon. 

Til sammen blei det 35 blogginnlegg i løpet av 2025. Det er ikke så mye, men igjen: Bittelitt mer enn året før, da det endte på 34 innlegg. Og jeg er veldig fornøyd med det jeg har fått til. Jeg har en tendens til å gå skikkelig inn i tekstene jeg leser, og ofte blir det lange innlegg. Det veit alle som leser her jevnlig! For 2025 er det spesielt tre bøker som peker seg ut, og som resulterte i lange innlegg. Det er Matrix, Svaner blir ikke skilt og Den spiselige kvinnen. Så er disse bøkene også svært gode, og har, på hvert sitt unike vis, gitt meg leseropplevelser som jeg fortsatt kjenner på, grubler over og lever med.

Videre er fjorårets bokfordeling slik:

- 21 av 35 bøker er skjønnlitterære titler

- av disse er det 19 romaner, ett skuespill og ei barnebok

- 14 av 35 bøker er sakprosautgivelser, noe som er rekord for min del

- 17 titler er skrevet av kvinner, 18 titler er skrevet av menn

- 35 av 35 bøker henta jeg fra egne ulesthyller, ingen bøker blei kjøpt!

Og med det gjenstår det bare å takke for 2025! Takk til alle dere som leser, tenker, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!

Leserprofil

For tolv år sida gikk denne spørsmålsrekka sin seiersgang blant bokbloggerne. Jeg tenker at det er en morsom måte å sjekke status på - er det egentlig noen endringer hos meg som leser...? Svar gjerne, du også!

1. Hvilken bok leste du sist?

Siste fullførte bok var I eventyret av Olav Duun, bok fire av totalt seks bind i serien om Juvikfolket. For et stort verk det er, på alle måter! Boka jeg sist leste i, var Kniven i ilden av Ingeborg Arvola. Den er jeg snart ferdig med.

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?

Jeg holder på med fire forskjellige bøker akkurat nå (Kniven i ilden, Ramstasagaene, Tegn til sivilisasjon og I ungdommen), så jeg vil helst fullføre disse fire før jeg begynner på ei ny bok. Og da lurer jeg på om jeg ikke skal finne fram Thomas Mann, som har blitt behørig feira i år, jubilant som han er. Tittelen jeg har på lur er Buddenbrooks. 

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhylla di?

Det er nokså likt, tipper jeg. Muligens ei lita overvekt i kvinnenes favør. Jeg forsøker å lese så balansert og variert som mulig, og det gjenspeiles også i bokhyllene. Samtidig veit jeg hva jeg liker - noe som naturligvis også gjenspeiles i bokhyllene. På godt og vondt!

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av ei bok, eller tenker "nå har jeg kommet halvveis" eller lignende?

Ytterst sjelden. Det kan være en taktikk jeg benytter hvis jeg må tvangslese meg igjennom et kjedelig parti eller må komme raskt i mål med ei bok jeg ikke liker. Ellers ikke, da det i verste fall stresser meg og ødelegger leseropplevelsen.

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv.)

Det viktigste er at jeg har boka i biblioteket her hjemme, nærmere bestemt i den doble, spesialbygde ulesthylla. Deretter går det på hvor lenge boka har stått der, og hva jeg har lyst til å lese. Noen ganger tar pliktfølelsen overhånd, og jeg velger noe jeg har hatt på lur lenge, som da jeg leste Doris Lessing tidligere i år. Andre ganger er det hva jeg kjenner meg klar for å lese, som Olav Duuns bøker, som jeg har holdt på med i sommer. Av og til er det noe som er aktuelt, noe som er tilfelle med Arvolas bok nå. Hun har nylig vært på forfatterbesøk der jeg jobber. Atter andre ganger er det hva jeg umiddelbart fenges av når jeg ser på forsida, eller rett og slett hva jeg har lyst til å lese. Og da er det sånn at av og til tar pliktfølelsen overhånd...

6. Når er ei bok for lang?

Det er det vanskelig å svare helt konkret på, for det varierer. Når boka går på tomgang og ikke kommer videre, er den for lang. Da har verken forfatter eller redaktør gjort jobben sin. Et eksempel kan være bøkene til Marian Keyes. For meg oppleves de som svært lange og nokså kjedelige, fordi de er flate, uten undertekst og fulle av repetisjon. Da kjeder jeg meg som leser. Men merk at dette ikke har noe med skillet mellom ytre og indre spenning å gjøre. Ei bok kan være nærmest stillestående og uten handling, men likevel være intens å lese.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?

Nei. Jeg leser aller helst på norsk og nynorsk, og foretrekker alltid det. Leser engelsk når jeg må.

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale alle vennene dine til å lese?

Jeg snakker generelt mye om bøker med familie og venner, uten at det nødvendigvis betyr at jeg vil at alle skal lese det samme som meg. Det hadde nemlig vært veldig forutsigbart og treigt. Nå i det siste har jeg ledd av og med Agneta i Je m'appelle Agneta, vært oppslukt av Olav Duuns nydelige univers, der natur og mennesker er tett sammenvevd, jeg har vært nokså irritert på Lotta Elstads Klara i Xiania og virkelig blitt fascinert av den lille teksten som utgjør Sankt Brendans havseilas. Og ingen av disse titlene er "for alle", som i at de treffer alle lesere.

9. Kan du slutte å lese ei bok hvis den er kjedelig? I så fall - når gir du opp?

Jeg er en dedikert pliktleser. Det vil si at jeg stort sett aldri avbryter ei bok. Det har jeg gjort kun tre ganger hittil i livet, og jeg trakter ikke etter å gjøre det igjen. Dessuten tenker jeg at "kjedelig" ikke er grunn nok til å slutte å lese ei bok. Omtrent alle bøker kan lære deg noe og være med på å utvikle deg som leser, enten fordi boka er god å lese, teknisk interessant, har spennende handling eller nydelig språk, eller fordi den lærer deg hvordan det ikke skal gjøres... 

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhylla di - og hvilken finnes ikke?

Her er det uten tvil flest romaner, romaner av alle slag. Mange klassikere, noen helt ordinære samtidsromaner, flere spesifikt historiske romaner. I tillegg har jeg mye gammel litteratur, fra Gilgamesh og de homeriske epos til Snorre og islendingesagaene. En god del faglitteratur om historie, litteratur og språk fins det også her, være seg oversiktsverk, verk knytta til enkelthendelser eller fenomener, antologier eller sjangerspesifikke analyser. 

Videre eier jeg verken manga, grafiske romaner, tegneserier eller serielitteratur. Jeg har ikke kasta meg på romantasybølgen, har heller ikke romantikk eller fantasy hver for seg, og jeg har stort sett også unngått de mest intense sci-fi-bøkene. Jeg har ikke bøker om teknologi, og hopper i stor grad også over krim. Men det betyr ikke at jeg ikke kjøper disse bøkene, for det gjør jeg. Mange av dem havner rundt i andre hyller i eget hus da de blir gitt som gave til mann og barn. Alle andre slektninger får også bøker, enten de vil det eller ei. Og det at jeg ikke har bøkene i hyllene, betyr heller ikke at jeg ikke har lest noe av dette, for det har jeg også. Men da velger jeg som regel å låne på biblioteket, fordi jeg veit at sjøl om den grafiske versjonen av The Handmaid's Tale er svært interessant, foretrekker jeg romanen.

Egenvurderinga viser at det er noe endring her, men ingen egentlige drastiske forskjeller på de siste tolv åra. Det stemmer overens med egen oppfatning. Jeg har blitt mer bevisst hva jeg liker og ikke liker, og sjøl om jeg jevnlig utfordrer det, ender jeg ofte opp et sted i nærheten av startstreken. Jeg har også mange forfatterskap jeg følger tett, og disse er i stor grad de samme som i 2013. Mon tro om det holder seg slik i tolv nye år?

Innlegget fra 2013 kan leses her.  

Leseplaner 2025

Etter den årlige oppsummeringa, venter den obligatoriske planlegginga! Noen får kanskje helt mark av slikt, og liker å lese etter innfall og humør, etter bestselgerlister og snakkiser, og det er det virkelig ikke noe galt med. Men jeg liker å planlegge litt og ha en grunnleggende struktur på plass, slik at jeg har bøkene klare når det haster å velge. Jeg kan jo ikke kose meg med å vurdere fram og tilbake i et par timer når jeg skal rekke flyet til en konferanse! Hva leseåret 2025 bringer, vites ikke, men her er i alle fall litt av det jeg ønsker at det skal inneholde.

Generelt lesemål settes til 35 titler. Jeg leste 30 bøker i løpet av året som gikk, i året som kommer høyner jeg til 35. Jeg er ikke med på noen leseprosjekter eller med i noen lesesirkler per nå, så alt blir frilesing, lystlesing eller tvangslesing, alt ettersom. Likevel skal jeg lese etter lister, fordi det hjelper meg med å strukturere lesinga. Og målet er, som alltid, å lese ut av egne ulesthyller. Der står det tross alt veldig mye bra! Og noe har stått der skrekkelig lenge... Derfor beholder jeg to tidligere grunnleggende prinsipper også i år: 

 1. Å lese ut av egne ulesthyller. Jeg ønsker at minst 28 av bøkene jeg leser i 2025 er fra egen boksamling.

 2. Å lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere. Hvis overvekt, helst med overvekt av førstnevnte. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte dem fram.

I tillegg kommer årets ønskebøker - bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av leseåret. Jeg viderefører i det følgende en del fra i fjor: 

  1. Den guddommelege komedie

  2. Ei bok av Sigrid Undset

  3. Charlotte Brontës Professorn

  4. Den gylne notatbok

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Noe av Shakespeare

  8. Bøkene om Dina (er halvveis)

  9. Falkejakt

10. Historien av Elsa Morante

11. Samlinga Kors, sverd og rose

Ett punkt er tatt ut, rett og slett fordi boka, denne gangen Den store Gatsby, er lest. Flere punkter blir stående år etter år, som Undset, Shakespeare og Atwood, fordi der er det mer å ta av. Heldigvis! Med elleve mål har jeg gitt meg sjøl nesten ett mål per måned, men om det blir slik i realiteten, gjenstår å se. 

Og med det er leseåret 2025 endelig sparka i gang!

Leseåret 2024

Så er det igjen blitt et nytt år. Det er alltid litt dobbelt, synes jeg, denne dagen der det gamle og det nye møtes. Men det har blitt 2025, og da er det på tide med ei oppsummering her hos meg. Hvor mye blei lest og hva blei lest i løpet av leseåret 2024?

Jeg har nylig hatt et par år uten noe særlig lesing, og da var de fysiske bøkene, selve lesesituasjonen og aktiviteten lesing, de fiktive stedene og de litterære personene et stort savn. Det fins ingenting som kan måle seg med å forsvinne inn i ei bok! I 2024 har jeg lest nokså jevnt, og det er jeg veldig glad for. Jeg setter pris på bøkene jeg leser, og er fornøyd med at jeg tar meg tid til å lese. Det har vist seg, gang på gang, at denne lesetida er viktig for meg. Så den verner jeg om.

I år har jeg latt en kombinasjon av plikt og leselyst styre bokutvalget. Det har ført til at jeg har ei nokså variert resultatliste nå ved årets slutt. Det avspeiles ikke sjangermessig, men tematisk. Og som i fjor, har jeg valgt å ikke stresse med skrivinga. Målet er å skrive om alt jeg leser, og det skal jeg, men jeg lar bøkene ligge først i lesekø, deretter i skrivekø, før de kommer på sin endelige plass i bokhylla. Det høres sikkert omstendelig ut, og er det også, men det er ei ordning som fungerer godt for meg.

Antall leste bøker i 2024 ender på 30 titler. I tillegg har jeg tre halvleste, som jeg leser nå og som leses ut i løpet av ukene som kommer, ei rekke barnebøker som jeg har lest for og sammen med barna, lydbøker vi har hørt hjemme, artikler og essays som ikke er samla i bokform og så videre, samt alt jobbrelatert. Så sjøl om antallet bøker ikke er så høyt, er jeg ikke så verst fornøyd likevel. 30 titler var faktisk målet for 2024! Og slike mål er det alltid hyggelig å nå. 30 bøker tilsvarer litt mer enn ei halv bok i uka, eller to og en halv per måned, og med tre barn og mer enn full jobb, er det ikke så ille. Det er også litt mer enn i fjor, da jeg leste 25 bøker, så jeg er fornøyd med det som er planlagt progresjon. 

Til sammen blei det 34 blogginnlegg i løpet av 2024. Det er ikke så mye, men igjen: Mer enn året før, da jeg runda av på 29 innlegg. Og jeg er veldig fornøyd med det jeg har fått til. Jeg har en tendens til å gå skikkelig inn i tekstene jeg leser, og ofte blir det lange innlegg. For 2024 er det særlig to bøker som peker seg ut, og som resulterte i lange innlegg, Koke bjørn og Hadrians memoarer. Så er disse bøkene også to særegent store leseropplevelser.

Videre er fjorårets bokfordeling slik:

- 27 av 30 bøker er skjønnlitterære titler

- av disse er det 21 romaner

- 3 av 30 bøker er sakprosautgivelser

- 15 titler er skrevet av kvinner, 15 titler er skrevet av menn

- 30 bøker henta jeg fra egne ulesthyller, ingen bøker blei kjøpt!

Og med det gjenstår det bare å takke for 2024! Takk til alle dere som leser, tenker, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!

God bokdag!

I dag er det verdens bok- og oppretthavsdag! Og det er ganske moro at den nå, helt sida etableringa i 1995, har blitt en internasjonal merkedag som markeres i mer enn hundre ulike land. I Norge har bokdagen blitt markert sida 1997 - i større eller mindre grad. Mange leser litt ekstra denne dagen, noen skoler har lesestund og oppgaver om lesing, forfattere reiser ofte på forfatterbesøk, noen bibliotek deler ut roser eller lager utstillinger med gode bøker, noen bokhandlere har kampanjer på bøker, mange deler bilder av bøker i sosiale medier og så videre. Og jeg heier på alt sammen, for bøker er rett og slett bra for oss alle, bra for hodet, bra for fantasien, bra for konsentrasjonen, bra for ordforrådet, bra for utviklinga, bra for sjela, bare for å nevne noe. Så les mer, hver dag!

Da jeg leste litt om verdens bokdag, kom jeg over følgende på Store norske leksikon:

I 2008 ble Verdens bokdag markert med utgivelsen av boka Norsk Litterær Kanon. Det ble skrevet et essay om hvert av verkene. Bakgrunn for utgivelsen i 2006 var at Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene tok initiativet til å utarbeide den norske litterære kanon, fra norrøn tid til i dag. Juryen besto av ti personer, derav forfattere, litteraturkritikere og litteraturvitere. Under Norsk litteraturfestival i 2007 ble listen på 25 verker presentert.

Og det er akkurat denne lista jeg vil fram til på dagen i dag. For når en først skal lese litt på verdens bokdag, kan en kanskje velge seg ei bok som er skikkelig god? Da kan en av titlene under være et fint sted å begynne:

Voluspå

Snorre Sturlason, Kongesagaene

Petter Dass, Nordlands trompet (1739)

Ludvig Holberg, Erasmus Montanus (1731)

Asbjørnsen og Moe, Norske folkeeventyr (1841)

Henrik Wergeland, Jødinden (1844)

Camilla Collett, Amtmandens Døttre (1854-1855)

Aasmund Olavsson Vinje, Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861)

Henrik Ibsen, Peer Gynt (1866-1867)

Fridtjof Nansen, På ski over Grønland (1890)

Arne Garborg, Fred (1892)

Knut Hamsun, Mysterier (1892)

Sigbjørn Obstfelder, Digte (1893)

Sigrid Undset, Kransen (1920)

Cora Sandel, Alberte og friheten (1926)

Olav Duun, Menneskene og maktene (1938)

Gunvor Hofmo, Fra en annen virkelighet (1948)

Rolf Jacobsen, Hemmelig liv (1954)

Tarjei Vesaas, Fuglane (1957)

Olav H. Hauge, Dropar i austavind (1966)

Jan Erik Vold, Mor Godhjertas glade versjon (1968)

Kjartan Fløgstad, Fyr og flamme (1980)

Dag Solstad, Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982)

Jon Fosse, Nokon kjem til å komme (1996)

Øyvind Rimbereid, Solaris korrigert (2004)

Så får det bare være at dette allerede snart er tjue år sida, og at Norsk Litterær Kanon egentlig bør revideres og oppdateres. Men det er en helt annen sak, og den kan vi ta en annen dag. For nå skal det leses!

Leseplaner 2024

Etter den årlige oppsummeringa, venter den obligatoriske planlegginga! Noen får kanskje helt mark av slikt, og liker å lese etter innfall og humør, bestselgerlister og snakkiser, og det er det virkelig ikke noe galt med. Men jeg liker å planlegge litt og ha en grunnleggende struktur på plass, slik at jeg har bøkene klare når det haster å velge. Jeg kan jo ikke kose meg med å vurdere fram og tilbake i et par timer når jeg skal rekke flyet til en konferanse! Hva leseåret 2024 bringer, vites ikke, men her er i alle fall litt av det jeg ønsker at det skal inneholde.

Generelt lesemål settes til 30 titler. Jeg leste 25 bøker i løpet av året som gikk, i året som kommer høyner jeg til 30. Jeg er ikke med på noen leseprosjekter eller med i noen lesesirkler per nå, så alt blir frilesing, lystlesing eller tvangslesing, alt ettersom. Likevel skal jeg lese etter lister, fordi det hjelper meg med å strukturere lesinga. Og målet er, som alltid, å lese ut av egne ulesthyller. Der står det tross alt veldig mye bra! Og noe har stått der skrekkelig lenge... Derfor beholder jeg to tidligere grunnleggende prinsipper også i år: 

 1. Å lese ut av egne ulesthyller. Jeg ønsker at minst 25 av bøkene jeg leser i 2024 er fra egen boksamling.

 2. Å lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere. Hvis overvekt, helst med overvekt av førstnevnte. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte dem fram.

I tillegg kommer årets ønskebøker - bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av leseåret. Jeg har ikke hatt ønskebøker på noen år, rett og slett fordi jeg har lest så lite. Men nå forsøker jeg meg på å vende tilbake til lista, og henter fram den jeg hadde i 2021: 

  1. Den guddommelege komedie

  2. Ei bok av Sigrid Undset

  3. Charlotte Brontës Professorn

  4. Den gylne notatbok

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Den store Gatsby

  8. Noe av Shakespeare

  9. Bøkene om Dina (er halvveis)

10. Falkejakt

11. Historien av Elsa Morante

12. Samlinga Kors, sverd og rose

Ett punkt er tatt ut, rett og slett fordi boka, Bodvars saga, er lest. Flere punkter blir stående, som Undset, Shakespeare og Atwood, fordi der er det mer å ta av. Heldigvis! Med det har jeg på mange måter gitt meg sjøl ett mål per måned, men om det blir slik i realiteten, gjenstår å se. 

Og med det er leseåret 2024 endelig sparka i gang!

Leseåret 2023

Så er det igjen blitt et nytt år, og mens vi allerede er på god vei inn i 2024, er det på tide med ei oppsummering her hos meg. Hvor mye blei lest og hva blei lest i løpet av leseåret 2023?

I 2023 fant jeg veien tilbake til bøkene igjen, etter å ha hatt ufrivillige, nesten lesefrie år både i 2021 og i 2022 grunnet stillingsbytte og påfølgende oppstart i en ny og krevende jobb. Etter et turbulent førsteår og et intenst andreår har jeg nå blitt litt mer varm i trøya på jobben, og kan derfor bruke mer tid på det jeg liker, som lesing. Det var godt å få komme tilbake i eget tempo, og ikke minst la leselyst og humør finne fram til bøkene, framfor å være styrt av lister, pliktfølelse og tvangslesing. Jeg har jo en tendens til de tre siste, da det gir veldig mye struktur, så det var befriende å være uten! I begynnelsen valgte jeg også å kun ha fokus på lesinga, ikke skrivinga. Den fikk komme etter hvert, som en eventuell bonus, tenkte jeg, og det gjorde den.

Antall leste bøker i 2023 ender på 25 titler. I tillegg har jeg to halvleste, som jeg leser nå og som leses ut i løpet av ukene som kommer, en rekke barnebøker som jeg har lest for og sammen med barna, lydbøker vi har hørt hjemme, artikler og essays som ikke er samla i bokform og så videre, samt alt jobbrelatert. Så sjøl om antallet bøker er lavt, er jeg ikke så verst fornøyd likevel. 25 titler er akkurat litt mindre enn ei bok annenhver uke, og med tre barn og mer enn full jobb, er det ikke så ille. Det er langt mer enn i fjor, da jeg kun leste fire bøker, og en god del mer enn i 2021, da jeg endte på ni bøker. Det viser det jeg har kjent på sjøl også - at jeg er på vei tilbake til litteraturen, lesinga og skrivinga. Herlig!

Til sammen blei det 29 blogginnlegg i løpet av 2023. Det er ikke så mye, men igjen: Mer enn året før! Det får bare være at det er mitt tredje dårligste bloggår - jeg tror ikke jeg hadde hatt kapasitet til så mye mer. Derfor er jeg helt tilfreds med det jeg har fått til.

Videre er fjorårets bokfordeling er slik:

- 19 av 25 bøker er skjønnlitterære titler

- av disse er det 16 romaner

- 6 av 25 bøker er sakprosautgivelser

- 16 titler er skrevet av kvinner, 9 titler er skrevet av menn

- 24 bøker henta jeg fra egne ulesthyller, ei bok blei kjøpt

Og med det gjenstår det bare å takke for 2023! Takk til alle dere som leser, tenker, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!

Om lesetips og lesetyper

De siste månedene har jeg fått samme lesetips til sammen seks ganger - og det hver gang fra ulike mennesker: Ei nær venninne, en nabo, en kollega, ei venninne til, en bekjent og av en masete ekspeditør i bokhandelen. Og hver gang har de sagt: Denne boka tror jeg virkelig vil passe deg. Til slutt følte jeg meg bortimot forplikta til å ta en nærmere kikk på romanen, noe som resulterte i at jeg lånte den på biblioteket. Og siden den dagen har den hatt sin faste plass helt til høyre på skrivebordet mitt, og jeg har kun kasta ett blikk på den innimellom. Helt til nå. 

Boka det gjelder, er Den lille bokhandelen på hjørnet, og forfatteren er skotske Jenny Colgan (f. 1972). Både tittel og forfatter var ukjente for meg, men i et forsøk på å nærme meg boka, har jeg lest meg opp litt. Og det jeg leser, underbygger inntrykket jeg får av omslaget: Dette er lettbeint, underholdende, sjarmerende, hjerte-smerte, fort lest, fort glemt. Det er slike bøker jeg vanligvis ikke leser, rett og slett fordi jeg synes de blir for lette. Uten noen form for motstand, er ikke teksten så interessant. Ikke synes jeg bøkene er spesielt morsomme heller, for leseren må vasse i stereotypier, klisjeer og stor forutsigbarhet. For det blir jo sjølsagt de to. Og det går jo bra til slutt. 

Men misforstå meg rett: Alt det der er helt greit! Det er helt greit at slikt skrives og gis ut og anbefales og lånes og selges, for vi trenger alle ei lett bok innimellom. Ikke hver dag er en Dostojevskijdag, og jeg orker ikke å lese Jon Fosse hver uke. Det er flott med bøker der det faktisk går bra, i stedet for at alle dør, blir gale eller reiser av sted. At noe går bra, gir oss som lesere en god følelse, og ofte varer denne følelsen ei stund. Av og til er det kanskje det vi trenger for å komme igjennom en krevende hverdag.

Det er for så vidt helt greit med slike uoppfordra lesetips også, sjøl om det blir noe masete for mottakeren når det gjentas så mange ganger. Men det jeg reagerer mest på, er kommentaren de gir meg. Denne boka tror jeg virkelig vil passe deg. Jeg forstår at det er godt ment. Litt pressende, men godt ment. Likevel stusser jeg. Jeg veit ikke hva som er verst: At en jeg ikke kjenner, sier det, eller at en som kjenner meg godt, sier det? En som kjenner meg godt, bør jo vite at dette ikke er boka for meg. En som ikke kjenner meg, bør kanskje ikke påstå slikt ut av det blå? 

Uansett får det meg til å lure. Ser jeg faktisk ut som en som ville like denne boka? Hvordan ser slike mennesker - vi - ut? Har vi stempel i panna, lik farge på genseren, briller, lange tomler, små føtter eller er vi hyppige brukere av lange kjoler og solhatt? Liker vi å sykle, som dama på forsida? Bruker vi stearinlys fordi det er så hyggelig, sjøl om det er helseskadelig? Krøller vi håret hver morgen? Hvordan er det mulig å se på folk hvilke bøker de liker? Tenk om det var mulig! Da kunne det for eksempel vært slik:

• Krimleseren har stutte bein, rund mage, litt for trange dongeribukser som glir litt for langt ned når han bøyer seg framover, han har slitte mokkasiner med pyntefrynser og en brukt plastpose i neven. Han trasker inn i riktig avdeling på biblioteket, og lirker fram brillene fra skjortelomma når han skal kikke på årets bøker. 
• Lyrikkelskeren har sidt skjørt med blomster på, pannelugg og stor veske i farger som var populære for femten år sida. Hun tar seg god tid foran hylla, setter seg gjerne ned i en stol mens hun blar, og spør bibliotekarene om de husker hvem som skreiv det fine diktet om hestene som står ute i uværet eller snøen eller regnet eller hva det var, og hvem som tonesatte det, og det må ha vært minst to versjoner der, har dere begge to? hvorpå bibliotekarene veksler blikk før de stormer mot hver sin pc for å søke i ymse baser. 
• Krigsentusiasten har gjerne grått hår, bruker briller og snakker høyt og tydelig, på grunn av sin bakgrunn i læreryrket. Han er vennlig, rolig og ganske bestemt, og begir seg mer enn gjerne inn i en diskusjon rundt Marte Michelets Hva visste hjemmefronten? og hennes tvilsomme kildebruk der. Han etterspør konkrete titler i god tid i forveien, og er nesten personlig fornærma på grunn av det treige og uforutsigbare utsendelsesskjemaet til kulturfondbøkene, som gjør at han må vente lenger enn kameratene før han får lest de nyeste bøkene. Ofte ender han opp med å kjøpe dem. 
• Strikkeboklåneren er et entusiastisk menneske som mer enn gjerne vipper opp strikke- og hekletøyet fra veska for å vise deg noen tips og triks i farta. Hun har praktiske bukser, hjemmestrikka ulljakke og fotformsko, og lukter Milo. Hun spør etter den siste Klompelompeboka, for hun skal strikke til barnebarna, hun er svært fascinert av gamle islandske mønstre og har sjølsagt laga hver eneste Arne og Carlos-julekule og gitt bort som gave til familie og venner. 
• Romanleseren er ofte ei vennlig dame med god tid, som veit hva hun vil ha og derfor sjeldent spør om hjelp. Hun farger gjerne håret, har kledelige bukser og er ofte å se på kulturarrangementer. Hun leser bredt og har en forkjærlighet for klassikere. Samtidig synes hun det er viktig å være oppdatert på nyere litteratur, og foreslår Nino Haratischwili i lesesirkelen hun er med i. Hun kan bruke lang tid på biblioteket, går helst aleine, og tar gjerne med seg et knippe titler når hun går. 
• Fantasyentusiasten er ikke så glad i å gå til frisøren. Han er ikke så ofte i klesbutikken heller. Og en kan ikke unngå å merke at han kanskje ikke dusjer hver eneste uke. Han bruker vide joggebukser, slitte joggesko og hettegensere med motiv fra Star Trek. Når han ikke har på cap, kan du se den begynnende månen. Han er djupt skeptisk til adaptasjoner, men ender alltid opp med å se dem, og diskuterer gjerne hvilken versjon som er best. Når han ikke ser på Game of Thrones eller mimrer tilbake til ungdomstida med Terry Pratchett og Douglas Adams, spiller han brettspill eller dataspill.
• Serieelskeren er blid og fornøyd med det meste, gleder seg veldig til neste bok i gjeldende serie, og blir veldig lei seg dersom den ikke har kommet. Hun har et inderlig forhold til Sagaen om Isfolket, som hun sammenligner alt med, og jevnlig gjenleser. Hun har med seg bøker hun har fått gratis gjennom Allers og Norsk Ukeblad til biblioteket, og spør i skranken om vi ikke kan begynne å kjøpe inn den serien også. Det hadde nemlig vært så innmari ålreit, sier hun og smiler. Hun jobber ofte i pleie og omsorg eller i barnehage, og drar på camping om sommeren. Når hun ikke leser seriebøker, blar hun i Se & Hør, hvor hun koser seg enormt med terningkastene til Jan Thomas og siste nytt om Mette-Marit.
• Filmlåneren er oppgitt over dagens medietrender og mener fortsatt at film er best på kino, eventuelt på eget hjemmekinoanlegg. Strømmetjenestene har mye, men russiske klassikere fra 1972 er det dårlig med. Da er det bra biblioteket fins. Han har bart og skjorte og går med pilotbriller på sommeren, og drømmer ofte om det storslagne 1970-tallet, da alt var så stilig. Han oppsøker sine foretrukne bibliotekarer for en filmprat, der han alltid gir uttrykk for filmen han fjernlånte sist, som han tror han er forplikta til å fortelle om.
• Youngadulten er som regel ikke i målgruppa for ungvoksen-litteraturen - nei, hun er veldig ofte et sted mellom tjuefem og førtifem år gammel. Hun tror nok hun er mer ungdommelig enn hun er, og sniker seg inn i ungdomsavdelinga iført lang hettejakke med sprekt trykk, treningstights og helt hvite joggesko. Hun veit som regel hva hun vil ha, og de gangene hun er usikker og må spørre personalet, skylder hun ofte på at hun skal låne til ei venninne eller at hun har fått et tips på snap eller insta. På tv ser hun på Outlander, Stranger Things og ungdomsfilmer, og hun har fortsatt Candy Crush på telefonen. 
• Tegneserienerden er en farlig fyr å diskutere med, for her skal alt av årstall, utgaver, tegnere og utgivere sitte. Favorittene er ofte gamle og nokså ukjente serier, og han har utvikla en solid avsmak for superheltene som dominerer filmer og tv-serier nå. De framstilles jo på en helt annen måte enn i seriene! Han kan spore opp de snåleste og særeste saker, bare du spør pent. Han er ryddig og velstelt, bruker ofte dongeribukser og briller og har bolleklipp. 
• Foreldrelåneren er opptatt av hva de tror er bra for barna å lese heller enn hva barna vil lese. Ofte kommer de derfor aleine, og tar med seg det de gjetter vil fenge åtte- og tiåringen. Om barna er med, er det motstridende ønsker fra henholdsvis barn og voksne, noe som kan føre til at barna har store problemer med å velge hvilken bok de skal lese. Foreldrene er stramme og bestemte og kledd i hvite bukser eller hvite skjorter, har dyre aktivitetsklokker, og en bedrevitende holdning som innebærer at de alltid veit best, og at tegneserier ikke er ordentlige bøker.

Men slik er det vel ikke. Eller? Mine observasjoner er basert på flere år i biblioteksektoren, der jeg jevnlig møter lånere av alle slag. Og sjøl om dette er satt på spissen, er det ei kjerne av sannhet her. Men er det noe jeg har lært oppi alle lånere og alle bøker, så er det at en verken skal skue boka eller låneren på hårene. Da er det fort vekk du som opplever å bli overraska.

Kort & godt: Boken - en hyllest

Bildekilde: Bokelskere

I den romslige ulesthylla mi har det over lengre tid stått ei lita rød bok ved navn Boken - en hyllest, skrevet av den tyske forfatteren Burkhard Spinnen (f. 1956). Boka kom på tysk i 2016, og blei oversatt til norsk av Per Qvale (f. 1946) i 2018. Den utgir seg for å være ei praktbok, med lesebånd, illustrasjoner og god sats, men det er den egentlig ikke. Dette er langt ifra ei bok en viser fram annet enn til spesielt interesserte - og den er i tillegg såpass lita at den fort blir glemt.

Forfatterens prosjekt er svært sympatisk, gjennomtenkt og godt: Boken - en hyllest gir leseren en helhetlig gjennomgang av hvorfor og på hvilke måter bøker er viktig, hvordan vi lever med bøker, hvor vi finner dem, hvordan vi ordner dem, hvordan vi behandler dem, hva de har betydd for oss før, hva de betyr for oss nå, og hva de kommer til å bety for oss i nær framtid. Forfatteren framhever den fysiske bokas kvaliteter, dens historie og hvordan den på ulike måter preger oss, fra vi ser den på biblioteket eller i bokhandelen og tar den med hjem, til den på forskjellige måter glir ut av våre liv. 

På Spinnens skrivetidspunkt mente mange at bøker, slik vi har kjent dem i flere hundre år, var på vei ut som medie. For godt. De kom til å bli gradvis fortrengt av digitale alternativer, og deretter forsvinne helt. Nå veit vi jo at det ikke stemmer - heldigvis! Men i stedet for å angripe dette utsagnet, velger Spinnen å fokusere på hvorfor han er så glad i bøker. Det gjør han gjennom mer enn førti korte tekster som hver på sin måte belyser hvordan det er å leve med bøker og ha et varig forhold til litteratur.

Hvorvidt det var en klok strategi å ære den fysiske boka eller ikke, i kamp med de mange multimediale alternativene, og attpåtil gjøre det i bokform, slik at de som trenger det mest, får vite minst, skal jeg ikke uttale meg om. Jeg forholder meg kun til boka jeg har lest som bok, ikke som et politisk innlegg eller et ideologisk blaff, sjøl om det er vanskelig å se bort ifra særlig ideologi denne gangen. 

Boka er tidvis sjarmerende, av og til småmorsom, den er veldig gjenkjennelig og ganske så sjølsagt for de fleste som eier mer enn tjue romaner. Det var derfor ikke noe særlig å lære eller bryne seg på her, og ingen nye tanker om lesing og litteratur. Boka er også formulert av en svært omstendelig tysker med sans for egen lesehistorie og innehar naturlig nok mange tyske eksempler, noe som gjør den universelle appellen ved prosjektet litt mindre universell. Samtidig er det vanskelig å skrive om bøker og lesing uten å bruke egne eksempler - lesing og litteratur er et felt der det er krevende å være objektiv. Men det er nokså langt fra min norske nittitallsoppvekst til hans tyske sekstitallsoppvekst, der ei bok om seilskuter var det gjeveste. Av og til er det såpass store sprik at eksemplene ikke fungerer særlig godt.

Bortsett fra disse litt traurige eksemplene og tidvis tung tekst, et leserliv som er svært hjemla i et mannlig og middelaldrende blikk og ikke så veldig åpent for andre blikk, er dette en fin utgivelse. De stemningsfulle, detaljerte og av og til humoristiske illustrasjonene til Line Hoven (f. 1977) bryter opp teksten på en god måte og er for meg enda finere enn Spinnens kapitler. Men hvorvidt Boken - en hyllest har fungert som tiltenkt, og blitt tatt på alvor som et innlegg i debatten om papirbøker og e-bøker, er jeg ganske så usikker på.

20 tegn på at du bor med en bokelsker

Kjære alle dere som bor med bokelskere i ulike aldre, størrelser, former og fasonger: Vi er ikke alltid så oppslukt av bøkene som det kanskje kan virke som. Vi er klare over at vi også kan være krevende, og at dere er noen ganske flotte folk, som holder ut med oss og alle våre greier. Her er noen av våre svakheter - det vil si dine utfordringer - som vi er klare over!

  1. Det er bøker på absolutt alle flater, inkludert kjøkkenbenken, toppen av vaskemaskina, trappeavsatsen, spisebordet, peisen, servantkanten, skjærefjøla og dolokket. Når disse bøkene ikke er dine egne, kan de av og til forveksles med rot. Men det er de ikke!

  2. Om du forsøker å flytte på disse bøkene, får du beskjed om at du ikke skal rote i andres saker.

  3. Bøkene bæres gjerne med over hele leiligheten eller huset, i tilfelle eieren får lyst til å lese - tilsynelatende også midt i middagen, når det fyres i peisen, på do og i dusjen. Om dette påpekes, er det en overhengende fare for at du får et stygt blikk din vei.

  4. Ethvert ledige øyeblikk blir brukt på å lese. Det leses i sofaen og i godstolen, ved, på og under bordet, ute og inne, i trappa, på do, oppned og bakfram. Om dette blir kommentert, blir det som regel overhørt.

  5. Det hevdes, alltid, at det å lese er jevngodt med å gjøre noe fysisk, praktisk og for deg åpenbart mer presserende. Men det må du ikke finne på å si.

  6. Du må alltid vente minst ti minutter på alle andre, for det er visst så lang tid det tar å lese ferdig setninga/avsnittet/sida/kapittelet/boka.

  7. Unnskyldninga "Det/den var/er så spennende!" er alltid godtatt. Uansett. Særlig når det gjelder forseintkomminger og forsovelser.

  8. Av samme årsak er du godt vant med kald middag, og å komme for seint til selskaper, foreldremøter, vennekvelder og jobb.

  9. Samtalen rundt matbordet handler som regel ikke om hvem som har gjort hva på jobben, skolen og i barnehagen i dag, men om hva personene i bøkene har gjort i dag.

10. Det ligger bøker generelt overalt og på de underligste steder, og de er med absolutt overalt, om det så bare er en rask tur på butikken.

11. Derfor ligger det også alltid bibliotekbøker i bilen. Alltid. Sjøl om du akkurat har levert tilbake to proppfulle bæreposer, noe du som regel gjør et par ganger i måneden.

12. Du kan aldri ha drikkeflaska di i samme veske som det er ei bok - den må du bære i en egen sekk. I nevnte sekk må du også bære alt annet familien måtte trenge når de er på tur.

13. Dersom du spør en bokelsker om å bli med å se på film, er første spørsmål som regel "Hva heter boka?", "Hvem er forfatteren?", "Hvem står for adaptasjonen?", "Hvilken bokserie er den basert på?" eller lignende. Og etterpå, hvis det blir noe film i det hele tatt, må det settes av tid til komparasjon.

14. Med nyhetene menes boknyhetene, altså hva som nylig er utgitt, hvilke bøker som er anmeldt, hvilke forfattere det skrives om, hvilke litterære strømninger som gjør seg gjeldende, hvilke litterære arrangementer du skal bli med på og hvilken festival du må regne med å skaffe billetter til. 

15. Ferien planlegges ut ifra litteraturfestivaler, hvor det er praktisk å ha med seg bøker, eventuelt hvor en kan få tak i flere bøker. Om du ymter frampå med at det allerede er nok bøker i hjemmet, kan det hende det kommer en kommentar om at du ikke trenger å være med på årets ferie, eventuelt at du kan gå hjem. Fra Italia.

16. Det er ganske tydelige regler for hvordan ei bok skal behandles og håndteres, og disse reglene må for all del ikke brytes. Da kan du risikere å måtte kjøpe ei ny bok.

17. Det fins et litterært hierarki i forhold til hvilke sjangre, forfattere og titler som er gode og hvilke som er mindre bra. Dette varierer fra hjem til hjem. Det forventes at du lærer deg det som gjelder i ditt hjem, og er tro mot det.

18. Det er aldri ledige bokmerker de tre gangene i året du skulle trenge det. Sjøl om du veit at det fins sikkert femtisju av dem i huset.

19. Bokhylla er det desidert viktigste møbelet i huset, og de er gjerne i hvert eneste rom, sjøl om du bor i et hus med et eget bibliotek.

20. Du bor i et hus med et eget bibliotek.

Lest i 2022

Når en har hatt en velfungerende lesekalender og lesedagbok gjennom mange år, sånn som jeg har hatt her på denne sida, er det uvant å plutselig ikke ha det. Ja, jeg får mye tid til andre ting når jeg verken leser eller skriver, men hva fyller jeg denne tida med? Og hva ønsker jeg egentlig å gjøre? Jo, å lese og å skrive...

For 2022 er statistikken min helt i nedre sjikt av hva som er mulig å få til. Jeg fikk lest ferdig kun fire bøker. Jeg begynte på mellom tolv og femten andre titler, bøker som jeg av ulike årsaker måtte legge fra meg. Og det er så uvant! Med unntak av ei eneste bok har jeg aldri gjort sånt tidligere! Men det var dessverre ikke mulig å få til noe mer enn dette. Ved siden av et veldig krevende år på jobb og mye å gjøre hjemme, var det sånn det blei. Så nå kan det bare gå oppover!

Odins ravner av Vera Henriksen

Vikingtid og middelalder har fascinert meg i mange, mange år, og jeg har lest flere av Vera Henriksens verk tidligere. Trilogien om Bodvar kom jeg over for mer enn ti år sida - noe som betyr at bøkene har venta lenge på å bli lest. Bodvar er omtrent fjorten år når historia hans begynner, ei historie som elegant syr sammen fiksjon og fakta, tvil og tro, hedendom og kristendom og identitet og rotløshet. Hvordan leve med og i alt det, uten å bli fullstendig fanga? Usikkerheten, tvilen og tvetydigheten skal prege Bodvar hele livet. Her er det mye symbolikk, mye kunnskap og mye fortellerglede.

Spydet av Vera Henriksen

Historia om Bodvar, Egil Skallagrimssons fiktive sønnesønn, fortsetter i romanen Spydet. Vi følger Bodvar inn i voksenlivet, der han blir ektemann og far, men også en voldsom kriger. Og han blir, på grunn av komplekse æreskodekser, tvunget til å ta umulige valg, som koster han svært dyrt. Bodvar sysler med diktning, men kvier seg, for Egil var jo så god. Likevel føler han at han må fortelle. Bodvar preges sterkt av brytningstida på Island rundt år 1000, og vil ikke gå over til kristendommen. Men han klarer ikke helt å la tankene fare heller. Hva om det er noe i det...?

Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Denne boka har jeg kvia meg for å lese i mange år. Jeg har fulgt Ravatns forfatterskap sida debuten, og i tillegg har jeg lest mye av det hun har skrevet i Dag og Tid. Hun gjør seg svært godt som humorist! Men å gå fra lettbeinte artikler, morsomme essays og komiske passasjer til en såpass dyster og alvorlig roman, er ikke alltid like vellykka. Men her gikk det ganske så greit. Medieprofilen Allis Hagtorn flykter fra en offentlig skandale og ender mer eller mindre som hushjelp for den svært tilbaketrukne Sigurd Bagge. Det som først virker å være et enkelt liv, kanskje til og med idyllisk, får raskt anstrøk av uro, og det ligger et ubehagelig trykk i teksten. Jeg er kanskje ikke så begeistra for slutten, men romanen har mange sterke kvaliteter, og jeg har blitt såpass beroliga at jeg skal fortsette med Ravatns mer seriøse skjønnlitterære forfatterskap. 

Ravn og due av Vera Henriksen

I siste bind om Bodvar, har han for alvor kommet i gang med skrivinga. Det er mest så det presses fram av skjæringspunktet mellom hedendom og kristendom: Om kristendommen skal fortrenge den gamle troa, må den i alle fall ikke glemmes! Og det Bodvar skriver, skjønner vi etter hvert er det vi i dag kjenner som Voluspå. Tekstene er elegant vevd sammen, og det er spennende å følge Bodvars tanker rundt hva han vil fortelle. Også her er det masse symbolikk, og for den som kan både litt om Voluspå og om denne brytningstida, er det mye å hente. Jeg koste meg veldig i universet til Henriksen, og leste saktere og saktere etter hvert som det gikk mot slutten, for å bevare boka lengst mulig.

Og etter å ha lest disse fire bøkene, blei det smått om senn et nytt år. Og for dette året har jeg et ønske om å både lese mer og skrive mer.

Lest i 2021

Det er ikke til å legge skjul på at det har vært noen særdeles dårlige leseår for meg. Men sånn er det tydeligvis når en skal yte maksimalt på hjemmebane og på jobb samtidig over lengre tid, og i tillegg har flere barn enn normalt og en krevende og til tider altoppslukende jobb. Det har vært dårlig med lesing, dårlig med skriving og dårlig med egentid, sånn i det hele tatt. Og det tror jeg alle rundt meg har merka. Men nå gjør jeg et nytt forsøk på å ta dette opp igjen, og da først gjennom oppsummeringer, slik at jeg ikke kjenner på at jeg skal ta igjen et etterslep. Derfor kommer det her ei kjempesein oppsummering av leseåret 2021 - aller mest for min egen del.

I 2021 leste jeg kun ni bøker. Jeg begynte på flere, tro meg, men tida strakk ikke til, og jeg fikk det ikke helt til grunnet manglende ro og dårlig konsentrasjonsevne. Etter jobb var jeg rett og slett så sliten at jeg måtte velge andre måter å koble av på, for å i det hele tatt få kobla av. Så da, etter mange mislykka forsøk, lot jeg det bare ligge, i håp om at jeg ville finne tilbake til lesinga etter hvert. I tillegg til disse åtte ikke alt for imponerende bøkene, har jeg lest ekstremt mye fag, som artikler, veiledninger, dokumenter, instrukser, lover, strategier, målsettinger, planer og så videre - alt sånt som hører med når en bytter jobb og må lese seg opp. Men det teller naturligvis ikke her, og det er helt greit. Derfor er leselista kort og oversiktlig for leseåret 2021.

Gileads døtre av Margaret Atwood

Den første boka jeg leste i 2021, var Gileads døtre av favorittforfatter Margaret Atwood. Denne dystopiske romanen er en oppfølger til Tjenerinnens beretning fra 1985, og den er neste like god som sin forgjenger. Atwood er en ekstremt dyktig forfatter, som kombinerer viktig tematikk, psykologisk dybde, skarp samfunnskritikk og spennende handling. 

Hunden av Kerstin Ekman

Svensk litteraturs førstedame lar en liten hund og naturen den blir borte i og deretter vokser opp i komme til orde i denne korte romanen. Den er full av flotte skildringer, har et godt språk, vekselvis rørende og brutale passasjer og passer godt enten om du liker ei stor historie i lite format eller er veldig glad i dyr. 

Livet og korleis leve det av Anne Gunn Halvorsen

Livet og korleis leve det er ei humoristisk selvhjelpsbok for deg som plutselig har blitt voksen og ikke helt forstår hvordan det har gått til. Den er lett å lese, har gode tips og triks, og blander forskning og synsing på en tilgjengelig og lite belærende måte. En fin utgivelse, sjøl om den ikke helt traff meg.

Drapet på Margaret Thatcher og andre historier av Hilary Mantel

Ei noe ujamn novellesamling fra en forfatter jeg alltid har store forhåpninger til. Mantel byr på sosialrealisme og reelle problemstillinger, men er springende i tematikken, tid og sted, noe som til tider gjør det litt for krevende for leseren å følge med. Noen svært vellykka tekster, noen som kunne vært redigert litt mer, flere med mange interessante skildringer og poenger.

Berserk av Øystein Runde

Når en først skal lese en norsk tegneserie, kan en like greit ta den helt ut og lese ei nynorsk tegneserie med vikingtematikk i svart-hvitt. Det gjorde i alle fall jeg, og sjøl om dette var uvanlig brutalt for denne leseren, var det både interessant, spennende og underholdende. Boka er en oppfølger til utgivelsen Soga om Olav Sleggja, som er i samme stil.

Frida og jakten på nesehårene av Frode Øverli

Svært tynn historie om Pondus' yngste barn, Frida, som har en tendens til å hamle opp med diverse monstre til alle døgnets tider, men særlig om kvelden og på natta. Her får hun kjørt seg i en fullstendig usannsynlig fortelling som dessverre heller ikke er noe særlig morsom. 

Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson

Ei utrolig rørende bok av en av norsk litteraturs mest spennende forfattere. Her møter vi sauebonden Bjarne, som etter et langt liv og mange forspilte sjanser endelig svarer på brevet han en gang fikk fra Helga. Dette er ei sår, vond og vakker bok som kan leses igjen og igjen.

Winter i verdens rikeste land - Janne S. Drangsholt

Leseåret var på vei inn for landing med denne romanen, ei morsom, håpløs og sjarmerende bok, om den like morsomme, håpløse og sjarmerende Ingrid Winter, som alltid klarer å surre til sitt eget liv slik at det går fra ille til verre ganske mange ganger før det til slutt blir litt bedre. Ei bok å kose seg med på late dager, eller når en trenger litt oppmuntring.

Onkel Arne og månen av Aina Villanger

Årets siste bok blei det prosalyriske verket Onkel Arne og månen, som utkom i 2021. Her bruker Villanger samme teknikk som i Baugeids bok, ved å kombinere kronologiske tekststykker med mange andre typer tekster. Grepet er vellykka, og teksten er god, men først og fremst sår og trist.

Og det var det for 2021. Neste oppsummering blir om 2022, så starter jeg på ny frisk!

På nattbordet

Bildekilde: Boktanker

Stabelen med nattbordbøker bare vokser! Og det kan jo i seg sjøl være litt frustrerende. Det er jo så mange andre tidstjuver der ute at det ikke er hver dag det går framover! Men se på denne fine bunken her, da. Så mange gode tekster å se fram til, spredt over ulike sjangre, til og med på ulike språk (norsk og svensk), og med god spredning i både utgivelsesår og forfatternes kjønn og nasjonalitet. 

Nå er jeg straks klar for å gyve løs på Professorn av Charlotte Brontë, ei bok jeg gleder meg veldig til! Den skal jeg lese sammen med Birthe, samtidig som jeg også holder på med Dantes storverk sammen med Anita. Men der er lesetempoet nokså langsomt hittil. Innimellom blir det russere - de fire små bøkene er noveller av henholdsvis Fjodor Dostojevskij, Michail Bulgakov, Anton Tsjekhov og Nikolaj Gogol. Jeg gleder meg!

Hva leser du akkurat nå?

På nattbordet

Bildekilde: Boktanker

Fra kun ei bok på nattbordet til en skikkelig fin stabel! Dette er bøkene jeg koser meg med akkurat nå, og ser fram til å kose meg med i tida framover. Jeg er snart ferdig med den korte romanen Hunden fra 1986 - den opprinnelige Ekmanboka jeg skulle lese, Mordets praktik, blei plutselig forbigått av en annen av samme forfatter... Jeg har akkurat begynt på Livet og korleis leve det, ei sjølhjelpsbok på nynorsk, og er spent på hvordan den tar i vei. Ellers gleder jeg meg noe innmari til de øvrige titlene! For eksempel Mantel, som jo er en helt suveren romanforfatter. Vil hun mestre novellesjangeren like godt? Jeg er i alle fall spent på tekstene jeg skal lese i Drapet på Margaret Thatcher. Den store Gatsby er med på lista over årets ønskebøker, og jeg håper å lese boka om ikke så lenge. Den har vært i ulesthylla ei stund, og er jo en solid klassiker. Og Brontë, hva kan jeg si anna enn at jeg gleder meg så veldig, veldig, veldig? Professorn har jeg hørt veldig lite om, så det blir spennende å dykke ned i Charlotte Brontës univers nok en gang.

Hva leser du akkurat nå?

Leseplaner 2021

Etter at alle oppsummeringer er unnagjort etter alle kunstens regler, kan jeg begynne med den obligatoriske planlegginga av året som kommer. Det skal kikkes og smugleses, glanes og vurderes, lister skal på plass, mange avveiinger skal foretas og endelige valg skal fattes. Ja, det er mye jobb, men minst like mye kos! Hva leseåret 2021 bringer, vites ikke, men her er i alle fall litt av det jeg ønsker at det skal være.

Med tre små, mann og stort hus, stor hage, bil, romslig garasje, hekker, busker, trær og bed, leikehus og full jobb har jeg i utgangspunktet nok å holde på med, om jeg ikke skal begynne å blande inn mine egne interesser og aktiviteter også. Derfor tør jeg ikke å sette det generelle lesemålet til mer enn 50 titler i år heller. I fjor gikk det akkurat med 51 leste bøker, og jeg har ingen grunn til å tro at det skal bli mer lesing i år - corona eller ei. Hverdagene er hektiske uansett, med kjøring og henting og handling og middag og lekser og klesvask og husvask og rydding og legging, og barna krever sitt og enda litt til hele tida, og etterpå er jeg heldig om jeg ikke tar en drunt på sofaen. Da sier det seg sjøl at lesetida er begrensa. Og helgene er egentlig enda verre! 

Derfor, altså, holder jeg meg på 50 bøker. Jeg skriver som i fjor: Alt over blir et pluss. Jeg vil også fortsette som i fjor, med henholdsvis Bokhyllelesing og Alfabetlesing, sjøl om det var forholdsvis lite progresjon på sistenevnte leseprosjekt i året som gikk. Å lese etter lister fungerer så godt for meg at jeg rett og slett ikke ser hvorfor opplegget skal endres på. Men når jeg kikker på alt som foregår hos andre bokbloggere, blir jeg mildt sagt frista. Det er et rikt utvalg av lesesirkler å velge i, og det er jo så moro å lese! Likevel melder jeg meg ikke på noe sted, jeg får heller ta en spontan deltakelse hvis jeg plutselig får tid og anledning.

I flere år har jeg øremerka en del av årets lesemål, og det vil jeg også fortsette med. Elleve titler skal forhåpentligvis leses i forbindelse med Bokhyllelesing 2021. I Alfabetlesing skal jeg forsøke å ta for meg resten av alfabetet, som er fra fra bokstaven P til Å. Dette tilsvarer 14 runder av leseutfordringa, men da jeg sannsynligvis ikke har titler på alle bokstaver, krympes det en smule, slik at jeg trolig ender opp med omtrent ti runder. For eksempel tror jeg ikke at jeg har bøker som begynner på Q eller Æ, og det er minst like dårlig med titler på X og Ø. Jeg tar det jeg har, men om jeg ikke har titler som begynner på den aktuelle bokstaven, går jeg videre til neste bokstav. Disse to leseutfordringene gir meg til sammen 21 titler, og jeg er da nesten halvveis til lesemålet allerede.

De resterende 29 titlene som skal leses for å nå lesemålet, styres i år som i åra før av to grunnleggende prinsipper:

 1. Å lese ut av egne ulesthyller, og implisitt her ligger en formulering om å ikke kjøpe nye bøker til lesesirklene, men ta fra det stadig voksende boklageret.

 2. Lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere, hvis overvekt helst med overvekt av førstenevnte. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte dem fram.

I tillegg kommer årets ønskebøker - bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av et langt leseår. Jeg fikk ikke innfridd alle i fjor, derfor blir det en viss grad av resirkulering i år også, i kombinasjon med noe nytt. Ønskebøker for 2021 blir som følger, i ikke ordna rekkefølge:

  1. Den guddommelege komedie

  2. Ei bok av Sigrid Undset

  3. Charlotte Brontës Professorn

  4. Den gylne notatbok

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Den store Gatsby

  8. Noe av Shakespeare

  9. Bøkene om Dina

10. Falkejakt

11. Historien av Elsa Morante

12. Bodvars saga

13. Samlinga Kors, sverd og rose

Slik blei altså ønskeboklista for 2021 - ett punkt mindre enn i fjor. Men også i år består alle punktene av titler som har vært i heimen gjennom mange år, bøker som jeg mer enn gjerne vil lese, men ikke helt har tatt meg tid til så langt. Det blir spennende! Om du har noen av de samme titlene på leselista, eller noen av de samme forfatterne, er det bare hyggelig om du tar kontakt, så vi kan lese sammen.

Og med det er leseåret 2021 endelig sparka i gang!

Leseåret 2020

Leseåret 2020 er omme, og vi er på god vei inn i det neste. Derfor er det på tide med ei oppsummering her hos meg. Hvor mye er lest, hva er lest, hvilke ønskebøker gjenstår og er jeg fornøyd med innsatsen, både når det kommer til lesing og skriving?

2020 har vært et år med mye variasjon, fra full fart på jobben til hjemmekontor i øredøvende stillhet. Den samme variasjonen gjelder alle som også har barnehage- og skolebarn - her har vi virkelig fått kjørt oss! Og det går jo utover så mangt, blant anna lesing. Leseåret 2020 har vært like variert som livet ellers. Fra stille vinterdager der jeg knapt har gjort anna enn å lese, til lange sommerdager der jeg har løpt med barna i hagen og ikke har tenkt på å lese i det hele tatt. 

Antall leste bøker i 2020 ender på 51 ulike titler. Det er nesten akkurat bittelitt for lite til ei hel bok i uka (men jeg leste halvparten av Atwood i romjula, så kanskje den teller sånn halvveis?). Men 51 titler er jo ikke så veldig mye. Likevel er jeg fornøyd, for målet var 50! Og med tre barn og full jobb er dette absolutt innafor. I tillegg til disse bøkene kommer alt jeg leser for barna, som Narnia, bøkene om Nora, Brillebjørn, lesestartbøker, bildebøker på engelsk, lydbøker vi hører sammen, artikler og essays som ikke er samla i ei bok, lesing på nett og sjølsagt alt jobbrelatert. Jeg har likt veldig mye av det jeg har lest, og kost meg masse, sjøl om enkelte verker har tatt lang tid å komme igjennom.

Antallet leste bøker tilsvarer 4,25 bøker per måned, eller 0,98 bøker per uke. Det er noe ned fra i fjor, da jeg leste 1,2 bøker i uka. Men det er helt greit. Det er ikke særlig mye anna jeg kunne valgt bort for å få mer lesetid. Familien skal gå rundt, huset må ordnes, mye må planlegges og en del voksenprat må tas når barna sover. Og jeg liker å gjøre andre ting også!

Totalt blei det 80 blogginnlegg i 2020 - ei bittelita økning fra i fjor. I starten av året lå jeg på åtte eller ni innlegg i måneden, deretter dalte det til seks så å si ut året. Det er også helt i orden. Jeg har ikke hatt mer tid å ta av her heller. Og det viktigste for meg er ikke at det er flest mulig innlegg, men at det jeg skriver er bra, og at jeg koser meg med det jeg holder på med. Og det gjør jeg! 

Videre er fjorårets bokfordeling slik:

- 48 av 51 bøker er skjønnlitterære titler

- av disse er det 23 romaner

- 3 av 51 bøker er sakprosa, og like mange er epos

- 28 titler er skrevet av kvinner, 23 titler er skrevet av menn

- 38 bøker henta jeg fra egne ulesthyller, 13 blei lånt på biblioteket

Noen av bøkene var spesielle i 2020, og det er disse jeg kaller ønskebøker - bøker jeg veldig gjerne vil lese i inneværende år. For 2020 var det disse:

  1. Eleanor Cattons De strålende

  2. Iliaden

  3. Amalie Skram

  4. Den gylne notatbok

  5. Ei bok av Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Det annet kjønn

  8. Noe av Shakespeare

  9. Bøkene om Dina

10. Falkejakt

11. De fortapte spillemenn

12. Historien av Elsa Morante

13. Bodvars saga

14. Samlinga Kors, sverd og rose

Som alltid er jeg ikke i mål med hele lista, men jeg har faktisk lest en del! Blant anna koste jeg meg noe innmari med De strålende i sommer, ei bok som teknisk sett er helt suveren! Og jeg fikk ikke bare lest Iliaden, men Odysseen også, så nå er jeg helt ferdig med de homeriske verker. Videre har jeg lest både Mennesker og Lucie av Amalie Skram, og har med det lest meg gjennom nesten hele forfatterskapet hennes. Det kjennes vemodig, men samtidig veit jeg at jeg kommer til å lese bøkene hennes på nytt kanskje allerede om noen år. Den gylne notatbok har jeg ikke begynt på. Margaret Atwood har jeg også lest to ganger, først den grafiske romanen basert på The Handmaid's Tale, og nå oppfølgeren Gileads døtre, som jeg straks er ferdig med. Olav Duun har måttet vente. Men jammen meg er jeg ikke ferdig med Det annet kjønn også! Og det var litt av en leseropplevelse! Se omtale her og her. Videre har jeg ikke lest Shakespeare eller noe om Dina, og Falkejakt har også latt vente på seg. Men De fortapte spillemenn fikk jeg lest. Og da er det ikke så ille at de tre siste titlene står igjen, for jeg har faktisk lest ut seks punkter. Og det igjen betyr at jeg kan legge inn nye ønskebøker for 2021!

Og med det gjenstår det bare å takke for 2020! Takk til alle dere som leser, tenker, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!

Under trærne 2020

Hva er vel ei jul uten bøker? Jeg, som mange andre, ser på bøker som den beste gave og setter pris på å både gi bort og få disse harde, flate pakkene som av enkelte vurderes som kjedelige og forutsigbare. For min del er det slik at dess flere bøker, dess bedre! Og denne jula er intet unntak. Jeg har tidligere hatt noen forsøk på å styre bort fra bøkene og heller gi andre ting i gave, men ofte blir det litt feil lell, og jeg ender opp med ei bok i tillegg. Eller i steden for. Eller bare bøker. 

Liker folk å få bøker, da? De fleste, tror jeg. I alle fall her hos oss. Og i alle fall når giveren anstrenger seg og forsøker å gi noe som en tror eller veit mottakeren vil like. Visse hint gis jo når en snakker med folk og når en kikker i bokhyllene deres. En gir for eksempel ikke ei faktabok om andre verdenskrig til hun som aller best liker å lese dikt. Og til hun som er glad i musikk er det kanskje ikke midt i blinken med en tjukk politikerbiografi. I hjem der serielitteratur er en høydare, er det muligens greit å styre unna de tyngste klassikerne. Og så videre. Og så lenge bøkene i verste fall kan byttes, er det vel ikke så ille? Da kan nemlig sjøl den mest innbitte bokmotstanderen eller den særeste leser velge seg ei bok helt sjøl, og lese... Og det er vel litt av poenget! 

Her er noe av det vi har bidratt med å legge under trærne i år:

Pinocchio

Aldri tilgi

Marikken og Lisabet

Vi lager sammen

Nomino

Operasjon vindkast

Pondus Eliteserien

Norske kvinner i krig 1939-1945

Norske konger og dronninger

Elizabeth er borte!

Krydderleksikon

Marikkens jul

Atlas over uoppdagede øyer

Vi trenger nye navn

Den store Ruffenboken

Du kommer ikke til å angre

Kvelande kjærleik

501 ting å finne

Fortellinger

Rød mann, sort mann

Sunnaneng

Årets dager

Det usynlige barnet

Brødrene Løvehjerte

Legionærene

Snømannen

Kongen av Spitsbergen

Forhåpentligvis gir et flertall av disse titlene mang en hyggelig lesestund og minst like mange gode leseropplevelser i nære og fjerne hjem. Fortsatt god romjul, alle sammen!

Julegavetips

Er du som meg, som mener at harde pakker er aller best både under treet og ellers? Men har du kanskje ikke alltid tid til å finne ut hva som faktisk fins der ute? Her er ei lita liste med noen boktips. Bøkene får en kort omtale, samt anbefaling om hvem boka passer for. Her skal det være litt for en hver smak!

Norske kvinner i krig 1939-1945 av Mari Jonassen

Her kommer endelig ei bok som skildrer kvinners innsats under okkupasjonen, og det er et kjærkomment skifte i perspektiv fra det systematisk mannsdominerte blikket! Kvinners bidrag under andre verdenskrig er det skrevet lite om. Men etter å ha gått igjennom flere hundre intervjuer fra Norsk Hjemmefrontmuseums arkiver, er det duka for et storverk fra Mari Jonassen. For fakta er at kvinner var med på alle nivåer i motstandskampen.

- Anbefales til de som er interesserte i krig, sakprosaelskere og alle som setter pris på historisk presisjon.

Høyt av Erika Fatland

Nå som vi ikke kan reise sjøl, kan vi reise i bøkene! Som for eksempel i denne solide boka. Sosialantropolog og sakprosaforfatter Erika Fatland har reist i åtte måneder i det enorme fjellmassivet Himalaya. Og resultatet er denne boka. I Himalaya møtes mange land og enda flere daler – med nytt språk og ny klesdrakt og ny kultur for hver dal – det er et vanvittig kulturelt mangfold som skildres, fra reine matrilineære kulturer til steder der kvinner ikke får lov til å forlate huset, fra nakendansfestival i Bhutan til bloddryppende sjamanritualer. Det eneste fellestrekket for alle de menneskene vi møter i boka hennes, er at de bor høyt.

- Høyt er gaven til den som har alt, til den som elsker å reise, og til drømmeren. 

9. april 1940/8.mai 1945 av Jon Ewo

Dette er ei sakprosabok for barn og ungdom. Jon Ewo tar hovednedslaget sitt på to utvalgte datoer, de to viktigste i krigssammenheng. Det er dagen for invasjonen, 9. april 1940, og frigjøringsdagen, 8. mai 1945. Det er et innmari fint grep for å begrense historia, slik at det ikke blir alt for mye å komme igjennom for leseren. Hver dag har fått sin bok, og en må snu boka for å lese begge deler, noe som i sin tur er et godt bilde og ei fin konkretisering av situasjonene han skildrer. Solid utgangspunkt for samtale og refleksjon.

- Leservennlig, illustrert og anvendelig bok for unge mellom 12 og 16 år.

Insektenes hemmeligheter av Anne Sverdrup-Thygeson

Visste du at mygglarver puster med snorkel? Og at maur melker bladlus for å få sukkervann? Det fins larver som dreper andre insekter ved å prompe på dem, det fins biller som kan blinke og biller som har giftkanon i rompa, bare for å nevne noe. Og lurer du på hvorfor fluene alltid setter seg på maten, så du må vifte dem bort? Det er sjølsagt fordi de har tunga under beina. Så for å kunne smake, må de traske litt rundt. Anne Sverdrup-Thygeson skriver varmt og begeistra, lett og godt, slik at ungene ler og koser seg når de leser om for eksempel gullveps og snorkelmygg. Og for å ikke snakke om zombieveps!

- Boka passer helt ypperlig for vitebegjærlige småfolk mellom 8 og 12 år.

 

Fenrisulven. Første bok i Ragnarok-serien av Odin Helgheim

Debutanten Odin Helgheim har gjort reint bord med den første boka i en ny tegneserie-serie blant anna ved å vinne Arks barnebokpris for 2020. Serien heter Ragnarok og første bok heter Fenrisulven. Og som vi ser av titlene, er dette godt inspirert av norrøn mytologi. Den unge gutten Ubbe har alt han kan ønske seg. Ei sterk mor som er glad i han, en storebror som hjelper han og gode venner. Men så endres alt. Den skumle Fenrisulven hopper over gjerdet og går til angrep, og Ubbe må plutselig bli voksen. Han må bli en ekte viking. 

- Flott for Nordlys-elskere og Amuletten-entusiaster, og samtidig et godt alternativ for de barna som egentlig ikke liker å lese. Her er det masse spenning som trekker sjøl den mest motvillige leser med seg inn i bildene. Boka passer godt for både jenter og gutter i alderen 9 til 14 år. 

Den hvite hestens hemmelighet av Maren Ørstavik

Ei hestebok med et helt herlig utgangspunkt! Der «alle andre» hestebøker begynner med ei overivig hestejente som maser etter egen hest, begynner fortellinga om Hedda i motsatt ende: Hun er ikke hestejente, og vil ikke ha hest. Faktisk vil hun ikke ri i det hele tatt. Hester er store og sannsynligvis både skumle og utilregnelige, og de lukter ikke akkurat godt. Men så møter hun Wolfgang. Den store, hvite hesten med det lange arret som ingen får lov til å ri på. Som elsker lakrisbåter og som snøfter til alle. Men ikke til Hedda. 

- En veldig fin, varm og realistisk barneroman for alle dyreelskere, som sjølsagt vil falle ekstra godt i smak hos hestejentene. Hovedmålgruppa er barn mellom 9 og 13 år.

 

Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy

Vi møter fire venner i denne boka, en ensom gutt, en muldvarp som er veldig glad i kake, en forsiktig rev og en klok hest. De er på vei gjennom et naturlandskap, i varierende vær, for å komme hjem. Underveis snakker de med hverandre, og det er i samspillet mellom disse replikkene og de nydelige pennetegningene og akvarellene til forfatteren, at magien i boka virkelig skinner igjennom. Her får vi enkel livsvisdom i beste Ole Brumm-stil. Det er sårbart og vondt, litt morsomt og veldig trøstende.

- Ei unik allalderbok, og uten tvil årets besteforeldregave!

Bøkene om Anton av Gudrun Skretting

Gudrun Skretting har skrevet tre ungdomsromaner som kom ut i 2016, 2017 og 2018. De kjennetegnes av lun, varm humor, gjenkjennelige situasjoner og et skrått blikk som virkelig tar det vanskelige, hormonelle og svært svingende tenåringslivet på kornet. Bøkene er eksistensielle i tematikken og handler om å finne seg sjøl, finne ut hvem en vil være og å passe inn i ei større gruppe. Det er realistisk og nært, og ustyrtelig morsomt! Bare hør hvordan Anton har det: Han den laveste gutten på skolen og samtidig den med desidert størst ører. Det er ingen heldig kombinasjon. Og pappa er dessverre en ukuelig, stolt, usjenert og svært entusiastisk forhandler av hyttedasser. En hyttedassforhandler med vissen hestehale, som svir grandiosaen, er dårlig på å vaske klær og som sjeldent husker å betale strømmen. Men det hele går fra vondt til verre når Anton forsøker å finne en kjæreste til pappa.

- Bøkene passer ekstra godt for ungdommer mellom 12 og 16 år, og kan naturligvis leses av både jenter og gutter, og mer enn gjerne av den eldre garde også. Dette er bøker for alle som er eller har vært tenåringer!

Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting

Vi møter Vilma Veierød, en ensom pianolærer på 35 år som bruker svært mye tid på å bekymre seg. For bananer, for eksempel. For hun har lest at de er radioaktive, og at hvis du spiser tusen bananer, forkortes livet ditt med en milliontedel. Og Vilma er aller mest redd for døden. Men en dag står det to menn på døra, en prest og en patolog, som begge jobber med det hun frykter mest. Og de forteller henne at faren hennes er død, en far hun aldri har kjent. Men han har etterlatt seg en bunke brev adressert til henne, og disse bruker Vilma som en slags julekalender. Og med det skal det være duka for både julestemning, musikk, alvor, komikk, vemodighet og framtidshåp.

- Årets venninnegave! 

Speilet og lyset av Hilary Mantel

Dette er ikke egentlig ei bok, men tre! Speilet og lyset er det siste og svært etterlengta bindet i serien om Thomas Cromwell, en trilogi som endelig blei avslutta nå i høst etter at forfatter Hilary Mantel hadde brukt åtte år på å skrive boka. Til sammen er verket på svimlende 1948 sider, og Mantel har, som eneste kvinne, mottatt Bookerprisen to ganger for de to tidligere romanene om Cromwell. Det burde si sitt om det litterære nivået i disse bøkene. Det er rett og slett bare å gi seg hen!

- Anbefales for alle som liker gode romaner, historiske romaner eller bare lange bøker med skyhøyt nivå.

God bokjul til dere alle sammen!