God bokdag!

I dag er det verdens bok- og oppretthavsdag! Og det er ganske moro at den nå, helt sida etableringa i 1995, har blitt en internasjonal merkedag som markeres i mer enn hundre ulike land. I Norge har bokdagen blitt markert sida 1997 - i større eller mindre grad. Mange leser litt ekstra denne dagen, noen skoler har lesestund og oppgaver om lesing, forfattere reiser ofte på forfatterbesøk, noen bibliotek deler ut roser eller lager utstillinger med gode bøker, noen bokhandlere har kampanjer på bøker, mange deler bilder av bøker i sosiale medier og så videre. Og jeg heier på alt sammen, for bøker er rett og slett bra for oss alle, bra for hodet, bra for fantasien, bra for konsentrasjonen, bra for ordforrådet, bra for utviklinga, bra for sjela, bare for å nevne noe. Så les mer, hver dag!

Da jeg leste litt om verdens bokdag, kom jeg over følgende på Store norske leksikon:

I 2008 ble Verdens bokdag markert med utgivelsen av boka Norsk Litterær Kanon. Det ble skrevet et essay om hvert av verkene. Bakgrunn for utgivelsen i 2006 var at Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene tok initiativet til å utarbeide den norske litterære kanon, fra norrøn tid til i dag. Juryen besto av ti personer, derav forfattere, litteraturkritikere og litteraturvitere. Under Norsk litteraturfestival i 2007 ble listen på 25 verker presentert.

Og det er akkurat denne lista jeg vil fram til på dagen i dag. For når en først skal lese litt på verdens bokdag, kan en kanskje velge seg ei bok som er skikkelig god? Da kan en av titlene under være et fint sted å begynne:

Voluspå

Snorre Sturlason, Kongesagaene

Petter Dass, Nordlands trompet (1739)

Ludvig Holberg, Erasmus Montanus (1731)

Asbjørnsen og Moe, Norske folkeeventyr (1841)

Henrik Wergeland, Jødinden (1844)

Camilla Collett, Amtmandens Døttre (1854-1855)

Aasmund Olavsson Vinje, Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861)

Henrik Ibsen, Peer Gynt (1866-1867)

Fridtjof Nansen, På ski over Grønland (1890)

Arne Garborg, Fred (1892)

Knut Hamsun, Mysterier (1892)

Sigbjørn Obstfelder, Digte (1893)

Sigrid Undset, Kransen (1920)

Cora Sandel, Alberte og friheten (1926)

Olav Duun, Menneskene og maktene (1938)

Gunvor Hofmo, Fra en annen virkelighet (1948)

Rolf Jacobsen, Hemmelig liv (1954)

Tarjei Vesaas, Fuglane (1957)

Olav H. Hauge, Dropar i austavind (1966)

Jan Erik Vold, Mor Godhjertas glade versjon (1968)

Kjartan Fløgstad, Fyr og flamme (1980)

Dag Solstad, Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982)

Jon Fosse, Nokon kjem til å komme (1996)

Øyvind Rimbereid, Solaris korrigert (2004)

Så får det bare være at dette allerede snart er tjue år sida, og at Norsk Litterær Kanon egentlig bør revideres og oppdateres. Men det er en helt annen sak, og den kan vi ta en annen dag. For nå skal det leses!