Bokhyllelesing 5: Spansk bok

Det som for mange kanskje var den siste sommerferieuka i år, fra 21. til 27. juli, var også tida for femte runde i Bjørgs leseutfordring, der de fryktløse lesesirkeldeltakerne leser bøker fra egne hyller etter bestemte kategorier. Det er det perfekte leseprosjektet for en hver bokelsker som er litt raskere til å kjøpe bøkene enn til å lese dem. Gjennom Bjørgs prosjekt får vi alle mulighet til å ta tak, få oversikt og komme igjennom det vi har stående og liggende i hyller og esker. Ingen unnskyldning, altså, det er bare å sette i gang!

I juli var det om å gjøre å lese ei bok som opprinnelig var skrevet på spansk. Bortsett fra kravet om ett og samme originalspråk var det ingen andre avgrensinger denne gangen, verken i tid, sjanger eller tematikk, omfang, format eller kvalitet, så her var det mange muligheter. Og da oversettelser sjølsagt også i aller høyeste grad er lov, burde det ikke by på store problemer å finne ei spansk bok uansett om en foretrekker klassikere, listetravere eller noe helt anna. Hva hadde du planlagt, og hva endte du opp med?

Som en del av det å følge opp leseutfordringa til Bjørg, vil jeg her oppdatere lesesirkelen med oppsummeringsinnlegg med ujevne mellomrom, slik at alle lesesirkeldeltakere kan finne hverandre og deretter, hvis ønskelig, diskutere bøkene de har lest. Oppsummeringa for første runde, skandinaviske bøker fra 1900-tallet, finner du hos Bjørg, mens oversikt over runde to, bøker med handling eller forfatter fra Afrika, finner du her. Tredje rundes oppsummering, da vi leste europeiske klassikere, er her, mens oppsummering fra fjerde runde og engelske bøker ligger her. Gi gjerne beskjed dersom du ikke finner navnet ditt på noen av listene, eller dersom titler, forfattere eller lenker er feil, så skal jeg rette det opp så fort som mulig.

Monika leste Ville detektiver av Roberto Bolaño
Birthe leste Om kjærlighet og skygge av Isabel Allende
Hedda leste Gamle spanske romancer oversatt av Eva M. Lorentzen

Jeg savner tilbakemelding fra Nina, Anna, Anita og Berit, som alle hadde meldt seg på denne runden av leseutfordringa via sida til Bjørg. Dere skulle lese bøker av Miguel de Cervantes (Nina), Carlos Ruiz Zafón (Anna) og ulike titler av Isabel Allende (øvrige). Gro la vekk Allende-boka fordi den blei for kjedelig, mens Elida ikke kom i gang med sin. Hva med dere andre, kom dere i mål, rakk dere ikke å lese den boka dere hadde tenkt, glemte dere utfordringa eller leste dere ei anna bok? Gi lyd!

Nå, fra 01. til 07. september, bør de fleste av oss allerede være i gang med den neste leseutfordringa fra Bjørg. Utfordring nummer seks er å lese ei bok fra Asia. Men jeg kan gjerne innrømme det først som sist: jeg er forsinka. Jeg må bli ferdig med Sigrid Undset først! Så må jeg få en dag på meg til å komme i vater igjen. Deretter venter noe av det viktigste som etter min mening er skrevet i Østen noensinne, nemlig verdens første epos: Gilgamesh. Jeg gleder meg veldig til å lese verket, men ser for meg at det kan bli en smule omstendelig. Uten at jeg egentlig har noen grunn til å tro det... Påmeldte til den nåværende runden er Elida, Nina, Anna, Silje, Gro, Monika og Berit. Håper dere er i farta! Når dere er i mål med boka dere har valgt, legger dere igjen ei lenke under, og blir så inkludert på oppsummeringsinnlegget som kommer seinere i måneden. Jeg er spent på hva dere leser!

Etter Asiarunden gjenstår to runder til før årets leseutfordringer kan krysses av. Runde sju, som går av stabelen i midten av oktober, krever at vi leser ei bok fra 2000-tallet. Runde åtte, som er siste uka i november, fokuserer på å lese ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Om du vil melde deg på, kan du gjerne gjøre det under, men det er ikke et krav for deltakelse. Lesesirkelen er åpen for alle som ønsker å være med.

For neste år er det fortsatt ingen kategorier på plass. Hvis jeg har forstått riktig, skal vi tromme i gang det nye leseåret med ei ny utfordring allerede 05. januar. Har du et godt forslag du vil dele? Har du noen bøker som støver ned, som du gjerne vil få lest? Er det noen felter ei bokhyllelesing bør dekke, som enda ikke er dekka? Eller vil du bare gi oss lesehester en skikkelig utfordring? Da gir du, igjen, lyd under.

Og til alle dere som leser: Kos dere!

Bohyllelesing: Gamle spanske romancer

Bildekilde: Aschehoug

Runde nummer fem i Bjørgs leseutfordring gikk av stabelen forrige uke, og temaet var ei bok som opprinnelig er skrevet på spansk. På grunn av et langvarig strømbrudd i helga, fikk jeg ikke publisert innlegget mitt før i dag. Da jeg har få spanske bøker i hylla og ikke hadde lyst til å dra på langtur med Don Quijote i denne kvelende varmen, falt valget på et verk som består av utelukkende spanske tekster, men naturligvis i norsk språkdrakt. Jeg har lest den smale, men spennende boka Gamle spanske romancer (2006), oversatt og med innledning og noter av Eva M. Lorentzen (f. 1957). Den ser kanskje litt eksotisk ut, og det er den så absolutt, men ordet "romance" må på ingen måte ombyttes eller forveksles med det mer kjente og desto mer klissete "romanse". For sjøl om det forekommer at folk er glad i hverandre i disse tekstene også, er det mer det motsatte som skildres.

Boka, som er utgitt av Aschehoug og Thorleif Dahls Kulturbibliotek, består av spanske dikt. Ikke tradisjonelle Hagerup-dikt med enderim som skildrer en bestemt situasjon eller en følelse, men heller ikke modernistisk lyrikk med massevis av tegnsetting. Romancen, eller el Romancero, tilsvarer våre ballader, altså det som ellers er kjent som de gamle folkevisene, med røtter i middelalderen. Disse muntlig overleverte fortellende dikta, ofte av lyrisk eller dramatisk karakter, fantes allerede fra begynnelsen av 1300-tallet, med mange mulige eldre kilder - opphavet er gamle heltesagn og andre episke dikt, som for eksempel det svært kjente Rolandskvadet (eldste manuskript fra 1140-1180, handling lagt til år 778). Utover 1400-tallet blir de overlevende restene av disse konsentrerte og finslipte romancene nedskrevet, og en slags gullalder for de gamle romancene varer fra omtrent 1475 til 1550, da den spanske nasjonallitteraturen er i full blomstring. Og det er noen av disse tekstene Lorentzen har oversatt i forbindelse med denne utgivelsen.

Men ei romance er likevel ikke helt det samme som en ballade. Det er strenge metriske sjangerkrav: Romancen har en gjennomført verseform med octosílabo - åttestavelsesvers - med assonans i annahver linje. (Dette har ikke oversetteren tatt hensyn til.) Romancen er ikke bundet av faste verseføtter, har ikke fast strofeinndeling og mangler omkved. Videre er vi vant til at våre ballader har en begynnelse, en midtdel og en slutt. Ei historie fortelles, et eksempel kan her være middelalderballaden "Olav og Kari". Romancene er løsere i strukturen og ender ofte svært brått, uten noen slags form for oppsummering. Lorentzen gir ingen fast forklaring på hvorfor det er slik, men nevner både plassmangel for trykte utgaver eller tilpasning til musikk som plausible årsaker. Hun påpeker også at de mest vellykka romancene er de som ender ufullendt, da disse har størst virkning på leseren eller tilhøreren. Viktig er også at omstendighetene rundt mange av romancene, og hvordan disse ender, var allment kjent. En eksplisitt avslutning var det da kanskje ikke alltid bruk for, for det var ikke der spenninga lå.

Som ballader, sagn, legender og eventyr har også romancene ulike tematiske trekk de deles inn etter. I denne tekstsamlinga får vi eksempler på alle undergruppene i sjangeren:
- Lyriske og fantastiske romancer, den viktigste og eldste gruppa av romancer. Mest særprega i forhold til balladene, "urspanske". Mytiske og folkloristiske.
- Karolingiske romancer, henter temaer og personer fra fransk heltediktning, som for eksempel Rolandskvadet og hoffet og ridderne rundt Karl den Store, samt de bretonske Arthurlegendene.
- Romancer fra grenselandet, her menes grensene mellom det kristne Andalucía og det mauriske Granada i dagens Spania. Større vekt på enkeltmennesker, stor respekt for muslimene, til en viss grad basert på virkelige hendelser.
- Historiske romancer, her skildres betydningsfulle historiske begivenheter fra ulike synsvinkler. Kollektiv historiefortelling, kollektiv hukommelse og kollektiv identitet er sterkt knytta til disse tekstene.
- Episke romancer, omhandler kjente helteskikkelser fra spansk middelalder. Basert på legendariske beretninger og krøniker. Har stor historisk og nasjonsbyggende verdi.
- Klassiske romancer, uspanske i sitt innhold. Henter stoff fra gresk og romersk oldtid. Skrevet med oppbyggelig hensikt.

For å gi et eksempel på en romance, kommer her den første teksten i boka. Romancen tilhører den første undergruppa, altså de lyriske og fantastiske romancene, og ender på karakteristisk vis svært brått, men går likevel for å være en av de beste romancene. Det kjenner en om en tar seg tid til å gå inn i teksten, kjenne etter hvilken effekt sjømannens sang har, og hvordan du tror det hele ender. Jeg skal ikke gi min tolkning her - du skal få være helt fri!

1. Grev Arnaldos
Hvem skulle det vel times
blant bølgene på hav
slikt hell som grev Arnaldos
hin morgen Sankte Hans!
Med jaktfalken på hånden
begav han seg på jakt;
da øynet han en galeas
som stevnet inn mot land.
Den hadde rigg av silke
og seil av sendal klar,
og sjømannen ved roret
kom syngende en sang,
som dempet havets bølger,
lot vinden stilne av,
lot fiskene fra dypet
stige opp til sjøens tak
og fuglene som flyver
slå ned på skipets mast.
Da talte grev Arnaldos,
I skal høre hva han sa:
"Ved Gud jeg ber deg, sjømann,
få høre nu din sang."
Da svarte ham den sjømann,
slik var det svar han gav:
"Jeg synger sangen bare
for den som med meg drar."

Da jeg ikke kan spansk, kan jeg egentlig ikke uttale meg om kvaliteten på Lorentzens oversettelser - jeg har jo ingenting å sammenligne med. Men det jeg kan si noe om, er det hun faktisk gjør, hvordan jeg forholder meg til det og til sist hvordan jeg tolker det. Hun har bevisst valgt et gammelmodig språk (eller sprog), skriver hun, som kler både form og innhold. Dette er tross alt middelaldertekster, og det er fint å holde på formaliteter som for eksempel tiltaleformer for å gi et tidsriktig inntrykk. I skildringene får vi også vite en del om datidas stoffer, klesdrakter, steder, stender, slektskapsmønstre, historie, politikk og maktforhold. Som alltid ved første lesing av gamle tekster er det en fordel å ha noen historiske kunnskaper å henge tekstens referanseverk på. Men fordi noteverket er solid og innledninga er tilfredsstillende, kan en også klare seg fint uten.

Lorentzen forteller historier, gamle spanske historier. At det er dikt, merker en nesten ikke underveis, og at det skulle vært musikk til, er det lett å forestille seg. Den spanske middelalderen er ei tid som er fylt med andre lukter, smaker og syn. Det er svært varmt, men en kan finne en av romancens hovedpersoner sitte i skyggen under et tre, ventende på sin fiende. Eller hun står i tårnet og ser de væpna mennene som kommer, hun veit hva som blir hennes skjebne, men hun flykter ikke. En far leiter etter sin sønn, han rir over lange avstander, opp i fjellene og ned på strendene, hvor er han? Og noen rir til og med kongens muldyr til de stuper for å rekke fram i tide. Det er overdådige måltider som blir avbrutt av politisk intrigemakeri og grove fornærmelser som må hevnes. En stevner ut fra land, kanskje på selveste St. Hans, dagen da mye magisk kan skje. Sånn fortsetter det, det er en blanding av historie og myter, riddere og konger, kjempende kvinner og steilende hester. Handlinger, skildringer, dialoger - alt er fortetta, bak er det store episke dikt som utspiller seg, og dette kan en få tak i via faste, nærmest forsteina formularer, antydninger, symbolbruk og intertekstualitet. Sannhetsgehalten varierer, men romancene appellerer alltid, fordi de skildrer mennesker og det menneskelige.

I Lorentzens oversettelser blir de korte romancene til levende bilder. Det er stemninger og stemningsskift, tydelige situasjoner, symbolikk og motiver, meningsbærende dialoger, klangfulle vers. Jeg opplever at det er skikkelig og samvittighetsfullt oversatt, sjøl om en full gjendiktning knapt er mulig på grunn av de strenge formkrava og de mange ulikhetene mellom germanske og romanske språk. Noen ord nøkker her og der, og det er en del klisjéer i både språk og handling, men hvordan kan det unngås? Det var fint å være med i Lorentzens spanske middelalderverden, hvor frankerne og deres ridderkultur presser ned gjennom Pyreneene og maurerne og deres kultur presser opp fra Gibraltar og Granada. Midt i ligger de spanske kongedømmene, stadig i krig med hverandre, dernest i en felles krig utad, La Reconquista. Det kan ikke unngå å bli heftige kulturkollisjoner på flere nivåer, og romancene er et heldig utkomme. Det er også spennende at Lorentzen tar seg tid til å komme med opplysninger som at Cervantes og Lope de Vega bruker motiver, personer og direkte sitater fra romancene i sine verker - det sier mye om romancenes påvirkningskraft og viktighet i både middelalderens og dagens Spania.

Bokhyllelesing: Et lite vikariat

Denne uka (21. - 27. juli) har alle som er med i Bjørgs leseutfordring, der vi leser fra egne bokhyller etter tema, lest bøker som opprinnelig er skrevet på spansk. Jeg har valgt meg den noe smale utgivelsen Gamle spanske romancer fra 2006, oversatt og med innledning og noter av Eva M. Lorentzen (f. 1957). Boka er utgitt i samarbeid med Thorleif Dahls Kulturbibliotek, noe som i seg sjøl er et kvalitetsstempel. Innlegg kommer forhåpentligvis i morra.

Fordi Bjørg Myhre Ims fra den fine bokbloggen mellom linjene ikke har mulighet til å følge opp lesesirkelen sin akkurat nå, skal jeg, etter avtale med henne, passe på litt og vikariere som lesesirkelkoordinator fram til hun kommer tilbake. Jeg skal absolutt ikke rappe ideen eller prosjektet hennes - det er fortsatt hennes lesesirkel og det er hun som har tenkt ut alt sammen - jeg skal bare holde den i live inntil videre. Derfor lurer jeg veldig på hva du har lest denne uka, og jeg vil gjerne at du legger igjen ei lenke til ditt innlegg om ei spansk bok i kommentarfeltet under, slik at jeg kan lage et oppsummeringsinnlegg i løpet av noen få dager. Da blir det enklere å finne fram til andre lesesirkeldeltakere.

Bjørg laga et oppsummeringsinnlegg for første runde i bokhylleutfordringa, da vi leste skandinaviske bøker fra 1900-tallet (03. - 09. februar). Det kan du finne her. Men slike innlegg mangler for resten av temaene. Derfor vil jeg også at du som har lest og deltatt på følgende emner legger igjen ei lenke til ditt innlegg og gjerne forteller litt om hva du har lest, så skal jeg lage ei oversikt fortløpende:

Bokhyllelesing 2: Ei bok fra Afrika (17. - 23. mars)
Bokhyllelesing 3: Europeisk klassiker (28. april - 04. mai)
Bokhyllelesing 4: Ei bok av en forfatter som skriver på engelsk (09. - 15. juni)

Om du helt har glemt Bjørgs leseutfordring er det fortsatt ikke for seint, finn fram ei bok som opprinnelig er skrevet på spansk, og les! Jeg legger deg til når jeg får ei lenke fra deg. Blir det for hektisk, får du heller slenge deg på neste gang. Dette er temaer og datoer for resten av året:

Bokhyllelesing 6: Ei bok fra Asia (01. - 07. september)
Bokhyllelesing 7: Ei bok fra 2000-tallet (13. - 19. oktober)
Bokhyllelesing 8: Ei bok av en Nobelprisvinner i litteratur (24. - 30. november)

Alle er velkomne som deltakere og i kommentarfeltene, også dere uten egen blogg. Men du, husk at hele poenget er at du skal lese ut av din egen bokhylle!