Høstlesing, del III

Jeg veit ikke hvordan det er der du bor, men her har vi allerede hatt den første kakelina. Snøen blei liggende i halvannen dag, og var til enorm glede for de av oss som er under en meter og førti. -Nø! ropte minsten, og da var det gjort: Alle måtte ut for å leike. Og da er det jo ekstra fint å komme inn igjen etterpå! Ellers går denne rare høsten sin skeive gang med et vell av forkjølelser, smittevern, karantenebestemmelser og påfølgende testing - sånn er det når en har barn i barnehage- og skolealder. Jeg gleder meg til at vi på sikt kan komme tilbake til en tilnærma normalisert hverdag. Men inntil videre er det bare å krølle seg sammen i sofaen og lese i vei - med god samvittighet.

Homer

I det antikke eposet Odysseen er persongalleriet på plass, konflikten likeså, og jeg venter spent på at helten Odyssevs, Telemakos' forsvunne far, skal gjøre sitt inntog i teksten i egen person. Inntil videre opplever jeg at teksten flyter lettere enn forgjengeren, og er lettere å komme inn i. Kanskje fordi gudene, da først og fremst Pallas Atene, tar mindre plass og ikke er så omstendelige? 

Elsa Morante

Historien ligger fortsatt på vent, og kommer sannsynligvis til å bli liggende der ut året, da jeg prioriterer bøker til de ulike leseprosjektene. Men leses skal den, så den er med videre inn i november og den kommende vinteren.

Simone de Beauvoir

Denne mesterlige franske filosofens hovedverk er nå ikke bare lest og likt, men også omtalt. Omtale av del 1 av Det annet kjønn finner du her, og del 2 kom nå i oktober. Jeg er så utrolig imponert over hva denne kloke kvinna med navnet Simone de Beauvoir har fått til, og jeg er i nesegrus beundring av intellektet hennes. Tenk å makte å rydde i denne materien! Derfor vil jeg gjerne prøve meg på flere verk fra hennes hånd, men det får bli ved en annen anledning. Like fullt: Det annet kjønn anbefales så innmari! Og tusen takk til samleser Birthe for en flott, sterk og pregende leseropplevelse!

Jon Fosse

Andre bøker og forfattere kommer sjeldent i veien for denne karen, men nå har jeg altså drassa med meg Kveldsvævd rundt i huset i omtrent en måned. Det betyr sjølsagt at den skal leses i november!

Amalie Skram

Amalie Skram har med Lucie begått enda en rystende og svært realistisk roman. Skram skriver så vanvittig godt, og verkene hennes gjør djupt inntrykk på meg. Dessverre, og det er virkelig dessverre, kan det nå virke som om jeg har lest meg igjennom hele forfatterskapet hennes. Så om noen der ute kjenner til noen skjulte perler, som for eksempel ei samling med noveller eller fortellinger, si gjerne ifra! 

Berit Vatne Vik

Å være ung før i tida hadde definitivt noen klare fordeler, men også noen grusomme ulemper. Særlig for Ingebjørg, som vi møter i romanen Dagen om natta. Teksten er nær og varm og skildrer den unge og vakre Ingebjørg som ikke har andre valg enn å leve dagen om natta - hun blir nemlig spedalsk. Berit Vatne Vik har skapt et fint portrett av ei ung jente, som snakker direkte til oss fra sin egen tid rundt 1860.

Lise Knudsen

Å være ung nå om dagen er heller ikke lett! Det får Kari i boka Plastpinner juger ikke erfare med kropp og sinn. For Kari har det nemlig slik at hun både kjenner på sterk sorg, djup usikkerhet og ei intens fascinasjon for Jon  - på samme tid. Og så blir det hele bare så mye verre. Ei av de sterkeste og beste bøkene for unge voksne som har kommet ut de siste åra.

Tommi Kinnunen

Av og til kaster en seg over bøker som en forventer - og tror - er skikkelig gode, men så er de egentlig ikke i nærheten av å innfri forventningene. Det blir alltid litt av en skuffelse! Og slik blei det dessverre denne gangen, med romanen Der fire veier møtes av finske Tommi Kinnunen. Les mer her. 

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Denne boka var jeg mer skeptisk til enn den over, men det er like fullt kjipt å innrømme at en akkurat har lest ei litt klein bok. Og her vil jeg faktisk gå så langt som å si at teksten som utgjør den tynne boka Barnet ikke burde vært utgitt. Mer kommer i eget innlegg.

André Bjerke

Fra tid til annen leser jeg ei krimbok, men slettes ikke alle er så gode som denne! Med Døde menn går i land må jeg si at jeg virkelig koste meg, med kriminalgåta, personene, intrigene, miljøet og skildringene. Dette var humor og guffen stemning i bra innpakning! Omtale kommer.

Kerstin Ekman

Mordets praktik er som kjent en slags oppfølger til Hjalmar Söderbergs Doktor Glas. Jeg har dessverre ikke kommet i gang med boka ennå, men håper den blir lest i løpet av måneden som kommer. Jeg gleder meg til å lese svensk igjen!

Fjodor Dostojevskij

Ventebok her også, men jeg har fortsatt et håp om å i alle fall begynne på boka før året er omme!

Barne- og ungdomslitteratur

Her leses det som aldri før! Ungene koser seg så med bøkene, så det er klart at vi både kjøper og låner! Nå er både Ludde og Hakkebakkeskogen i vinden for minsten, og den nyeste boka om Tiril og Oliver i Detektivbyrå nummer 2 kan bare ikke leses fort nok. De to eldste sitter musestille i sofaen mens jeg leser for dem etter tannpussen. Guinness rekordbok er også fascinerende greier, i likhet med bøker om dinosaurer, og bildebøker av alle slag. En skal tidlig bebrilles som god leser skal bli.

Alfabetlesing

Odysseen er jeg godt i gang med, og forhåpentligvis blir jeg ferdig i år, slik at jeg kan gyve løs på neste års titler med friskt mot i januar. Jeg har mye å lese, og jeg gleder meg så til å lese det! Om du også vil lese ut av ulesthyllene etter alfabetet, er det bare å kopiere opplegget.

Bokhyllelesing 2020

Nå er det ikke mye igjen av 2020, men to leseutfordringer gjenstår. I november skal vi lese nobelbøker, altså bøker skrevet av forfattere som har mottatt Nobelprisen i litteratur, og i desember er det julebøker som står for tur. Det kan være ei kalenderbok, ei bok som handler om jul eller ei bok du har fått til jul... Her blir det trolig Hamsun nå i november, så får vi se hva jeg følger opp med i neste måned. Hva skal du lese? 

Jeg håper dere koser dere med bøkene i november!

To for tenåringen

For seksten-søtten år sia, da jeg var midt i mellom ungdom og voksen, opplevde jeg at det ikke fantes så mange relevante bøker jeg kunne lese. Det var som om bøker for litt modne ungdommer rett og slett ikke blei utgitt, og jeg hadde mange turer i bokhandelen og på biblioteket som ikke endte med ei bok i veska. Ungdomsbøkene hadde jeg lest "ferdig", og med unntak av noen titler av Kari Bøge, som skreiv for unge voksne eller voksne ungdommer (bøker jeg leste, bare så det er sagt), var det bemerkelsesverdig få bøker å velge i etter fylte seksten år. Vanlige ungdomsbøker begynte allerede å bli barnslige eller bare uinteressante - det var mye hormonelt pjatt, litt klein amerikanskinspirert underholdning og veldig mye handla om ulike forsøk, som regel mislykka, på å ha sex. Voksenbøkene var jeg redd for å gyve løs på, i frykt for at jeg ikke skulle forstå dem, og etter et par romaner som overhodet ikke klaffa med meg som leser, vendte jeg nesa mot kriminalromanene. Der visste jeg i alle fall hva jeg fikk, og der blei jeg et års tid før jeg tvang meg sjøl videre.

Noen år etter dette, virka det som om flere også blei gjort oppmerksomme på dette "hullet" i det norske bokmarkedet. Dette var omtrent på samme tid som Harry Potter-feberen raste over hele verden i sin siste litterære fase, og mange lurte på hva i alle dager de skulle lese etter dette sjubindsverket? Mange gikk videre inn i fantasysjangeren, som fikk en enorm oppsving i åra etterpå. Det gikk fra trylling på Galvort til tidsreiser og parallelle univers, vampyrer og varulver farta rundt i verden, snakkende dyr blei normalisert, all slags hekser heiv seg med, og mang en skapning fra mytologien blei levendegjort i mer eller mindre troverdige kulisser. Og kom du igjennom det, ja, da kunne du alltids gyve løs på tolv hundre sider med enter, hobbiter og orker, eller dra ut i galaksen. Men for den som ikke blei oppslukt av alt dette, da? Jo, der fikk vi etter hvert en bølge med det som blei hetende YA - young adult - eller bøker om og for unge voksne. Det som kjennetegner disse bøkene er grovt sett tre elementer: Bøkene er stort sett realistisk forankra. Bøkene er hovedsakelig beregna på ungdom fra 13-18 år. Bøkene leses av et langt større publikum, der hovedtyngden er mellom 16 og 24 år.

Denne bølgen med voksne ungdomsbøker eller tilpassa voksenbøker kom for seint for meg, men den var nok kjærkommen for veldig mange, også de fra den mer modne garde. Og naturligvis oversettes i alle fall åtti prosent av alle titlene; hele greia kommer jo fra USA. Trenger jeg å skrive mer enn John Green? En skulle tro markedet kunne mettes, men hittil ikke. Men også suksesser må fornyes! Derfor blei jeg veldig glad da jeg i år kom over to bøker som ville ha truffet meg utrolig godt da jeg var 17-18 år, og som jeg gjerne vil anbefale videre, da det fortsatt er mangel på gode, norske bøker for unge voksne.

Bildekilde: Bokelskere

Plastpinner juger ikke

Det er ikke lett å være Kari. Hjemme er nemlig ingenting som det skal være. Lillebror Olav er så annerledes og sint, og pappa veit ikke hva han skal gjøre med det. Pappa er ikke seg sjøl, bare en matt pappa. Kari er ikke seg sjøl, hun heller. Hun føler seg stor og tung og vil løpe det vekk, alt sammen, tankene, kiloene, følelsene. Alt blei så annerledes etter at mamma blei borte. Og Kari, som ikke er helt voksen ennå, men snart, må være voksen. Nå. Hun må, for lillebror og pappas skyld. Hun må ikke forsvinne. Må ikke løpe seg helt bort. Særlig ikke nede ved elva.

Men av og til setter hun seg inn i bilen til Jon. Og de kjører, kjører. Og Jon har ro og spør så lett og når Kari ser på han, skvetter hun, for der er han. Så tydelig. Og de kjører. De snakker. Og de går på fest, og det er bare de to, midt mellom alle de andre, og han ser henne. Bare henne. Og etterpå blir alt annerledes likevel. Kari også.

Lise Knudsen (f. 1962) har skrevet ei utrolig god bok for unge voksne, der tanker, følelser, usikkerhet og skråsikkerhet skildres presist og ømt. Kaostida forklares ikke, unnskyldes ikke, unngås ikke, den bare er, slik Kari er. Og Kari er nær, sjøl om hun opptrer i et knapt språk, med kun sju linjer på hver side. Likevel trekkes leseren rett inn i hennes verden, vi sitter med henne og pappa og hører lillebror skrike, vi løper med henne og kjenner på den desperate følelsen av å ville komme seg vekk, men ikke kunne komme seg noe sted, vi sitter baki bilen til Jon og kjenner duvinga, giringa, svinginga, ro. Og det er hjerteskjærende sårt det som skjer videre i boka, uten at jeg vil nevne det her. 

Forfatteren har stilt store krav til seg sjøl gjennom å gi innholdet så stramme rammer, men resultatet er helt overlegent. Boka blir ekstra sterk slik, og den knallharde tematikken gjør den ikke mindre vanskelig å lese. Dette er ei bok som ikke skal leses av for unge lesere - den burde rett og slett ha nedre aldersgrense på seksten år. For her er det mye som ligger mellom linjene og som en ikke kan begripe intellektuelt før en er gammel nok, og i alle fall ikke før en har hatt visse fysiske erfaringer. En helt nydelig kortroman for jenter og gutter, kvinner og menn, som gir oss alle viktig innsikt i ett av livets verste valg.

Bildekilde: Bokelskere

Dagen om natta

Ingebjørg har alt. En god familie, snille søstre, en fin kjæreste. Og hele livet ligger foran henne! Nei, foran dem, for de skal gifte seg til neste år, og da skal hun bli med hjem til Jakob. Han er allerede i gang med å bygge et eget hus til dem på gården, et sted der bare de to kan bo. Hun vever brudelaken og pakker kista, alt skal være klart! I de lange midtsommerkveldene møtes de oppe i åsen. Han kommer gående fra sin side, hun fra sin. Under det store asketreet sitter de. Helt til det skjer. At Jakob stryker henne over skuldra og finner noe han ikke skulle finne. Og så har Ingebjørg ingenting.

Dagen om natta er lagt til ei vestlandsbygd på 1860-tallet og handler om hva som skjer med Ingebjørg når hun blir smitta med datidas forferdelige og mest smittsomme sjukdom: Lepra. Det å bli spedalsk var en grusom dødsdom, og Ingebjørg må plutselig forberede seg på døden, ikke livet. Jakob vil ikke lenger vite av henne, og hun isoleres fullstendig fra det sosiale livet i bygda. Likevel har Ingebjørg såpass mye livskraft i seg at hun fortsetter å ferdes rundt - hun lever dagene sine om natta.

Berit Vatne Vik (f. 1933) skildrer Ingebjørg så veldig fint, der hun, midt i kaostida, må takle det utenkelige. Skal hun bare akseptere det? Kjempe i mot? Har hun noe valg? Og hva i alle dager skal hun gjøre når hun må være vitne til at Jakob gifter seg med ei anna jente? Boka er full av følelser og forfatteren bruker mye tid på å la Ingebjørg være i disse følelsene. Det gjør at teksten - og Ingebjørg - oppleves som realistiske. Tidskoloritt, skildringer av sjukdommen og dialoger mellom Ingebjørg og familien støtter dette. Dagen om natta er ei innmari fin bok som tar den spedalske Ingebjørg på alvor i ei tid der ingen andre gjorde det - for spedalske var jo ikke mennesker mer. Denne boka bør heller ikke leses av ungdom under seksten år, nettopp på grunn av tyngden i tematikken.

Disse to bøkene, som hver på sitt vis er korte, men som likevel rommer så mye mer enn de orda som står mellom permene, er viktige fordi de gir norske unge voksne et solid alternativ til oversatt litteratur. Forfatterne har et bevisst forhold til det norske språket, henholdsvis med radikalt bokmål og et noe arkaisk nynorsk, og de skildrer hver sin norske virkelighet med presise skildringer. Og gjenkjennelse har mye å si for en leser i møte med litteraturen! I tillegg er bøkene tematisk relevante. Knudsen skildrer konsekvensene av en nær relasjon, og har fokuset sitt på hvordan denne byrden oppleves for Kari. Hos Vik er det snakk om alvorlig sjukdom - noe som også er et populært tema hos nettopp John Green. Men her veit vi utfallet, så spenninga ligger derfor på et annet nivå.

Et annet viktig element i disse to titlene er at dette er kvinners liv og erfaringer som fortelles. Både Kari og Ingebjørg er sterke jenter som ikke lar seg knekke av motgang, de lærer seg å leve med den. De står i utenforskapet med hele seg, og er redde, men lar seg likevel ikke kue. Og det er imponerende. Men det virkelig befriende er at ingen av dem heller lar seg definere av et mannlig blikk. De lever sine liv og tar sine egne avgjørelser uten at Jon eller Jakob er involvert - Kari i størst grad. Det er vanskelig, krevende og utmattende, men verdt det, likevel. De er, i seg sjøl og med seg sjøl, hele mennesker, og sjøl om de føler seg annerledes, utafor og svake, så er de det ikke. De er nok, og de er bra nok. Og det er et budskap som trengs kanskje særlig inn mot nettopp unge voksne, som alltid skal måle seg opp mot andre og aldri bare er. Her er to durabelig solide kvinner som alle bør kjenne til!

Begge bøkene er utgitt for ungdom, men kan med fordel leses av langt flere. Jeg vil si at målgruppa er unge voksne mellom 16 og 24 år, men fordi bøkene er gjennomtenkte, solide, poetiske og rørende, vil de fungere også for eldre lesere. Og det er jammen bra, for disse bøkene er virkelig gode, og historiene fortjener å bli lest av mange. Så får en heller diskutere om aldersinndeling av litteratur er et smart grep eller ikke en annen gang - og i tillegg om det egentlig er noen forskjell på ungdomslitteratur og bøker for unge voksne. I møte med tekster som disse blir slik flisespikking i alle fall irrelevant. Det viktige er at teksten tar de unge på alvor, og her treffer både Knudsen og Vik svært godt. I tillegg er bøkene helt ypperlige samtalestartere, eller å bruke inn mot skoleverket.

Høstlesing, del II

Plutselig blei det mørkt merkbart tidligere på kvelden. Og lufta blei kjøligere og ganske fuktig. Om morran ligger det tåke på åkrene på vei ut mot barnehagen, og de tynne regndråpene gjør frontruta prikkete. Ulltøyet er tatt i bruk, regntøyet er en selvfølge, i likhet med støvler. Det er jo klissvått i gresset, i krattet på vei til skolen og på snarveien til jobb, og sølepyttene ligger tett i tett bortover gata. Men det gjør jo ingenting å få kalde fingertupper og røde nesetipper når vi er ute, eller å plumpe litt i en pytt, når varmen slår fra peisen inne etterpå, tørkeskapet går og vi kan varme epler i ovnen og lage ekte varm sjokolade på komfyren. Nei, da er det ganske greit å komme inn for å leike, kose og lese.

Homer

Jeg leser i Odysseen innimellom - det går litt langsomt, men jeg er i det minste i gang. Og jeg har ikke noe i mot å bruke tid på ei god bok, framfor å tvangslese meg igjennom en tekst som til slutt blir en dårlig leseropplevelse.  

Elsa Morante

Morante er jeg ikke kommet i gang med, så hun må bare holde ut og vente. Hun skal leses etter hvert, men det blir nok ikke denne måneden. Jammen bra Historien ikke er rykende fersk.

Simone de Beauvoir

Det annet kjønn er lest ut! Og jeg gleder meg til å skrive innlegg om ei tankevekkende, interessant, velkomponert og solid bok som jeg likte mye mer enn jeg trodde, og som var vesentlig lettere å lese enn jeg frykta. Hurra for de Beauvoir! 

Hjalmar Söderberg

Doktor Glas blei lest ferdig helt i starten av september, og innlegg ligger her. Dette var en god og interessant dagboksroman som reiser mange etiske spørsmål vi mennesker bør, skal og må reflektere over. Ei lesverdig bok, også mer enn hundre år etterpå.

August Strindberg

Bare et par år før Söderberg skriver Doktor Glas, skriver Strindberg Eit draumspel. To helt forskjellige utgivelser fra to helt forskjellige menn i så ulike sjangre som dagbokroman og skuespill, men som likevel krever det samme av hovedpersonene og leserne: Refleksjon, innlevelse, lærevillighet, ydmykhet, bekjennelse, erkjennelse. Les!

Jon Fosse

Vi hadde noen lange karantenedager i løpet av september, men det var i grunn ikke så dumt. Jeg fikk i alle fall lest masse! Jon Fosse også! Denne gangen var det bok to av trilogien som stod for tur, nemlig Olavs draumar. Og den var rett og slett innmari fin. I løpet av høsten må jeg nok få lest siste bok også.

Federico García Lorca

Leseutfordringa Bokhyllelesing 2020 går sin gang, sjøl om det enkelte runder kanskje ikke er flere enn meg som leser - og noen ganger kanskje ikke en gang det... Vel, jeg leste uansett bok til runde ti i september. Da det er dikt- eller novellesamlinger som står for tur, og jeg valgte dikt med samlinga Sigøynerballader. Det er jeg godt fornøyd med, for det var ei fin samling.

Colm Tóibín

Lest blei også denne mannen (ja, nå blei det mange menn på rad!). Marias testamente var min første bok av irske Tóibín, og med denne vesle-store romanen viser han hvilket nydelig fortellertalent han er. Ei original, vond og vakker bok som mange, mange lesere kan ha glede av.

Amalie Skram

Etter så mange bøker av menn, hadde jeg et sterkt behov for å lese noe skrevet av ei kvinne. Og da valgte jeg sjølsagt ei som både er unik og knallgod, og en soleklar favoritt hos meg, nemlig Amalie Skram! Hun skriver med presisjon og kraft, og romanen Lucie var ei nådeløs skildring av et ekteskap som inngås på fullstendig urimelige premisser. Enestående! Innlegg kommer.

Berit Vatne Vik

Denne vesle boka blei også lest, rett og slett på grunn av tematikken. Den unge Ingebjørg opplever å bli spedalsk, og romanen fra 2003 er ei nær og tett skildring av hvordan hun takler en slik grusom dom. Slike bøker fins det ikke så mange av. En artig intertekstuell referanse er at Ingebjørg møter ei ung kvinne et par ganger når hun drar innover til Bergen. Hun går under kallenavnet Malla, men heter egentlig Berthe Amalie Alver. For den som kjenner sin litteraturhistorie, veit en sjølsagt at det er hun som seinere blir kjent som Amalie Skram. Innlegg kommer her også.

Tommi Kinnunen

Før september blei oktober rakk jeg også å lese ut en finsk debutant, som fjetret Norden og mer til med sin slektsroman Der fire veier møtes. Legg på at jeg har likt omtrent alt finsk jeg har lest så langt, og en får høye forventninger. De blei dessverre ikke innfridd. Mer kommer i eget innlegg.

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Odysseen må brytes opp av andre bøker innimellom, og jeg er godt i gang med Barnet fra 2018. Foreløpig er jeg ikke helt sikker på om jeg liker boka eller ikke, men jeg må vel lese ferdig før jeg kan uttale meg.

Kerstin Ekman

For å følge opp Hjalmar Söderbergs Doktor Glas, er turen nå kommet til Kerstin Ekmans Mordets praktik. Boka er på svensk, så her forventer jeg et syngende språk og nydelig psykologisering, hånd i hånd med naturskildringer, dialoger og karakterutvikling. Mon tro hva doktor Glas driver med nå? Jeg gleder meg til å lese!

Fjodor Dostojevskij

På leselista er også denne karen, som er forfatter av valgt bok til en av årets utfordringer i Bokhyllelesing. Jeg henger litt etter, og derfor er ikke boka lest ennå. Men dens tur kommer, det veit jeg.

Barne- og ungdomslitteratur

Når dagene flyr i et forrykende tempo, blir lesinga en fin roe ned-aktivitet forbeholdt kvelden og legginga. Men i helgene koser vi oss ekstra med et breit spekter av bøker. Eldstebarnet leser Clue-serien sjøl og jeg og mannen min bytter på å lese høyt for de små. Vi leser om Lotta fra Bråkmakergata og ikke minst de fire bøkene om Ellen og Ole, og Lille kropp-serien, om igjen og om igjen. Det er så kos!

Alfabetlesing

Ja, jeg leser i vei i boka på O, men avventer å begynne på de som kommer etterpå. Planen er klar, og det får holde! Om du også vil lese ut av ulesthyllene etter alfabetet, er det bare å kopiere opplegget.

Bokhyllelesing 2020

Det går raskt mot jul nå, så alle må lese på for å komme igjennom alle rundene før julestria setter inn! I september skulle vi lese bøker i en sjanger vi vanligvis ikke leser, derav Eit draumspel her hos meg, for dramatikk leser jeg alt for lite av. I oktober skal vi lese ei dikt- eller novellesamling. Jeg har allerede lest Sigøynerballader, og kan derfor enten se framover mot ei bok skrevet av en nobelprisvinner, som er temaet for november, eller tilbake til mai, der jeg finner den russiske boka. Begge skal jo leses, så det er bare å stå på. Hva skal du lese?

Med alle gode ønsker om en nydelig lesemåned!