Doktor Glas

Bildekilde: Bokelskere

En tenker kanskje at det er lett å være lege. Ha egen praksis, nyte stor anseelse, tjene godt med penger. Kunne forske, fordype seg, delta på konferanser, holde foredrag, skrive artikler eller bare behandle og kurere og redde liv. Være en helt! Hvem ville vel ikke vært lege? Vel, da skal du høre her. Du skal høre min historie.

Å være lege er å avlegge legeeden. Å være lege er å hele tida gjøre det som er rett. Men hva er rett? Når ei ung jente kommer til deg, desperat, gråtende, og ber deg om å fjerne barnet hun bærer, kan du ikke si ja. Du har ikke lov til å ta liv. Du kan ikke hjelpe med ei slik handling, uansett hvor mye hun gråter og ber, uansett hvor mye de vil betale deg, uansett hvor mye du føler med dem og vil hjelpe -. Det føles rett å hjelpe henne, og hun trygler, men det er ikke rett! Tenk om det ryktet kommer ut, at du hjelper med slikt. Alle de fattige og fortvila ville komme til deg, alle de prostituerte. Tjenestejenter og unge arbeiderkoner som allerede er utslitte av barnefødsler. Alle. Og snart ville du miste retten til å være lege. Snart ville du være innesperra i fengsel. Der er ikke den lange medisinutdanninga di relevant. Der er du ingen helt. Nei, slike ulovlige aborter kan du ikke gjøre.

Men hva hvis det kommer ei ung kvinne som ikke trenger hjelp til en abort, men som bare vil forebygge at samleie i det hele tatt finner sted? Kunne du hjelpe med det? Finne på en medisinsk årsak for henne, slik at den gamle og ekle ektemannen hennes ikke skal forgripe seg på henne? Det bryter jo ingen legeed. Det tar ikke liv. Det kunne du vel santens bidra med. Kanskje det ville være litt fornøyelig også, å holde den gamle prestekroken unna sin vakre frue og vite at han lider!

Etter det, da? Hva blir det neste? Når hun kommer igjen og vil ha, må ha, hjelp på ny -. Når mannen hennes ikke vil respektere legens beskjeder, forordninger, krav. Ikke vil gå med på avholdenhet eller separate soverom. Når han nekter å gi slipp på henne, enda så urettmessig det er. Det er jo hennes kropp, og hun vil ikke! I alle fall ikke med han -. Hvordan kan du befri henne fra hennes egen skjebne? Og når blir hun egentlig fri? 

Ja, velkommen inn i min verden. Slik er det å være medisinsk licentiat Tyko Gabriel Glas, i disse sommerdagene mot slutten av 1890-tallet. Vil du fortsatt være lege?

Dagbokromanen Doktor Glas utkom i 1905, er skrevet av den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg (1869-1941), og oversatt til norsk av Henning Hagerup (f. 1959). Romanen er svært god, og i stedet for å skrive boka i hjel og drukne den i superlativer, lar jeg den tale for seg sjøl. Kjerna i innholdet dreier seg om Dr. Glas' behov for å gjøre noe, en stor handling, bety noe! Men det må naturligvis være noe som en lege kan gjøre, han er jo ingen hvem som helst. Samtidig med dette behovet, den konstante sjølrefleksjonen, sjølpininga!, angsten, ensomheten, tausheten (leseren er hans eneste fortrolige), og de mange etiske prinsippene han har, blir han vippa av pinnen når den unge prestefrua kommer inn i livet hans som hans pasient. Bare Dr. Glas veit hvor langt han er villig til å gå, og vi leser hans bekjennelse av hva som virkelig fant sted mellom 12. juni og 7. oktober dette året. Hjalmar Söderberg skildrer aldeles nydelig og har et utrolig sanselig språk. Det er bare å drømme seg bort i Stockholms kulisser - og lide med.

Riktig god les!