Vårlesing, del II

Endelig er det vår! Gjør du som jeg, så spretter du ut for å spa vekk snø og hogge vekk is når de første solstrålene endelig begynner å kjennes mot huden. Deretter følger frenetisk rydding i uteboden - hvem trenger vel ski og skøyter nå? - og å stappe alt det tjukke vintertøyet som okkuperer plassen i gangen godt og hardt ned i plastsekker og hive hele greia på loftet. Optimistisk? Ja. Nødvendig? Så absolutt! Men det blir fort kaldt igjen. Og da er det godt å komme inn til bøkene.

Alexander L. Kielland

Kielland er en av få som enn så lenge ikke er blitt pakka bort i flyttekaoset, og dermed er oddsen for at han blir lest snart ettertrykkelig forbedra. Og det er vel bra?

Jens Bjørneboe

Jonas er ferdiglest, omtale kommer! Jonas var siste bok (egentlig første, men siste uleste bok) i samleutgava mi, som ellers består av Den onde hyrde og Drømmen og hjulet. Nå skal boka snart hvile litt i en av de femtisju eskene som står på stua, for å deretter bli pakka opp igjen i det nye huset.

Per Olov Enquist

Et annet liv, sjølbiografien til Per Olov Enquist, er også blitt stående i bokhylla inntil videre. Og fordi jeg plutselig har fått dilla på mursteiner, lange og ganske tjukke bøker, skal en heller ikke se bort ifra at jeg rett som det er er i gang med lesinga.

Marita Fossum

Fossum venter i hylla med de andre to som er nevnt så langt. Faktisk står de tre titlene på hver sin hylle, og det ser ganske ensomt ut. Resten av hylla er jo helt tom, med unntak av en blyantspisser, en tynn regningsbunke (betalt, heldigvis), to bokomslag (stående) og et bittelite smykkeskrin i tre som jeg har fått av pappa. Det er ingen tvil om at vi skal flytte, altså. Kanskje jeg rekker å lese Fossum før den tid.

Tre riddersagaer

Nå som jeg endelig er i mål med Jonas, vendes snuta mot denne boka. Jeg må bare bli ferdig med ei anna bok først... Eller to... Men den skal leses i dette huset, så nå er det bare å stå på!

Ian McEwan

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har pakka ned bøkene jeg har fått eller kjøpt fra 2014 og framover, hvilket betyr at Barneloven fortsatt står fint i rekkefølgen. Det er kanskje det verste med denne flyttinga, at bøkenes rekkefølge blir helt forkludra. For de bøkene jeg har lest, er det jo greit. De står som regel på alfabetet, med unntak av fagbøkene som står på tema, deretter på alfabetet. Men de uleste bøkene har sin egen rekkefølge, fra eldst til nyest. Klarer jeg å huske på slikt, tro? 

Bokhyllelesing 2017

En av to gjenstående leseutfordringer er nå i boks! Til runde ni har jeg som kjent lest Jonas av Jens Bjørneboe, og innlegget der er under produksjon, og til runde ti skal jeg lese En herregårdssaga av Selma Lagerlöf. Boka ligger klar i bunken, omslaget er tatt av, og i går begynte jeg på første side... 

Anne Brontë

Kvinnen på Wildfell Hall er ferdiglest, og for ei bok! Jeg er nå kurert inntil videre for en litt for vedvarende mursteinsangst, for jeg har kost meg så veldig med detaljene, skildringene, språket og ikke minst omfanget - boka varte og varte og varte! Herlig! Og sjøl om det langt på vei var et vondt univers, var det også et univers jeg trodde på, og jeg hadde stor glede av presisjonsnivået og nyansene og ikke minst stadig økende respekt for den uredde og kompromissløse holdninga til forfatteren. Vi trenger flere slike! Anbefales!

Carl Frode Tiller

Det er godt vi har en som Carl Frode Tiller i det norske litteraturlandskapet, en annerledes forfatterstemme med et særegent blikk for komposisjon og struktur. Alltid solid, den nyeste romanen Begynnelser likeså. Ei bok med mange lag og mye å hente, og som med fordel kan leses på nytt. Innlegg finner du her. 

Tania Kjeldset

Novellesamlinga Halloween fra 2017 viste seg å være en god og stødig voksendebut, med godt språk, fine skildringer og vonde omdreiingspunkter. Hva mer kan en forlange? Les mer her!

Joël Dicker

Fra en murstein til en annen: Etter å ha lest Kvinnen på Wildfell Hall, som er over seks hundre sider lang, kikka jeg meg overmodig omkring i ulesthyllene på kontoret, og plukka fram den første tjukke boka jeg fant. Det var Sannheten om Harry Quebert-saken. Og jammen er jeg ikke snart ferdig med den også!

Monika Fagerholm

Og er det mer tid i løpet av april, noe som ikke er så sannsynlig, men som jeg må ta høyde for likevel, så skal jeg lese Monika Fagerholms Glitterscenen. Den har jeg gleda meg til lenge, lenge!

Bokhyllelesing 2018

De tre første rundene av Bokhyllelesing 2018 er vel overstått! Til første runde leste vi gule bøker, og jeg valgte meg Runa Fjellanger. Til andre runde skulle vi finne fram gamle og/eller historiske bøker, her leste jeg Kvinnen på Wildfell Hall. I tredje runde kunne vi velge mellom ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill. Jeg leste diktsamlinga Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood, og gleder meg til å skrive om den! Fjerde runde, som skal leses nå i april, har temaet familie. Vi skal rett og slett lese ei bok som tar utgangspunkt i en familie. Hvilken vei boka tar videre, vites ikke. Og jeg lurer på om jeg skal være overambisiøs og forsøke meg på Olav Duuns bøker om Juvikfolket - sannsynligvis med forsinkelser. Men lell!

Ha en strålende april, alle sammen!

Halloween

Bildekilde: Bokelskere

Tania Kjeldset (f. 1960) er en forfatter noen av dere kanskje kjenner fra barnebøkene om Stine, som blei utgitt på begynnelsen av 2000-tallet. Kjeldset, som også er illustratør, debuterte med ei bildebok, Eplemadammen, i 1995, og har, i tillegg til barnebøkene, skrevet for ungdom. Men de siste åra har hun, som svært mange andre norske barne- og ungdomsbokforfattere, ikke fått ut så mye. Og hun har nå gått over til å skrive for voksne.

Novellesamlinga Halloween fra 2017 er mitt første møte med Kjeldset. Sjøl om det er en forfatter jeg har kjent ved navn i mange, mange år og lest noen utdrag av her og der, har det aldri blitt til at jeg har lest ei hel bok. Men det har jeg gjort nå. Samlinga består av åtte noveller lagt til omtrent vår egen nåtid. Tittelen kunne en gjerne gjort mer ut av, for der er det mye å hente med tanke på symbolikk, historie og budskap, men forfatteren velger å ikke gjøre det. Persongalleriet er stort og variert, og i tillegg spiller hovedstaden og t-banenettet viktige roller i kulissene. 

Novellene er passe lange, noe jeg setter svært stor pris på. De er avslutta, ikke hengende, fokuserte rundt en person eller en hendelse, og ikke springende eller fulle av anekdoter og assosiasjoner. Det gjør at de framstår som gjennomtenkte og gjennomarbeida. Videre er de ofte hverdagslige, og handler om Gloria som skal til tannlegen, gutten som er forelska i læreren sin, Rakel som ikke liker Halloween, to gamle mennesker som møtes for første gang, ei lita jente som tar t-banen og så videre. Forberedelser til Halloween utgjør noen av detaljene i novellene og er derfor enda et bindeledd. 

Kjeldset har en flytende, skildrende stil som rommer både mennesker og gjenstander, fortid og nåtid, hendelser og samtaler, følelser og stemninger. Hun fokuserer mye på samspillet mellom mennesker og den rolla vi ofte har i hverandres liv uten å være klar over det sjøl. Mange av personene dukker derfor opp i flere tekster, enten som handlende og tenkende personer, eller som en skikkelse i bakgrunnen. Slik får vi, nesten i all hemmelighet, betrakte de samme menneskene fra flere sider. Jeg syns dette grepet er fint og at det fungerer godt, og skulle faktisk ønske at det var enda større grad av intertekstualitet, helhet og sammenheng tekstene i mellom. Det gir novellesamlinga ei god retning og en fin underliggende struktur. 

Men de står godt hver for seg også. Novellene er konsentrerte og poengterte, kanskje av og til litt for brå i avslutningene. Men historiene, og menneskene, trer tydelig fram gjennom erindringer, hendelser, tanker og følelser, og de oppleves som reelle og troverdige. Kjeldset velter seg ikke i det som er sårt og vanskelig, men hun tør å sette ord på det, og velger de riktige. Og hun betrakter godt. Sammen med en jevn prosa blir det en ganske helstøpt og fin voksendebut.

Vårlesing

Det verken føles eller ser ut som vår her hos meg. Snøen ligger fortsatt høy på takene og langs veiene og foran huset er snøfonna så stor at ungene snart kan klatre opp på taket for egen maskin. Vinden er kald og sur, minusgradene er mange, dørene på bilen fryser igjen om nettene, hengelåsen til boden må jevnlig brytes opp og en nøkkel er allerede knekt, lokkene til søppelbøttene iser igjen og er av og til umulige å få opp, trappa er islagt og må gås over, ikke på, spettet er henta fram og brukes jevnlig, men det fryser på igjen hver natt, ungene snubler i issvullen ved nedløpet, bøtta med strøsand er snart tom, posten er bare en vassen masse i postkassa fordi det snør nedi og så videre. Det er kaldt og surt og fortsatt veldig vinter. Men! Himmelen er blå og sola skinner, sjøl om den ikke varmer noe særlig, og lufta er klar og frisk. Våren er, trass i få tegn enda, i anmarsj.

Alexander L. Kielland

Nå som jeg har fått unna en ganske lang lesekø, ligger Kielland atter en gang nokså høyt opp i bunken. Han er faktisk nummer fire! Og det er vel og bra, for da blir han kanskje lest om kort tid, med mindre ei anna ulest bok sniker i køen.

Jens Bjørneboe

Jeg har nylig henta fram igjen Jonas og ser fram til å lese den ferdig denne gangen. Men jeg merker at det er en type tekst det er utfordrende for meg å lese nå - den er knallgod og rørende og vond, men jeg har fokus et litt annet sted, og må derfor jobbe meg vei gjennom boka. Da tar det nødvendigvis lenger tid.

Per Olov Enquist

Nå som jeg har lest Fjellet med de tre grottene, er det kanskje på tide å vende nesa mot Et annet liv. Det er ei bok jeg lenge har hatt lyst til å lese.

Marita Fossum

Fossum må bare vente, her er det mange om beinet, og en kan bare lese ei og ei bok, sjøl om en kan holde på med flere samtidig. Og fordi jeg ennå ikke har kasta meg på lydbokbølgen, blir lesing også en ganske dominerende aktivitet når jeg holder på med den, og den er ugrei å kombinere med mye annet (men jeg holder fast på tannpusslesinga og leiter etter neste kveldsstellbok).

Tre riddersagaer

Også denne boka skal leses i vinter! Nå har jeg drassa den med meg rundt lenge nok, så når jeg er i mål med Jonas, blir det denne. Det er i alle fall planen, men som en veit: Leseplaner brytes både støtt og stadig.

Bjørn Bandlien og Frans-Arne Hedlund Stylegar

Kringla Heimsins er ferdiglest og omtalt, og omtalen finner du her! Ypperlig kveldsstellbok. Også denne utgivelsen fra radarparet anbefales.

Ian McEwan

Barneloven ligger klar i ulestbunken og konkurrerer med Lykksalighet om hvem som blir neste bok ut, etter at det påbegynte er ferdiglest. Hipp som happ, på mange måter, for begge skal jo leses.

Bokhyllelesing 2017

Fjorårets leseutfordringer venter fortsatt, dessverre. Til runde ni er det Jonas, runde ti En herregårdssaga. Når jeg er i mål med begge, skal jeg juble!

Anne Brontë

Kvinnen på Wildfell Hall er halvlest, og for ei bok det er så langt! Jeg er forbausa over at alle de tre søstrene Brontë har slike særegne litterære grep, særlig komposisjonsmessig. Det er imponerende! Det må ha foregått litt av hvert på den heden de bodde på - tenk å være flue på veggen! Jeg koser meg med boka og forsøker å få den til å vare så lenge som mulig...

Roskva Koritzinsky

Jeg har ennå ikke sett verden er lest og omtalt svært kort i samleinnlegget du finner her. Jeg er overraska over nominasjonen til Nordisk Råds Litteraturpris, for å si det sånn.

Ingvild Holvik

Premien for alt, den andre utgivelsen fra Ingvild Holvik, er ei nydelig, nydelig bok, som virkelig anbefales. Hun skriver både presist og usentimentalt, men likevel varmt og rørende. Omtale finner du her.

Aina Villanger

Jeg har også fått skrevet om Baugeids bok, ei bok som i begynnelsen var litt vanskelig å få grep om, men som etter endt lesing var både spennende og interessant, annerledes og underholdende, med Villangers skråblikk på samtida. Anbefales!

Kristin Storrusten

Barsel er blitt en slags farsott blant nybakte mødre, og godt er det: Av og til må slike farsotter også være lyrikk, og ikke bare håpløse mobilspill og femti nyanser av jeg veit ikke hva. Mer lyrikk ut til folket! En kort omtale fins i samleinnlegget.

Johannes Gjerdåker

Glimesteinar frå islandsk visetradisjon var nok en av fjorårets fineste utgivelser, og da tenker jeg både på omslag og innhold. Jeg har virkelig kost meg med boka og håper den finner veien til mange, mange lesere.

Runa Fjellanger

På motorveiene falt ikke helt i smak hos meg, og hvorfor kan du lese om her.

Carl Frode Tiller

Fjorårets Tiller-roman, Begynnelser, er fortsatt ikke omtalt - jeg veit ikke helt hvordan jeg skal gripe den an. Men det kommer vel, det som det meste annet. Og om du lurer, så kan jeg avsløre at jo, den var god.

Tania Kjeldset

Novellesamlinga Halloween fra 2017 er snart ferdiglest, og deretter følger det sikkert en omtale. Men inntil videre holder jeg klokelig tett.

Bokhyllelesing 2018

De to første rundene av Bokhyllelesing 2018 er allerede gått av stabelen. Til første runde leste vi gule bøker, og jeg valgte meg tidligere nevnte Fjellanger. Til andre runde skulle vi finne fram gamle og/eller historiske bøker, og her koser jeg meg med Anne Brontës Kvinnen på Wildfell Hall, som jeg dessverre snart er ferdig med - tid og sider går fort når en koser seg! Til runde tre nå i mars skal vi plukke fram ei novellesamling, ei diktsamling eller et skuespill. Jeg har landa på Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood, og gleder meg til å lese! 

Ønsker dere riktig god vårlesing!