Noen har bestemt seg for at påsketid er krimtid, og tjener godt på det. Det skal leses i bøker, på melkekartonger, i avisene og ukebladene, det vrimler av ymse konkurranser og bildeserier og tekster på nett, det høres på radio og, ikke minst, ses på tv og kino. Krimmen er med andre ord i alle kanaler, og det er greit, om en trives med litt drap og vold. Andre, som meg, synes kanskje det blir litt mye, en skikkelig påskekrimoverdose, og søker derfor, i rein refleks, mot annet lesestoff. Her er derfor noen forslag til en helt krimfri påskelektyre, som kan supplere hyttebøker, spørrebøker og allerede innkjøpte påskekrimmer.
Margaret Atwood: Penelopiaden
Eller egentlig hva som helst av Margaret Atwood, i og med at hun er en av de aller beste. Men i Penelopiaden får du i alle fall noe helt annet enn påskekrim: her vender Atwood seg til sagnheltinna Penelope for å få hennes versjon av samlivet, eller mangelen på sådan, med Odyssevs. Som kjent er Odyssevs litt av en omflakker: O Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide. Dette kan du lese mer om i ei anna bok. I Penelopiaden fortelles det om de påkjenningene og utfordringene Penelope utsettes for, i sine tjue år som gressenke.
Brit Bildøen: Litterær salong
Fine og lette essays for deg som må gå att og fram mellom påskegjester og skituren og middagen, men som også setter pris på noen øyeblikk i fred hist og her, og som gjerne vil bruke disse ledige stundene til noe hyggelig. Her er det både gamle og nye tanker, kjente og ukjente forfattere, som presenteres ryddig og personlig. Kanskje først og fremst ei tankevekkende og inspirerende bok, som frister til et bibliotekbesøk når de åpner igjen etter påskeferien.
Njålssoga
Mange av de norrøne verkene går påskekrimmen i næringa, det er bare det at flertallet ikke har funnet ut av det enda. Her er det i alle fall nok av drap og vold, hvis det frister, og ellers vill jakt på drapsmenn, desperate fluktforsøk, utspekulert hevn, lange reiser og fyndige replikker. I tillegg er dette en historisk kilde med flust av gode skildringer med høy kulturhistorisk verdi. Og det imponerer alltid med en som kan sine sagaer, også over påskelammet.
Roy Jacobsen: Hoggerne
Fortsatt mengder av snø der du bor? Og isende kaldt om nettene? Og stadig behov for ved? Om du ikke tar sjansen i påskefjellet, med skredfare og det hele, kan denne boka leses. Romanen er knapp og komprimert, varm, spennende og veldig rørende. Jacobsen makter å komme helt nær disse menneskene, som er under massivt press, og som har mer enn nok med å overleve. Boka inneholder mange nydelige skildringer og sanselige situasjoner, og skaper engasjement hos både brumlebasser og tenåringer.
Vera Henriksen: Dronningsagaen
En spennende middelalderroman med krimlignende ingredienser, men som handler om så mye mer! Her er det mye å hente ut for den som vil, og problematikken omkring tro og ikke-tro, kristendom og hedendom, er så absolutt relevant i disse påsketider. Kanskje det er greit å reflektere litt over egen tro av og til, eller hvorfor den mangler? Romanen berikes også av en utrolig elegant komposisjon, og har et tematisk bakteppe som vil få mange til å tenke og kjenne etter.
Jeg for min del sliter med å finne årets påskelektyre. Først og fremst må jeg lese ut Innføring i lingvistikk, og det helst før påskeaften. Dernest har jeg lenge sirkla rundt Jon Fosses Melancholia I-II, men han er en såpass krevende mann at jeg ikke helt veit om påska er riktig tid. Dessuten vil jeg gjerne være glad når jeg endelig kan unne meg en dag fri, og ikke skikkelig Fossenedstemt. Kanskje jeg rett og slett skal begynne med lesesirkel-boka for april, Jane Austens Northanger Abbey. Eller hive meg over Arto Paasilinna. Eller gå bort i fra hele dette innlegget og lese Døden kommer til Pemberley av P.D. James!
Hva skal du lese, og hvorfor?
Riktig god påske!
Forslag? Kast deg over Paasilinna! Fornøyelig lesing fra første side :o) God krimfri påske! Jeg drukner meg i krimsjangeren nå i mars. Skikkelig overdose, hehe...
SvarSlettTakk for innspill! Kanskje det er lurt, størrelsen på bøkene hans er i alle fall overkommelig;) Har blant annet "Kollektivt selvmord" i hylla, og den skal visst være veldig morsom. God påske til deg og! Blir spennende å se hva du synes om årets påskelektyre etterhvert.
SlettDet gleder meg å se at det er noen andre der ute som dropper krimmen i påsken! Selv ser jeg krim på tv året rundt, men har aldri helt klart å få sansen for mordmysterier i bokform.
SvarSlettJeg plukket faktisk nettopp ut "Litterær salong" fra bokhylla. Veldig fin pausebok. I tillegg jobber jeg meg gjennom Cormac McCarthys Blood Meridian. Som jeg virkelig virkelig liker, men allikevel ikke klarer å lese mer enn et kapittel i av gangen. Blodige saker.
God påske!
Oj, herlig, vi er flere! Jeg ser også krim på tv, av og til, og synes det funker helt greit. Får krimdosa mi der. Har jo lest litt krim oppigjennom, men mye blir fort platt. Pluss at jeg ikke helt orker den heseblesende, oppjaga stemninga hele tida. Jeg liker å kose meg med det jeg leser.
SlettSå hyggelig at du også leser "Litterær salong"! Den er jo ikke så djup, men hun skriver mye fint, synes jeg. Har blitt veldig nysgjerrig på både Carol Shields og Jean Rhys så langt. Cormac McCarthy er så langt ulest her, faktisk ukjøpt også. Noe å anbefale?
Fortsatt god påske!
Så langt har Jean Rhys og Joan Lindsay krøpet inn på skal-lese-lista mi takket være Bildøen. Koselig og viktig bok.
SlettMcCarthy kan anbefales helhjertet. Men jeg er litt ambivalent til til Blood Meridian så langt, - det er nesten så det bikker over til å være en ren splatter film i bokformat.
Ja, Joan Lindsay virker også spennende! Har ikke lest "Isslottet" heller, så jeg tenker å gjøre det først. Dessverre er det tre forfattere jeg ikke fikk så lyst til å lese, men det har mer med min lesesmak enn med Bildøen å gjøre. Essayene hennes er jo gode, men verken stormannsgalskap, spiritualitet eller skamløyse appellerer så veldig til meg akkurat nå. Hva med deg?
SlettVi kan lage vår egen påskeromanlesningsklubb, selv om jeg strengt tatt har jukset litt med å begynne på The Riddle of the Third Mile 2. påskedag. Det ble med andre ord 50 sider med påskekrim på meg før påsken var over. Colin Dexter er dog ikke heseblesende krim, så jeg anser meg selv som unnskyldt.
SvarSlettSom Haruhi liker jeg krim på tv og er veldig lei meg for at jeg ikke fikk sett Lewis i påsken, men ellers har jeg hatt en strålende (nesten) krimfri påske med blant annet Cormac McCarthy, P.G. Wodehouse og Dostoyevsky som selskap. Atwood er skummel. Jeg har kun begynt på Oryx and Crake (pluss et par sider av The Handmaid's Tale) og den ble ikke fullført. Hun er en av de forfatterne jeg vet jeg må lese, men som jeg er nervøs for å aldri klare å begripe helt og fullt.
Godt forslag! Litt kjedelig at det er så lenge mellom påskene, bare! Kanskje en mer generell ferieleseklubb? Jeg er gjerne med på samlesing, det er bare moro!
SlettKlarte å holde meg helt krimfri hele påska uten problemer, men nå er jeg langt inne i Baskervillefamiliens svarte kapittel. Synes Sherlock Holmes har såpass mye stil at det nesten ikke er noe krimfølelse igjen. Om det taler for eller i mot verket er jeg egentlig usikker på.
Jeg fikk derimot sett litt av Lewis (vanskelig å slå av når en først har kommet innom). Særegen stemning der.
Heier veldig på at du bør lese Atwood! Hun er en av mine favoritter, men ja, skummel. Men det er det hun skriver om som er skummelt, og at det blir så innmari virkelig. Mistenker at forfatteren sjøl er verdens klokeste dame. Romanene hennes har veldig mange lag, og mye er diffust, men likevel: for noen leseropplevelser! Jeg kan anbefale "Alias Grace", "Penelopiaden" eller "Moralsk forvirring" som startbok. Her er hun nærmere de tradisjonelle romanene/fortellingene. "Tjenerinnens beretning" er grusom. Og i "Den blinde morderen" er det fort å gå seg vill, for den er så kompleks og intens. Ei mektig bok! "Oryx og Crake" står på leselista mi også, føler jeg må lese den før "Flommens år".
Jeg melder meg gjerne inn i ferielesningsklubben. Samlesning av gode romaner hadde vært midt i blinken i sommer. Egentlig er det bare å komme med forslag til bøker med det samme!
SlettTakk for Atwood-tips. Startbøker er akkurat det jeg trenger tips om, for jeg har inntrykk av at verken Oryx and Crake eller The Handmaid's Tale er ideelle bøker når man skal lese henne for første gang. Penelopiaden virker egentlig som en fint utgangspunkt, så jeg lurer litt på om jeg skal bestille den.
Lewis er herlig. Jeg elsker Dexter sine bøker om Morse og også serien om Morse, så det var ikke overraskende at jeg i tillegg ble hektet på Lewis.
Kos deg med Sherlock Holmes!
Så moro! Jeg har fått veldig lyst til å lese noen av damene som er omtalt i "Litterær salong", veit ikke om noen deler den? Har fått låne "Dagbøker i stein" av Shields og "Det synger i gresset" av Lessing, og vil gjerne lese disse. Men er åpen for veldig mye! Hva med deg?
Slett"Penelopiaden" kan anbefales, i alle fall om du er interessert i mytologien og historiene som skaper Penelopes situasjon. Jeg synes boka var utrolig sterk da jeg leste den første gang, men den er også litt spesiell, fordi Atwood er i så konsentrert dialog med dette gamle stoffet. "Alias Grace" er en historisk roman, den en flott og spennende. "Moralsk forvirring" er fortellinger som veves sammaen og kan leses som en roman, om et moderne kvinneliv hvor Atwood bruker mange egne erfaringer. Den er kanskje den letteste.
Har faktisk ikke lest Dexter, men kanskje jeg skal gi det et forsøk? Hva er det du liker ved bøkene?
Clementine overbeviste meg med hennes glitrende innlegg om How to Get Filthy Rich in Rising Asia at den må plasseres ganske høyt oppe på leselisten. Det Synger i Gresset har jeg hatt planer om å lese i mange år, så det er absolutt på tide. Har du lest noe av Louis de Bèrnieres? Han er en av mine favoritter og jeg klør i fingrene etter å få begynt på Birds Without Wings, boken han selv regner som sitt mesterverk. Jeg skulle også gjerne lest mer av Gabriel Garcia Marquez og Julian Barnes. Det er egentlig altfor mange romaner jeg skulle lest, så det er bare å begynne et sted. Dagbøker i Stein har jeg ikke hørt om, men jeg skal lese litt om den.
SlettJeg er veldig glad i det erkebritiske, og Colin Dexter sine bøker faller nok innenfor den kategorien. Dessuten liker jeg, som de fleste, å lese bøker om steder jeg har en tilknytning til, og det har jeg til Oxford. Det er mine rent personlige grunner til at jeg liker Colin Dexter, men det er neppe nok til å overbevise andre om at de bør lese bøkene hans.
Først og fremst skriver han godt. Han har mange referanser til litteratur, kunst og musikk, og Morse er en ganske snobbete karakter, noe jeg liker. Mordgåtene til Dexter er ofte veldig smarte og blir sjelden forutsigbare. Viktigst av alt synes jeg han har skapt karakterer som er vel så interessante å lese om som selve mordgåten. Alt handler ikke om å finne ut hvem som har gjort hva, men heller om hvorfor karakterene handler som de gjør og om hvordan de bygger relasjoner seg imellom. Leseren blir godt kjent med både de faste karakterene og bikarakterene og Dexter skaper realistiske portretter av det som kunne vært virkelige mennesker, han introduserer oss ikke for endimensjonale karakterer. Noen urealistiske momenter kan man dog finne, som det at Morse tilsynelatende er en damemagnet og forelsker seg i en ny dame nesten for hver bok.
Jeg prøvde å finne noen gode sitater på nett, men jeg fant ikke så mange. Inkluderer et par bare for å gi deg en liten følelse av hvordan Dexter skriver:
"This was exactly why holidays were so valuable, he told himself: they allowed you to stand back a bit, and see where you were going rusty."
"It is strange to relate (for a man in his profession) that in addition to incurable acrophobia, arachnophobia, myophobia, and ornithophobia, Morse also suffered from necrophobia; and had he known what awaited him now, it is doubtful whether he would have dared to view the horridly disfigured corpse at all."
"...though I am still...exceedingly puzzled as to why our murderer should decide to draw almost inevitable attention to himself by wearing such a conspicuous pair of plimsolls and running around Burford for two and a half hours."
Den har jeg ikke hørt om, så den skal jeg lese litt om. Jeg har bare lest "Kaptein Corellis mandolin", og likte den, så kan godt lese ei bok til av samme forfatter. Men jeg leser helst på norsk. Virker som om du kanskje foretrekker engelsk?
SlettMen skal vi si at "Det synger i gresset" er et greit sted å starte? Også finner vi kanskje noen titler etterhvert. Jeg er gjerne med på Marquez og Barnes, begge er uleste for meg. Har lenge hatt lyst til å lese Rushdie også, og er nysgjerrig på både Siri Hustvedt og Monika Fagerholm. Og Hilary Mantel er fortsatt ulest! Veit ikke om noen av disse frister deg?
Dexter virker jo både intelligent og morsom! Hvis jeg skal forsøke meg på krim i nærmeste framtid, må det bli han. Takk for humoristiske sitater!
Her kan du lese om den norske utgaven av Birds Without Wings: http://www.pax.no/index.php?ID=Bok&counter=1330
SlettJeg leser mest på engelsk, hovedsakelig fordi det er billigere og fordi jeg leser mye britisk litteratur og foretrekker å lese bøker på originalspråket i den grad det lar seg gjøre. Likevel har jeg en del norske oversettelser stående i bokhyllen også. Det Synger i Gresset er en av dem. Vi kan godt begynne med den. Når vil du begynne? Nå, eller til sommeren?
Hilary Mantel frister, hun skal jeg uansett lese noe av, så det hadde vært perfekt å inkludere en av hennes bøker. Hustvedt er jeg gjerne med på, og Rushdie også. Monika Fagerholm er nok en forfatter jeg ikke har hørt om, men jeg skal lese meg opp om henne.
Takk for lenke - denne er jeg med på! Synes den ser spennende ut. Bredt anlagte romaner er ofte veldig interessante. Kan godt være bok nummer to:)
SlettSkjønner godt at du vil lese på originalspråket. Det prøver jeg også, der det er mulig. Men jeg er så glad i det norske. Jeg synes det er spennende å se hvordan oversetteren har jobba med de ulike tekstene. Men jeg trenger nok en utfordring innimellom, så kan godt lese et par titler på engelsk også;)
Jeg vil gjerne vente til etter vårens eksamenskjør er over, så fra ca 25. mai er jeg klar! Hva passer for deg?
Mantel som nummer tre? Jeg har lyst til å begynne med "Ulvetid", hva med deg?
Mitt eksamenskjør er ferdig 23. mai, så fra 25. mai passer perfekt. Hva studerer du forresten?
SlettDa har vi en foreløpig plan:
1. Det Synger i Gresset
2. Fugler Uten Vinger
3. Ulvetid
Jeg satser på å lese den første på norsk og de to siste på engelsk. Wolf Hall skulle jeg egentlig lese i fjor sommer, før de utropte vinneren av Bookerprisen 2012, men jeg kom aldri lenger enn til å få kjøpt den. Hvilke utgaver du velger er helt opp til deg, det kan jo være spennende å se hva vi får ut av ulike versjoner.
Da er vi ferdige på likt! Så moro:) Blir en lang fin sommerferie i år, håper jeg. Ambisjonen er å lese og ordne i hagen. Her går det i fire ulike emner dette semesteret, to i historie, ett i kulturhistorie og ett i lingvistikk. Er i sluttfasen på bachelorgraden(e) i litteratur/språk og historie, til høsten blir det master. Og der?
SlettPlanen ser flott ut! Og perfekt at bøkene finnes på norsk og engelsk. Da får vi det vil liker best, begge to;) Blir spennende å se om det gjør leseropplevelsene helt ulike, eller om oversetteren har klart å bevare mye av det opprinnelige.
Men jeg er også interessert i å lese to av dine favoritter, Ishiguro og Wodehouse. Du har kanskje lest det meste av dem, slik at de ikke er aktuelle i sommer? Eller har du et annet forslag til nr. 4?
Det høres ut som om det vi holder på med ikke er helt ulikt. Jeg ble ferdig med en mastergrad for i fjor, men jeg har ikke gitt meg med studier enda. Nå ta jeg historie og nordisk. Planen er i utgangspunktet å ta en bachelorgrad i historie med språkfag som frie studiepoeng, men nå lurer jeg litt på om jeg skal ta et år med arkivkunnskap (og bruke det som frie studiepoeng om det lar seg gjøre). Problemet er at jeg må til Oslo for å ta det og det er uaktuelt å flytte dertil. Jeg driver derfor å undersøker om det er gjennomførbart å ta arkivkunnskap uten å kunna delta på all undervisning.
SlettDette semesteret tar jeg et historiefag om India, Pakistan og Bangladesh og et språkfag som inkluderer blant annet morfologi, syntaks og språkhistorie. Hvilke historiefag tar du? Skal du ta master i lingvistikk eller historie?
Jeg elsker forslagene dine. Wodehouse var ekstremt produktiv og har nok skrevet opp i mot 100 bøker, kanskje mer, så der har vi mye og ta av. Jeg oppdaget ham ikke før i fjor sommer/høst og har dermed et hav av bøker jeg ikke har lest. Ishiguro har ikke produsert like mye, men jeg har foreløpig kun lest tre bøker av ham, så også der finnes det en del alternativer. Jeg aner ikke hva som finnes i norsk oversettelse av Ishiguro og Wodehouse, men jeg er gjerne med på å lese en av dem eller begge.
Hva har du master i? Jeg har også en del nordisk, fra NTNU. Det er de studiene som har utfordra meg mest, og som jeg stadig vender tilbake til og bruker. Er innmari glad for at jeg tok dem, sjøl om det var krevende underveis. Så spennende med arkivkunnskap! Håper du får det som du vil:) Jeg har stort sett studert hjemmefra (pga. barn), og det har gått veldig fint.
SlettNå har jeg nyere norgeshistorie og fordypning om bruken av dødsstraff under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Det er de siste emnene i årseneheten. Til høsten vurderer jeg noen påbyggingsemner, men jeg er litt usikker på hvor mye masteren krever. Kulturhistoria er et grunnemne, mens lingvistikken mest er en introduksjon til mye jeg har hatt tidligere, bl.a. syntaks. Omvendt rekkefølge for meg der altså, men det er obligatorisk i graden.
Jeg mangler ex.fac for å ha to bachelorgrader, og kan derfor ikke ta master i historie denne høsten. Lingvistikk blir det nok heller ikke, jeg kjenner at jeg ikke brenner så innmari for trestrukturer (sjøl om jeg synes generativ grammatikk er veldig spennende) og morfologisk analyse, ei heller velum og farynx. Jeg heller mot en litteraturhistorisk master, kanskje med tyngde i middelalderen, sånn at jeg får brukt både nordistikken, alle litteraturemnene mine og historia. Men jeg veit ikke helt enda. Moro blir det nok uansett!
Når det gjelder Ishiguro har jeg mest lyst til å lese den jeg spurte deg om på bloggen din, "Never let me go". Men det blir kanskje litt kjedelig med gjenlesing for deg? Av Wodehouse kan jeg lese hva som helst, så han kan gjerne være nummer fire;) Det er jo også kjekt med noe lett i tilfelle Mantels 686 norske sider tar knekken på meg...
Vi kan kanskje vurdere å lese Wodehouse som nr. 3 siden både Fugler Uten Vinger og Ulvetid er tykke bøker. Det er sikkert greit med en lettlest bok mellom de to. Never Let Me Go anbefaler jeg deg absolutt å lese, men jeg tror jeg venter noen år til før jeg leser den på nytt. Jeg tror likevel at det er en bok som vil friste til gjenlesning på et eller annet tidspunkt.
SlettJeg har mastergrad i sammenlignende politikk, som er en fordypning innenfor statsvitenskap. Et utrolig spennende fag, men de fleste interessante jobbene befinner seg i Oslo. Jeg har et år på meg til å finne noe interessant å jobbe med i Bergen, men arkivkunnskap vil gi meg flere muligheter enn det jeg føler jeg har nå.
Studerer du ved UiO nå eller er du fremdeles ved NTNU? Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat brenner for syntakstrær eller fonetikk jeg heller, men jeg ser for meg at språkfagene vil være nyttige nesten uansett hvilken jobb jeg havner i. At du ikke vil ta master i det forstår jeg veldig godt. Det blir spennende å høre hva du ender opp med til slutt.
Ja, det var et godt forslag. Lurt tenkt. Jeg så jo at også "Fugler uten vinger" var på over 600 sider, så ei lita bok etter den blir herlig. Også venter jeg med Ishiguro til en seinere anledning.
SlettHvor lang tid tror du vi trenger på hver bok?
Oj, det hørtes veldig spennende ut! Så stilig! Skjønner godt det dilemmaet med Oslo - håper du finner en fin jobb i Bergen. Hva kan du få jobb som der, med eller uten arkivkunnskap? I Oslo er det vel en del departementsarbeid å få, hvis du skulle ønske det?
Akkurat nå er jeg verken ved UiO eller NTNU, men høgskolen. Vurderer å ta mastergraden ved UiO. Men er ikke sikker. Vil ikke flytte dit, jeg heller, og vi er litt stedsbundne med både jobb, hus og barnehage. Derfor ser jeg etter fleksible mastergrader i første omgang, og søker alt jeg finner interessant. Så tar jeg valget i sommer.
Vi bør nok beregne lengre tid på de tykke enn de tynne. Jeg trenger nok ikke mer enn en uke på den første og den tredje, men jeg må ha minimum to uker på de to tykke. Siden vi sikkert kommer til å lese andre bøker i sommer i tillegg kan vi vurdere å gi oss selv ekstra god tid. Hva tenker du? Vil du ha en fast bloggdato eller skal vi si at vi blogger om bøkene innen en gitt periode?
SlettStatsvitere jobber ofte som rådgivere, men det kan jo bety så mangt. Spørsmålet du stiller er vanskelig å svare på, så jeg kopierer det som står på UiB sine sider:
"Samanliknande politikk gir eit kunnskapsfundament som kvalifiserer for mange ulike jobbar, i offentleg så vel som i privat sektor, i inn- og utland. Mange kandidatar frå samanliknande politikk arbeider i offentlege verksemder som departement og direktorat. Ein god del får jobb i store nasjonale og internasjonale organisasjonar, og mange finn vegen til media, forsking, utgreiing og undervisning. Med rett samansetjing av fagemne blir studentane kvalifisert til å undervise i skuleverket. Gjennom dei siste åra har stadig fleire "sampolarar" fått jobb i privat sektor, særleg i store og internasjonalt retta selskap."
Det finnes med andre ord en del muligheter, men de jobbene jeg har hatt lyst til å søke på foreløpig har vært i Oslo. Siden studiet ikke er veldig yrkesrettet er det vanskelig å finne ut nøyaktig hva man kan/vil jobbe med. Jeg har ett år på meg til å finne ut av det. Jeg har ikke barn, men jeg har to hunder og en samboer som ikke er interessert i å flytte til Oslo, så jeg er også relativt stedsbundet.
Det er jo strålende hvis du finner flere mastergrader du kan søke på. Det er greit å ha alternativer og god tid til å finne ut hva man vil. Finnes det en høyskole eller et universitet i nærheten av der du bor?
Skal vi si ei uke på de tynne og tre uker på de tjukke, eller? Alt er greit for meg, men jeg regner også med at jeg kommer til å lese andre bøker samtidig, så det er greit med god tid, som du skriver.
SlettFor meg betyr det ikke så mye hva vi velger ang. blogginga. Men jeg tenkte å legge ut ett innlegg her på bloggen med litt informasjon om samlesinga i tilfelle flere vil være med. Det er kanskje greit å ha en fast dato å forholde seg til? Eller hva mener du?
Du har en god del muligheter, seg jeg, men det spørs jo hva du vil også, og hva som dukker opp av muligheter i Bergen. Ville tro det finnes mange muligheter for statsvitere der, men det må jo komme en åpning... Er det aktuelt å forske? Håper du finner noe som passer godt for deg etter hvert. Det er tydeligvis både fordeler og ulemper med å være knytta til et sted:)
Jeg bor sentralt på Østlandet og synes jeg er heldig med tanke på studiesteder. Det er en times tid til Oslo, så litt pendling dit går helt greit. Ellers er det også mange andre gode alternativer. Jeg må egentlig bare finne ut hva jeg vil mest, og hva som best lar seg kombinere med familie. Mange av UiOs studietilbud virker utrolig bra faglig sett, så der er det mye spennende. Det blir vanskelig å velge!
Oj, jeg har helt glemt å svare på denne. Bedre sent enn aldri? :)
SlettEn uke på de tynne og tre uker på de tykke er supert. Skal vi da si at datoene blir som følger:
02.06: Det Synger i Gresset
23.06: Fugler Uten Vinger
30.06: Wodehouse (her må vi velge bok)
21.07: Ulvetid
Holder det, eller skal vi legge til to bøker slik at vi dekker hele sommeren? Det kan f.eks. være noen av de forfatterne som er nevnt, som Hustvedt, Rushdie, Barnes eller Marquez, eller noen vi ikke har foreslått enda. Jeg har planer om å lese en del av Stefan Zweig denne sommeren og jeg er også ganske nysgjerrig på en av dine L-favoritter, nemlig Selma Lagerlöf. Har du lest det meste av henne, eller har du fremdeles noen av henne på leselisten?
Null problem! Fort gjort, skjønner deg godt i disse eksamenstider:)
SlettSer kjempebra ut! Kanskje du, som er Wodehouse-kjenneren av oss, kan velge ei bok? Er det en kronologi vi må følge o.l.? Slikt veit nemlig ikke jeg noe om. Har bare hørt at Jeeves er morsom!
Jeg legger gjerne til et par titler til. Skal lese meg litt opp på Zweig og finne ut om det kan være noe. Ellers sier jeg som deg, kan være med på både det vi har nevnt og andre. Har f.eks. en ambisjon om å lese Eliot og Byatt, men veit ikke om jeg kommer i gang med det i sommer. Lagerlöf er fantastisk! Har mye ulest i hyllene, og leser gjerne. Dette blir moro:)
Det er ikke nødvendig å lese Wodehouse i rekkefølge. Vi kan begynne med en av romanene hans, enten fra Jeeves-serien eller Blandings-serien. Skal du lese Wodehouse på norsk eller på engelsk? Jeg foreslår Leave it to Psmith. Her kan du lese litt om den: http://www.amazon.com/Leave-It-Psmith-P-Wodehouse/dp/0393343057/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1366911893&sr=8-1&keywords=leave+it+to+psmith
SlettJeg aner ikke hvor lett det er å finne norske oversettelser av Wodehouse, men jeg vil tro at det er en av bøkene det burde være mulig å finne.
Ja til Eliot, jeg må få lest noe av henne snart. Jeg har også et mål om å lese noe av Hardy i år. Dette blir gøy ja =)
Jeg leser Wodehouse på norsk. Har funnet 60 treff på Wodehouse på Bibsys, så her er det nok å ta av:) "La Psmith greie det!" heter den du foreslår, om jeg ikke tar helt feil. Blir spennende å se om humoren er intakt i oversettelsen, jeg lo i alle fall av det lille som stod i lenka! Lover bra!
SlettOk, blir det Eliot og Lagerlöf da, eller? Leser gjerne Hardy og, jeg! Hvis dette funker fint kan vi jo fortsette utover høsten:)
Jepp, Eliot og Lagerlöf. Du må velge hvilken bok vi skal lese av Lagerlöf for der er jeg ganske blank. Jeg er med på hva som helst annet enn Löwenskölds Ring. Vil du lese en kort bok av Eliot (Silas Marner) eller skal vi forsøke oss på en av de som er litt tykkere?
SvarSlettJeg gleder meg veldig til vi skal lese Wodehouse. Det blir gøy å få høre hva du (og eventuelle andre som måtte velge å bli med) synes om ham.
Ok, da blir det Eliot og Lagerlöf. Flott! Blir utrolig moro å komme i gang:) Av Lagerlöf foreslår jeg "Körkarlen", "Jerusalem" eller "En herrgårdssägen". Du kan jo kikke litt, se om det er noe du har lyst til å lese? Så får jeg spare "Löwenskölds ring" til en annen gang;) Har du allerede lest den?
SlettJeg har utrolig lyst til å lese "Middlemarch", men min utgave er på ca 850 sider, så det er kanskje litt for mye? Blir nesten opp til deg, dette.
Ja, jeg har lest Löwenskölds Ring og jeg tror hun har bedre bøker å by på enn den. Det ser ut til at det kan bli vanskelig å få tak i bøkene av Lagerlöf. Jeg vil tro det er størst sannsynlighet for å finne Jerusalem, men jeg skal sjekke det neste gang jeg er på jobb. For min del kan vi velge den av de vi får tak i, for både Jerusalem og En Herregårdssaga virker interessante. Den siste har jeg ikke funnet noe informasjon om foreløpig, men jeg skal lete litt mer.
SvarSlettJeg har også lyst til å lese Middlemarch, men kunne vi spart den til november/desember? For et par år siden (tror jeg) inngikk jeg en avtale med Line om å lese Krig og Fred i 2013. Hun har tatt den med i lesesirkelen sin, og den skal leses innen 29. september. Jeg tør ikke å binde meg til å lese flere enorme mursteiner før etter at den er ferdiglest. Hva med å lese noe av Rushdie og Marquez i mellomtiden?
Skjønner. Jeg har enda ikke lest den, så kan ikke uttale meg. Men hun har jo en ganske spesiell stemning i mange av verkene sine, og det er nok ikke alltid det treffer eller passer i dag. Jeg har sett at mange av bøkene hennes er tilgjengelige på svensk, ellers er det jo litt på biblioteket, får en tro. Jeg har tenkt til å lese på svensk, og bestiller nok fra adlibris.
SlettDa sparer vi "Middlemarch"! Er nok fornuftig det. For mange mursteiner på rad kan jo gjøre en reint motløs. Har lyst til å lese "Krig og fred" sjøl, så spørs om jeg blir med:) Så tar vi "Middlemarch" seinere i høst. Jeg leser gjerne Rushdie, foreslår "Midnattsbarn" eller "Trollkvinnen fra Firenze". Har du noen andre forslag?
Jeg stemmer for Trollkvinnen fra Firenze. Skal vi lese den etter Ulvetid, eller skal vi finne en mer lettlest eller eventuelt en kortere bok som vi kan lese før Rushdie?
SvarSlettHvis jeg ikke klarer å skaffe Lagerlöf på norsk skal jeg vurdere å lese på svensk. Jeg synes det er ganske tungt, men det hadde vært fint å vende meg til å lese flere bøker på originalspråk enn de norske og engelske.
Da blir det "Trollkvinnen fra Firenze". Min norske utgave er på ca 400 sider. Hvor lang tid vil du ha på den? Begge deler er greit for meg - å gå rett fra Mantel til Rushdie, eller å ha et lite mellomspill. Kort og lett for meg kan både være dramatikk, lyrikk og epikk, så hvis du har et forslag, kan du gjerne komme med det. Jeg kan foreslå alt fra "Lysistrata" og "Erasmus Montanus" til Paasilinna. Kommer veldig an på hva du foretrekker sjangermessig.
SlettJeg synes Lagerlöf er aldeles herlig på svensk, men det tar jo litt tid å komme inn i språk og rytme. Har lest en del av bøkene hennes i original og synes alltid de er verdt det. Men det er jo veldig subjektivt. Har du funnet ut hvilken roman av henne du vil lese?
Nå går det mot de to første eksamenene her, de kommer på rappen og har ingen tematiske fellestrekk, så det blir en utfordring. Blir kanskje litt stille herfra i ei tid. Lykke til med dine!
Skal vi si tre uker på Trollkvinnen fra Firenze?
SlettJeg foreslår en kort roman etter Ulvetid, før Trollkvinnen. Det begynner å bli noen år siden jeg leste Paasilinna, så vi kan godt lese noe av ham. Jeg har Den Ulende Mølleren og Harens År (i tillegg til de jeg har lest tidligere). Lysistrata har jeg lest. Vi kan eventuelt lese en kort roman som ikke er humoristisk. Det finnes mange gode klassikere på under 200 sider for eksempel.
Det må bli Lagerlöf på svensk, får desverre ikke tak i de tre bøkene på norsk. Jeg lurer på om jeg vil lese Jerusalem, men skal kikke litt på de svenske utgavene først.
Tre uker er greit. Jeg har også "Harens år" stående i hylla, så det er enkelt og greit å velge den! Men hvis ikke du er så begeistra for det alternativet, kan vi godt ta noe annet. Av korte verk har jeg stående bl.a. "Vidunderlige nye verden", "Medeia", "Dagdrivergjengen", "Bølgene", "Eit draumspel", "Imot kunsten" og "Isslottet", hvis noe av det kan friste? Eller noe helt anna? Jeg er åpen for veldig mye forskjellig.
SlettTror "Jerusalem" er veldig bra, og jeg leser gjerne den, men den er lang. I alle fall var den i to bind på folkebiblioteket her. Bare sånn i tilfelle du ville unngå mursteiner i "Krig og fred"-perioden. Hva med Atwood?