Kunsten å lese

Rundt juletider leste jeg en rekke essays og artikler i vidt forskjellige verker. Ett av disse verkene var Kunsten å lese, skrevet av Jan M. Claussen (f. 1926), utgitt på Bokvennen forlag i 2007. Men da det bare var et par artikler igjen, blei boka liggende. Absolutt ikke fordi den var tung, uengasjerende eller lite spennende, snarere det motsatte: lett og enkelt presenterte Claussen så mange interessante og viktige synspunker, så mange lange linjer og godt kvalifiserte perspektiver på litteraturhistoria, komprimert på svært liten plass, at jeg trengte tid til å tenke etter, slå opp i mine egne bøker, lese sjøl, gjøre meg opp min egen mening. Derfor har jeg ikke fått lest ut artikkelsamlinga før nå.

Jan Morten Claussen framstår som en svært lærd mann gjennom sine ti artikler i Kunsten å lese. Han har utvilsomt lest utrolig mye, og han argumenterer godt for sine lesninger.
Å lese artiklene hans er en veldig spennende prosess å være med på, hvor han gjennom bisetninger og enkle henvisninger, eventuelt hele diskusjoner på sidesporet eller noen humoristiske bemerkninger, åpner min horisont, stadfester det jeg veit, fyller igjen huller og utvider kunnskapen i bredden og dybden. Det er elegant gjort, av og til en smule omstendelig, men nøyaktig, og med stor respekt for både verkene og forfatterne som omtales. I noen av tekstene inntar han til og med en ydmyk posisjon, med den konsekvens at jeg gjør det samme, både overfor tekstene, de omtalte verkene og forfatter Claussen.

Claussen går tematisk til verks, og tar for eksempel opp mytenes rolle og tilstedeværelse i litteraturen. Eller han vurderer det barokke - fra dens spede begynnelse til vår egen Kjartan Fløgstad. Er det sammenhenger å spore? Forfatteren skriver lett og engasjert om Bibelen og dens uomtvistelige litterære verdi og påvirkningskraft (bare tenk på de nærmest uendelige intertekstuelle etterdønningene). Islendingesagaene har sin sjølsagte plass i artikkelsamlinga, i likhet med kultur, vitenskap, religion og litterære perspektiver fra araberne. Her synes jeg forfatteren gjør stor suksess med å kombinere det nære og kjente med det fjerne og mystiske. Eller kanskje ikke? Det er jo svært lenge sida araberne først satte sine spor i vestlig skrift, og et flertall kjenner vel til Tusen og én natt. Er de litterære forskjellene egentlig så store? Kultur- og litteraturoversynet hans er uansett viktig og imponerende vidt. Claussen skriver også om litteraturens rolle i det offentlige rom, fra salongkulturen til våre litterære kafeer. Og han skriver om hvordan det er å leve med bøker.

Claussen ser på hvordan ulike tekster kommuniserer med hverandre, over landegrenser og flere århundrer, ofte uten at det er mulig at nettopp disse tekstene og disse forfatterne kjenner til hverandre. Idéhistorisk er dette viktige kommentarer som bygger bro mellom flere fagfelt, men som også reiser nye problemstillinger. Hvordan kan det ha seg at mennesker som lever under så ulike vilkår, til helt ulike tider, kan ha de samme tankene? Er litteraturen egentlig djupe fellesmenneskelige erfaringer som vi trenger å bearbeide?
Claussen åpner for leserens egen refleksjon samtidig som han påpeker sammenhenger og motiver og gir verdifulle innspill og "guider" refleksjonen, for den som ønsker det. Det gjør at boka blir relevant og interessant både for litterære ferskinger og for dem som har lest ei stund. For ferskingene er Claussen en solid, gammelmodig døråpner, og for de erfarne vekker det glede at han refererer og holder teksten gående på flere nivåer.

Det er i det hele tatt svært lite å utsette på utgivelsen, det eneste er at omslaget kanskje kunne vært litt mer spennende. Ved endt lesning kjentes dessuten ti artikler over 181 sider tynt ut. Jeg hadde jo såvidt kommet i gang! Claussen kunne gjerna dobla antallet artikler. Men jeg regner med at det er mye mer der det kommer fra, og at det kanskje blir aktuelt å komme med mer i en seinere utgivelse? I tillegg til alt dette positive som gjelder verket, så er også Claussen sjøl en veldig spennende mann, nærmest som en institusjon å regne i bok-Norge. Han starta Bokvennen, landets største litterære tidsskrift, i 1989, og var redaktør i seksten år. Tidsskriftet holder det fortsatt gående. De flotte artiklene i Kunsten å lese er noen få av Claussens mange ledere i Bokvennen. Et abonnement anbefales!

Bildet er henta fra Vidarforlagets hjemmesider.