Leserprofil

Følgende spørsmålsrekke går sin seiersgang i bloggland, og jeg hiver meg på, jeg også, med høstens leserprofil. Svar gjerne, du også!

1. Hvilken bok leste du sist?
Siste fullførte bok var minibiografien Henrik Ibsen av Torstein Velsand. Men den boka jeg sist leste i, var Nye kulturstudier av Anne Scott Sørensen, Ole Martin Høystad, Erling Bjurström og Halvard Vike. Den jeg helst vil lese i er Indiskresjoner og andre essay av Virginia Woolf, men det er vel en helt annen sak.

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?
Jeg ser fram til å begynne på Trollkvinnen fra Firenze av Salman Rushdie. Jeg har ikke lest noe om den, men veit litt om Rushdie, så jeg tenker det blir spennende. Men før den tid skal jeg helst lese ferdig essaysamlinga til Virginia Woolf og de samla novellene til Torborg Nedreaas. Men det kan alltids hende at det kommer noe pensum i veien...

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhylla di?
Intuitivt vil jeg svare kvinner. Det kommer an på hvordan en teller, antall forfattere eller antall bøker? Uansett er jeg perfeksjonist, og må sjekke: romanhyllene ender på 52% kvinner og 48% menn, og da har jeg gitt mannfolka æra for en andel på 2,5% med ukjente forfattere (middelalderverker). I fagbokhyllene er det en overvekt av menn, mens det blant barne- og ungdomslitteraturen er en overvekt av kvinner. Totalt sett blir det nokså jevnt. Mer detaljerte tall får være et prosjekt for en regnværsdag.

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av ei bok, eller tenker "nå har jeg kommet halvveis" eller lignende?
Hvis boka er kjedelig, ja. Hvis jeg føler jeg sitter litt fast, er det motiverende å tenke at det stadig er mindre igjen. Og brått er boka litt interessant likevel, og da glemmer jeg det helt. Men med veldig tjukke bøker er det uansett tilfredsstillende å se at det går framover.

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv.)
Pensum og lesesirkelbøker blir valgt for meg, samlesing bestemmes med andre. Jeg velger ut ifra hva jeg har lyst til og stemning for der og da, ofte er det forfatteren sjøl eller tematikken som er mest overbevisende. Noen bøker må jeg "prøvelese" litt før jeg finner ut av om det er noe for meg eller ikke. Og jeg må være i et visst modus for å lese f.eks. Atwood, Enquist eller Fosse. Hva familie og venner sier, og hva jeg leser i Dag og Tid eller på utvalgte bokblogger, er også viktig, men da handler det mest om innkjøp. Når bøkene først har kommet seg inn i hyllene, er teorien den at de blir lest en eller annen gang...

6. Når er ei bok for lang?
Jeg synes det meste over tusen sider per bok er langt, og da kvier jeg meg ofte litt for å komme i gang. Men hvis det klaffer med forfatter, fortelling og leser, er det sjeldent at ei bok blir for lang. Ulvetid av Hilary Mantel var seig i starten, men da jeg hadde runda seks hundre sider, ønska jeg at jeg hadde seks hundre igjen.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Nei. Jeg vil helst lese på norsk og på nynorsk. Norsk er flott! Og jeg koser meg med de forskjellige forfatternes språk, oversettelsene, alle de språklige stemningene og så videre. Jeg sper på med svensk en gang i blant, som er en fryd, og dansk en sjelden gang, som er en utfordring for øya. Ellers leser jeg på engelsk når jeg må, eller når boka ikke fins på norsk (som for eksempel Northanger Abbey).

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale alle vennene dine til å lese?
Jeg var vel relativt insisterende med Ulvetid. Og jeg berøres av alt Selma Lagerlöf skriver, og vil gjerne dele den følelsen. Men jeg veit jo at overtalelse som regel ikke fungerer, i alle fall ikke i min nære krets. En gjensidig bokinformering kan det vel heller kalles.

9. Kan du slutte å lese ei bok hvis den er kjedelig? I så fall - når gir du opp?
Jeg har avbrutt svært få bøker i mitt liv, det er noe jeg helst ikke gjør. Da skal det stå usedvanlig dårlig til med både meg og boka (mest den siste). Men at ei bok er kjedelig er ikke noen grunn til å avbryte i seg sjøl. En roman kan jo fint være kjedelig ytre sett, men ha mange andre kvaliteter som gjør den lesverdig. For meg har det mer med stemninger, språk og perspektiver å gjøre.

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhylla di - og hvilken finnes ikke?
Romaner, og med det menes norske og svenske samtidsromaner, og klassikere, alt fra antikken og fram til andre verdenskrig, er helt klart overrepresentert. Det er litt tynt med litteratur fra 1400-tallet, men det har sine naturlige årsaker. Ellers er middelalderen godt representert. Faglitteraturen har etter hvert blitt en fyldig samling og okkuperer to hele reoler. Det er verre med lyrikk og dramatikk, som jeg ofte låner på biblioteket, og utenlandsk samtidslitteratur, særlig amerikansk, som jeg ikke har fått helt dreisen på. Noen reine sjangerbrudd fins også: jeg eier svært lite fantasy og science fiction, og ingen seriebøker eller god gammaldags husmorporno.