Høstlesing

I dag er den første dagen i den første av årets tre lange høstmåneder. Her hvor jeg bor, er bladene på løvtrærne allerede begynt å bli gule og lett lysebrune, og rogna er tung av røde og oransje bær. Lyngen har lyselilla og mørkelilla knopper, nypene i rosehekken er blitt djupt røde, i skogen er det flust av tyttebær og sopp og i går kjente jeg for første gang lukta av at noen hadde fyrt opp i peisen. Det er det beste tegnet jeg veit på at høsten er her, og da er det sjølsagt ingenting som er bedre enn å lese. Under kommer ei rask oppsummering for august og planer for september. Mon tro om det blir noen lesekryss?

Ragnhild Jølsen
For første gang på svært, svært lenge har jeg både lyst til å lese kortere tekster, og til å tre inn i det gotiske, mytiske, mystiske universet til Ragnhild Jølsen. Om bare det kan holde seg utover høsten, så får jeg kanskje endelig lest ferdig boka!

Sturlason & Henriksen
Disse to er en del av et kontinuerlig prosjekt som mest sannsynlig kommer til å følge meg hele høsten, parallelt med skrivinga av den berømte masteroppgava. Jeg stresser meg så absolutt ikke gjennom sagaene, men koser meg med dette som er så annerledes og likevel så velkjent.

Jon Fosse
Etter noen lange, såre og triste timer fikk jeg lest ferdig Melancholia II, oppfølgeren til romanen Melancholia I. Det er så absolutt ei fin og var bok, enda strammere og bedre enn førsteboka, og jeg gleder meg over lesekrysset. Jon Fosse er og blir helt særegen.

Sigrid Undset
Og mens høstværet bruser ute, bruser Kristins følelser opp fra boksidene og inn i meg. Jeg nærmer meg slutten av andre bok ("Skyldnere") i tredje bind i Undsets mesterlige trilogi om Kristin Lavransdatter, det er vemodig og leit, men også sterkt og imponerende. Det er faktisk vanskelig å finne de riktige orda for å skildre hvor bra det er. Jeg ser ikke fram til å bli ferdig, men gleder meg på sett og vis likevel. For da kan jeg lese verket igjen!

Snorre, igjen, eller en navnløs en
Og det blei Snorre Sturlason, så klart. Til åttende runde i Ingalills biografisirkel leste jeg om konge og politiker, stridsmann og viking Harald Hårfagre i sagaen som bærer hans navn. Makan til staute karer skal en leite lenge etter, sjøl om en del av dette naturlig nok ikke kan tas for god fisk. Uansett blei det et kryss på meg!

Siri Hustvedt
- Hopp, Karoline, hopp! sa Bjørnstjerne Bjørnson visstnok en gang til kona Karoline da han kom hjem etter å ha vært utro atter en gang. Hun hadde visst kommet med trusler om at hvis så skjedde, ville hun hoppe utfor balkongen i andre etasje eller lignende og gjøre slutt på hele greia. Uten sammenligning forøvrig, så venter jeg bare på at Silje skal si noe av det samme til meg, for da går jeg umiddelbart i gang med Når du ser meg.

Arundhati Roy
Forrige måneds 1001-bok blei for en gangs skyld både lest og omtalt i god tid. Boka heter sjølsagt Guden for små ting, Roys eneste skjønnlitterære utgivelse så langt, og du kan lese mer om den her. Og med det blei det både lesekryss og 1001-kryss til meg!

Michel Houellebecq
Månedens 1001-bok lånte jeg svært motvillig og ekstremt skeptisk på biblioteket, og jeg bladde i den i mindre enn ti minutter før jeg la den vekk. For godt. Kombinasjonen av vill og hemningsløs gruppesex, rusmisbruk i alle himmelretninger, sadistiske overgrep, snuff-filmer, voldtekter, maktmisbruk og fornedring, dødelig sjukdom og det som verre er (blir det verre?), gjorde meg fysisk uvel og bråkvalm. Det var vanvittig ekkelt å lese. Slike fæle bøker som det denne franskmannen har prestert, er ikke noe jeg leser frivillig. Aldri igjen. Houellebecq blir med andre ord diskvalifisert.

E. M. Forster
Og den franske galningen blir erstatta av denne karen, som også har ei 1001-bok eller to på samvittigheten. Jeg skal lese den langt hyggeligere og mye, mye finere romanen Et rom med utsikt. Og det gleder jeg meg til.

Gilgamesh
Startskuddet for sjette runde av Bjørgs leseutfordring går i dag. I ei uke framover er det bøker fra Asia som gjelder, folkens! Hvor i Asia bestemmer du sjøl, det er også opp til deg om boka skal være ny, halvny, gammel eller svært gammel, som i mitt tilfelle. Jeg kliner nemlig til med Gilgamesh, verdens eldste epos, og skal hive meg over verket dagen etter at jeg har sagt farvel til Kristin.

Cora Sandel
Til slutt i september skal jeg lese mer om ungjenta Alberte i romanen Alberte og friheten sammen med Birthe. Første bok var så fin at det er nesten umulig å ikke lese hele trilogien, noe jeg håper vi får til i høst.

Og når dette er lest, er det vel blitt oktober og vel så det. Jeg håper bare at jeg klarer dette samtidig som jeg jobber med masteroppgava. God lese- og arbeidsmåned, alle sammen!