lørdag 13. oktober 2012

Pausefisk

Og plutselig blei det litt dødt her på bloggen. Det er fordi det absolutt ikke er dødt ellers.
I en hektisk hverdag med mat og stell og leik og legging og alt som skal til av husarbeid og handling av parkdress og mat og duploklosser, og ny jobb, er det nå også eksamenstid. Det er full rulle i alle fire fag, og i løpet av omtrent to uker skal fire eksamener inn til bebrilla sensorer. Det er lange og fascinerende oppgaver i litteratur, interessante i historie og utfordrende i ex.phil. Men med en fritid som er begrensa til kveld og helg, sier det seg sjøl at da blir det lite koselesing og blogging - og søvn.

Og midt oppi alt dette er det plutselig salg i Bokklubben, på alle mulige serier som vi her i heimen mot bedre vitende har begynt å samle på, så da var det bare å bestille en solid bunke og si at de gode forsettene om å ikke kjøpe så mye før jul gjelder fra neste mandag av. Så som midteksamensbelønning for meg sjøl, venter jeg meg en diger pappeske fra Forlagssentralen, bestående utelukkende av kjente og kjære (og tjukke) klassikere fra Verdensbiblioteket. Det blir flott å pakke opp!

Det er dessuten en kontrast til den kinesiske forfatteren Mo Yan, som var totalt ukjent for meg, i alle fall fram til utpå torsdagen en gang. Spennende og overraskende at han mottok Nobelprisen i litteratur, men skuffende at det enda en gang ikke var en av mine eminente kandidater. Neste år, da, Atwood! Jeg er i første omgang ikke så veldig interessert i bøker med titler som Store bryster og brede hofter, men det kan jo hende jeg må revurdere. Noen som har lest Mo Yan som kan komme med innspill?

Nå må jeg tilbake til imperialisme, gotikk og Descartes. Innlegg om Ragnhild Jølsen, Selma Lagerlöf og Marie de France kommer. Det er damene sine, det!

2 kommentarer:

  1. Jeg har lest "Livet og døden tar rotta på meg" av Mo Yan. Den var sånn passelig: ganske morsom, relativt orginal ide, men altfor langtekkelig. + at jeg er i ferd med å utvikle en sterk motvilje mot alle kinesiske forfattere som føler at de bestandig, og i hver eneste bok, må fortelle Hele Kinas Historie. Hørt det før.

    Er egentlig litt skuffa over at Mo Yan fikk prisen. Nå føler jeg at jeg må gi mannen en sjanse til - kanskje jeg leste helt feil bok? Kanskje han faktisk er veldig talentfull?

    (GOD PAUSE!)

    SvarSlett
  2. Å, jeg er så enig! Det er som om alle tyske (eller jødiske eller polske osv.) forfattere aldri skulle klare å bevege seg vekk fra andre verdenskrig. Det er også noe vi på en måte har fått med oss...

    Talent kan han gjerne ha, men han blir dessverre ikke lesverdig kun av den grunn. Nå har det snart gått ei uke sia prisen blei delt ut, og jeg har kun lest to positive omtaler, alle andre har vært negative. Så for min del havner han rimelig langt ned. Da vil jeg mye heller lese "Jane Eyre" om igjen! ;)

    SvarSlett