Pausefisk

Og plutselig blei det litt dødt her på bloggen. Det er fordi det absolutt ikke er dødt ellers.
I en hektisk hverdag med mat og stell og leik og legging og alt som skal til av husarbeid og handling av parkdress og mat og duploklosser, og ny jobb, er det nå også eksamenstid. Det er full rulle i alle fire fag, og i løpet av omtrent to uker skal fire eksamener inn til bebrilla sensorer. Det er lange og fascinerende oppgaver i litteratur, interessante i historie og utfordrende i ex.phil. Men med en fritid som er begrensa til kveld og helg, sier det seg sjøl at da blir det lite koselesing og blogging - og søvn.

Og midt oppi alt dette er det plutselig salg i Bokklubben, på alle mulige serier som vi her i heimen mot bedre vitende har begynt å samle på, så da var det bare å bestille en solid bunke og si at de gode forsettene om å ikke kjøpe så mye før jul gjelder fra neste mandag av. Så som midteksamensbelønning for meg sjøl, venter jeg meg en diger pappeske fra Forlagssentralen, bestående utelukkende av kjente og kjære (og tjukke) klassikere fra Verdensbiblioteket. Det blir flott å pakke opp!

Det er dessuten en kontrast til den kinesiske forfatteren Mo Yan, som var totalt ukjent for meg, i alle fall fram til utpå torsdagen en gang. Spennende og overraskende at han mottok Nobelprisen i litteratur, men skuffende at det enda en gang ikke var en av mine eminente kandidater. Neste år, da, Atwood! Jeg er i første omgang ikke så veldig interessert i bøker med titler som Store bryster og brede hofter, men det kan jo hende jeg må revurdere. Noen som har lest Mo Yan som kan komme med innspill?

Nå må jeg tilbake til imperialisme, gotikk og Descartes. Innlegg om Ragnhild Jølsen, Selma Lagerlöf og Marie de France kommer. Det er damene sine, det!