Havboka

Bildekilde: Bokelskere

Endelig er det min tur til å ta for meg boka med den lange tittelen Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider. Den blei utgitt på Oktober forlag i 2015 og er skrevet av forfatter og journalist Morten Andreas Strøksnes (f. 1965). Boka er en omarbeida versjon av en artikkelserie som kretser rundt samme tema, å fange håkjerring og alt det fører med seg, som stod på trykk i Dag og Tid forut for utgivelsen. Boka mottok både Brageprisen og Kritikerprisen for beste sakprosabok i 2015.

Rammene er enkle og tydelige: Kompisene Morten (Osloboer) og Hugo (Lofotværing), som har kjent hverandre lenge, har lyst til å fange ei håkjerring. Det skal de gjøre i havstrømmene utafor Lofoten, nærmere bestemt Skrova - der Hugo eier, driver og bor på Aasjordbruket - hvor de veit at denne digre haifisken noen ganger svømmer forbi, riktignok på svært djupt vann. Hvordan de skal klare å gjennomføre ei slik umulig oppgave, i en bitteliten gummibåt, beskrives godt i boka, og avsnittene som omhandler ett stykk dødt skotsk høylandsfe, som skal gjøre nytte som agn, blei lest høyt flere ganger her i heimen, og vi lo så tårene spruta. Det var en god start!

Men det er ikke barebare å fange ei håkjerring. Noen ganger blir utstyret borte (kan det være håkjerringa?), eller båten streiker (ikke håkjerringa, men veldig frustrerende). Og været kan de i alle fall ikke styre, er det truende nok, så legger de ikke ut, sjøl om det skal mye til for å skremme disse karfolka, som begge står støtt i båten (når sant skal sies har faktisk Morten et klumsete øyeblikk eller to). Men er det noe de begge har respekt for, så er det naturkreftene. Kanskje håkjerringa også er ei slags naturkraft? Med skinn så skarpt som barberblader når du lar handa gli feil vei, og lysende grønne øyne, uten øyelokk, fulle av parasitter...

I en episodisk, lett og skildrende stil fordelt på 38 kapitler følger vi Morten og Hugo videre i prosjektet. Og innimellom fortellinga om Morten og Hugo (eller rettere sagt, i de lange mellomspilla når Morten og Hugo ikke er på havet), lar Morten tankene fare vidt og fritt om havet og folket som bor så tett på det, og som til en hver tid må forholde seg til det, enten det er blankt og blikkstille, sjøgrønt og skummende eller svart og stormende. Han vever og spinner og trekker med seg tanker og viten fra grekerne og fram til i dag, og bruker ei brei tverrfaglig tilnærming. I et velfylt noteapparat fins flere opplysninger for den som ønsker det.

I løpet av ett år og fire omfattende forsøk på å fange håkjerring, makter Strøksnes å belyse havet på svært mange ulike måter. Han skriver om myter og historier, språk og begreper, fiskere og båter, vinder og vær, fisk og ufisk, klima og miljø. Og i tillegg trekker han inn litteratur, historie, billedkunst, sanger og ikke minst forskning. Alt for å engasjere leseren i prosjektet å fange håkjerring, og deretter videre i politikk, miljødebatt og etikk, parallelt med at han lar oss synke lenger og lenger ned i havet, der det bor så mange arter at vi trolig bare kjenner til ti prosent. Han leder vei til korallrevene utafor norskekysten som ødelegges av trålere. Til det stummende mørket. Til håkjerringas naturlige habitat.

Havboka har en smart struktur og en klok utporsjonering av kunnskap, som ikke trøtter leseren, men som heller ansporer til refleksjon. De 38 kapitlene er egentlig artikler, men jeg syns både form og innhold ligger tett opp til essayet. Strøksnes skildrer havets skapninger slik de er, overraskende intelligente, med rare anordninger, skapt for å overleve i kulde og mørke, skumle og stygge som de absolutt kan være. Delikat er det ikke, skildringene av parasitter og infeksjoner, hud som kan felles under angrep, pigger over hele kroppen, konstant sultfølelse og bestialske drap på andre arter så vel som individer av egen art. Men det er fascinerende og interessant, lett og lesverdig, humoristisk, saklig og spennende. Og det at Strøksnes hele tida endrer utgangspunkt hvorfra han betrakter havet og haien, gjør dette til god lesing for hele familien.

Så gjenstår det bare å få greie på om Morten og Hugo fikk tak i denne håkjerringa, da. Etter å ha forsøkt så mange ganger, perfeksjonert agnet, krokene, tauet og kjettinga. Hva tror du? Les, og finn ut av det! Og kos deg med boka og historiene og ikke minst havet.