Slurv til besvær

Å, hun som kan lese det hun vil når hun vil! Hun har min misunnelse. Og i retur har jeg, forhåpentligvis, litt av hennes medlidenhet. For ikke bare får jeg ikke lese det jeg vil, men det jeg pålegges å lese, er av lavere kvalitet enn hva jeg skulle ønske. Nå for eksempel, leser jeg ei bok av Steinar Imsen, med tittelen Europa 1300 - 1550. Boka dekker høy- og seinmiddelalderen i Europa og har sånn sett flust med spennende konflikter, utviklinger, ekspansjoner, kriger, tenkere, regenter og så videre, å ta av. Likevel klarer jeg ikke å bli så begeistra for boka.

Jeg er helt sikker på at forfatteren er en dyktig historiker, og gjennom framstillinga av stoffet vises det at han er ryddig, strukturert og har stor kunnskap om alle aspektene ved epoken han skriver om. Boka er lett tilgjengelig og han skriver godt. Kapitlene i boka er ordna etter tematikk, for eksempel befolkningsutvikling, økonomisk utvikling, politisk utvikling, samfunnets og samfunnsgruppenes utvikling og så videre, noe som er flott etter å ha lest flere historiebøker som primært er ordna kronologisk. Stoffet er flott illustrert med mange kart og ryddige tabeller som konkretiserer utviklingstrekkene på en enkel måte. Hvorfor mangler da mitt engasjement? Jo, fordi jeg ikke klarer å la være å bli så skrekkelig irritert. Uansett hvor godt Imsen kan dette stoffet og uansett hvor lett og logisk han framstiller det, så hjelper det ikke: forlaget, i dette tilfellet Universitetsforlaget, MÅ korrekturlese ORDENTLIG.

Europa 1300 - 1550 er ei historiebok som er full av småfeil, og det meste er sikkert slurv. Det er en/et-feil, mange manglende bokstaver, ofte i endinger, som for eksempel -t og -r. Det er også flere småord som har forsvunnet (eller de har kanskje aldri vært der, jeg veit ikke), som at og av, i og å, for og mot. Tegnsettinga er i alle retninger, og det mangler både komma og punktum flere steder. Det er inkonsekvent bruk av kjønn på substantiv, endinger og skrivefeil som bevillgning/bevilgning. Dette er primært forlagets ansvar. Hvorfor er ikke manuset vaska ordentlig, og hvorfor har ikke disse feilene blitt retta opp?

Mye av svaret ligger nok dessverre i at flere store forlag i lang tid har redusert utgiftene sine, blant anna ved å kutte i den potten som skal gå til manusvask og korrekturlesing (på samme måte som avisene sparer penger på identisk vis). I steden for at det er godt utdanna mennesker som tar vask og korrektur, blir det gitt til unge studenter som ikke er så kompetente. I steden for at de faste, godt utdanna frilanserne får godt betalt per time eller ord og gjør en stor innsats med å rydde i manuset, får studentene dårlig betalt per manus og skyndter seg igjennom hele greia på kortest mulig tid for å bli ferdig. Skal virkelig svingende økonomi og et konstant krav om ekstrem innsparing komme foran det å lage gode lærebøker med lang levetid?

Gjennom å behandle manuset på denne måten, altså å gi det, og forfatteren, manglende profesjonell behandling, synes jeg Universitetsforlaget viser at de mangler respekt for forfatter og historiker Steinar Imsen. Det er veldig leit. Men ikke bare det: forlaget markerer også at de ikke bryr seg noe særlig om å utdanne oss som faktisk leser fagboka innafor gitte rammer i andre fag, som for eksempel norsk rettskriving. Og ikke minst viser forlaget tydelig at de ikke bryr seg om å opprettholde yrket, og ryktet, til de som er korrekturlesere.