En førjulsoverraskelse

Min lokale dagligvarebutikk er omtrent som en gammeldags kolonialforretning. Det er svært trangt mellom frysediskene, hyllene er overfylte, varene er plassert hulter til bulter og gjerne flere steder, betjeninga er med få unntak over 60 og det er stort sett kun én operativ kasse. De to siste faktorene fører til at det ofte er kø. Lang kø.

Jeg står ofte i kø, som for eksempel i går ettermiddag. Og denne gangen er jeg nummer ni, noe som nesten er ny rekord. Jeg har vaskemidler på høyre hånd og syntetisk godteri til venstre. Kassadama med gråblondt hår slår feil og må plinge på en annen. Jeg tar av meg hanskene og ser på de tre varene jeg har i kurven. Kassadamene akkederer. Jeg skuler bort på tøymyknerne, feilen blir retta opp av den tilkalte kassadama med gråbrunt hår og jeg rykker framover. Isdisken durer og kokosbollene er stabla skeivt. Pallen til høyre er full av grisedyre poser med julemarsipan, og en tenåring viser sitt kvisete åsyn i et par sekunder i døra inn til lageret. En gammel mann skvisjer seg igjennom køen, tydelig på jakt etter noe syntetisk snop. Jeg henger fra meg øya på ei utydelig avisforside i det fjerne. Brått er jeg nummer fem og har kommet meg helt opp til snusskapet. Jeg leser på prislista, men merker meg ingen summer. Enda en gang ser jeg til høyre, til den etterlengta bladhylla. Kanskje jeg finner et blad eller magasin jeg kan kjøpe med hjem. Men hva er det jeg ser?

Det er så overraskende at jeg faktisk tar et steg ut av køen for å kikke nærmere. Er det ikke...? Jo, det må det jo være! Kan det virkelig være...? Jeg strekker ut handa og rører ved pocketboka. Typisk husmorporno, glossa forside, et lengtende par på forsida med lange blikk og rart plasserte hender. Hun ser tegna ut, og sånn sett helt vanlig innafor kioskbokforsidene, men han er det noe snålt med. Både ansiktet og handa er klipt ut fra annetsteds og limt inn på en tegna kropp via Photoshop eller lignende. Han har nemlig en annen farge på halsen enn i fjeset, og hele stasen er satt litt skeivt på. Og ansiktet? Det tilhører ingen ringere enn Jude Law.

Jeg blir stående å glane. Lenge bare på Jude Law, som i og for seg egentlig ikke er noe vakker. Etterhvert saumfarer jeg flere andre bokforsider også. Og hvem finner jeg lengst nede til høyre på et lignende makkverk? Jo, David Beckham. Han er riktignok bare dårlig tegna, men ser likevel helt malplassert ut, uten fotballtrøye, sin aldrismilende kone og nå fire unger. Det ser så komisk ut at jeg ler høyt, og jeg bryr meg ikke om at gamlingen med syntetsnopet sniker i køen.

Jeg veit ikke helt hvilke spørsmål jeg skal stille først, heller. Det er så mange av dem! Jeg synes det er utspekulert og manipulerende, latterlig, tragisk og teit. Står det så dårlig til med husmorporno-publikummet at de må smøre kjendiser utover forsidene som lokkebiff? Veit Jude Law at han er blitt limt inn på en skrå nakke, og hva ville han sagt om det? Handler boka overhodet om David Beckham eller fotball? Når blei det legitimt å holde på sånn? Og er det virkelig ingen andre enn meg som ser hvor kleint det er?
I utgangspunktet ville jeg ikke kjøpe sånne romansesmørerier, men nå vil jeg så absolutt aldri. Tror jeg ville fått mareritt hvis det siste jeg så på nattbordet om kvelden var Jude Law, med ei ekstremt stor og bleik hand. Usj!