Jeg feirer verdens bokdag med å bruke god tid på å lese noen dikt, og anbefaler deg å gjøre det samme. Å lese dikt er å sette ned tempoet, koble fra alt som kan minne om den digitale verden, vende fokus innover og bare gi seg hen til en annen livsfølelse, ei skildring, et bilde, et øyeblikk. Og hva passer vel bedre nettopp i dag? Dette er henta fra ei lita vakker bok med navn Europeisk poesi i norsk gjendiktning (Vidarforlaget 2006).
- Avreisen -
De favntak uten tall min higen vilde,
forgikk i dette ene kyss: det siste,
som var vort liv blott smerten ved at miste...
Snart så jeg bak det stadig større skille
ditt minnes strand mot kimmingen sig bygge,
hvert hus, hvert hang, i synet klart til stede;
og lenge dvelte øiets siste glede,
henblånet langsomt til en lys-blêk skygge.
Og nu blott havet sig om blikket rundet;
da sank den kraft som mot det Tapte stundet,
tilbake i mig selv: jeg famlet dødt...
Men dagens sterke flamme Hvelvet favnet,
det var, med ett, som om jeg intet savnet,
mitt hjerte gjemte Alt hvad jeg har møtt.
Diktet er skrevet av Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832).
Gjendiktninga er ved Emil Boyson (1897-1979).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar