Jeg har, uklok som jeg er, såvidt begynt å lese Kaptein Corellis mandolin. Og første kapittel likte jeg så godt at jeg la fra meg boka. Logikken bak handlinga er som følger: jeg vil ha tid til å lese boka, jeg vil ha tid til å kose meg! Så målet for denne svært stusselige lesehøsten er å lese ferdig Kaptein Corellis mandolin, samt å klare å lese Greven av Monte Cristo til lesesirkelen 1001 bøker i løpet av oktober. Men det spørs, for begge bøkene er ganske tjukke. Likevel føler jeg at jeg må klare såpass! Noe annet er rimelig kleint.
Derfor, og sjølsagt også av andre grunner, men mest av alt på grunn av lesinga, gleder jeg meg allerede veldig til årets juleferie. For da skal jeg lese. Da skal jeg lese alt jeg har lyst til, og jeg ser for meg drastiske innhogg i hylla med de uleste bøkene, som av mystiske grunner bare vokser. Men kjenner jeg meg sjøl rett blir det ikke så mye som jeg ønsker, for jula er ei hektisk tid, med gaver og handling og matlaging og baking og vasking og pynting og alle besøkene... Litt tidlig å stresse med det, kanskje. Uansett: gleden er på plass, og jeg ser fram til litt fritid. Innlegg kommer når jeg føler at jeg kan komme opp for annen luft enn den som lukter av lim, trykksverte og stive ark.
Nå fikk jeg hjertebank av begeistring over at du forhåpentligvis skal lese to av mine favorittbøker i høst. Greven av Monte Christo har jeg bare lest to hundre sider av foreløpig, men jeg har forelsket meg helt. Mitt tips er å lese den først, for den er så lettlest, handlingsmettet og underholdende at den egner seg for pauselesing. Det er i hvert fall sånn jeg har lest den så langt. Kaptein Corellis mandolin derimot... Den må nytes i fred og ro. Liker du første kapittel, er det bare å glede seg:-) Jeg kommer til å vente i spenning på innlegg!
SvarSlettÅåå, du må ikke slite deg ut! For da er skjebnene så smart at den sender en dyktig forkjølelse til jul! Og da kan det bli enda mindre lesing. Er det ikke mulig å bevilge seg selv 30 minutter koselesing om dagen, da? En god do-bok?
SvarSlettMen, hvis alle studenter var like ivrige til å lese som deg, ville vi ikke hørt det vi hører i dag - at de gamle lærerne er mye mer intelligente enn de unge. Fortsatt lærer de gamle lærerne nye ting fortere enn de unge lærerne (som nok har friske hoder, sterke kropper og blant de yngste har mange ennå ikke familiforpliktelser) - men mange av de unge kom inn på lærerskolen med 3 i snittkarakter og ikke 5 (meget), som var tilfellet fra 1950-tallet og fram til utpå 1980-tallet. GODT at noen unge studerer intenst nå, og reiser kjerringa etter de mange som ble utdanna fra slutten av 1980-tallet og til utpå 2000-tallet (hvor gradsstrukturen blei endra, dvs krympa!fra et gammeldags hovedfag med 7 års normert studietid? til master som tar 5 år.) Hører at flere unge studenter leser mer nå enn bare for fem år sida. Finanskrisa har sine effekter! SÅ HEIA RESERLESER!
Trudelutt.
Er i gang med "Greven av Monte Cristo", og innlegg kommer garantert med en gang jeg er ferdig! Du har rett i at den er fin som pausebok, Line. Men jeg glemte jo å skrive at jeg også har ambisjoner om å lese de to siste bøkene i trilogien om Kristin Lavransdatter også. Boka ligger fast på skrivebordet, jeg ser på den flere ganger hver dag, den er kanskje blitt fast inventar for øya mine... Så i realiteten er det fire tjukke bøker som står for tur i høst.
SvarSlettNei takk til forkjølelse, du, det har jeg ikke tid til! Har lest det du skriver, med interesse, men er ikke særlig overraska. De gamle er eldst, og i mange tilfeller best. Og jeg tror at mange unge dessverre har høyere utdanning som egentlig ikke er verdt så mye. Men de avslører seg heldigvis ganske fort, for de kan jo ikke gå i dybden. Jeg tar studiene alvorlig, kanskje litt for alvorlig, men leser masse, synes det er interessant, og lærer mye. Hvem vinner på det? Jeg. Og det er hele poenget for meg;)