lørdag 10. mars 2012

Favorittforfattere: A

Å, det er så utrolig mange fantastisk dyktige forfattere! Både for min egen og andres del tenkte jeg at det kunne være interessant å se hva som dukker opp i løpet av en alfabetisk gjennomgang. Målet er å holde seg til to eminente forfattere per bokstav, ei kvinne og en mann. Hvis ikke er jeg redd det bare blir en nærmest endeløs oppramsing av mer eller mindre tilfeldige, ganske gode forfattere, som det er bortimot umulig å sammenligne eller rangere, særlig etterhvert som lista blir lenger. Av alle de som er ganske gode, er den nemlig alltid noen som peker seg ut. Og det er disse noen jeg ønsker å fange opp her.

Amalie Skram (1846 - 1905)
Amalie Skrams forfatterskap er sterkt, godt og intenst, og mest kjent er nok de fire bindene i romansyklusen Hellemyrsfolket, som er blitt selve definisjonen på og høydepunktet i norsk naturalisme. Jeg leste henne for første gang på ungdomsskolen som en del av et litt overfladisk og haltende norskpensum ("Karens jul" er uten tvil den teksten jeg husker best), så det var først i voksen alder at verkene hennes blei mer enn et grøssende innblikk i de fattiges liv på attenhundretallet, jamfør den tidligere nevnte Karen. Da jeg leste Hellemyrsfolket blei jeg utrolig imponert og fascinert, og var lenge opptatt av både bøkene og forfatteren. I hylla har jeg flere titler, de fleste har jeg lest, men jeg har fortsatt et par å glede meg til, blant annet Forrådt. Jeg ser også fram til å lese biografien Liv Køltzow skreiv for flere år sida, som jeg kjøpte på tilbud tilbake i 2005. Uten at jeg er en ekspert, tror jeg at livet til Amalie Skram også var ganske intenst, så intenst at hun flere ganger knakk sammen og blei innlagt, som hun seinere skildrer i flere romaner. Det å ha kunnskap om det en skriver om, viser seg å være svært viktig i Skrams tilfelle, og hun anvender kunnskapen på et profesjonelt og konsentrert vis.


Arne Garborg (1851 - 1924)
Fra før hadde jeg lest bare litt av og om Arne Garborg, og han var for meg "enda en" av disse mange trauste og naturelskende nynorskforfatterne fra en svunnen tid. Sjeldent har jeg tatt mer feil! Jeg er nå lykkelig nyfrelst og fremdeles svært opptatt av hele mennesket Arne Garborg; som er intellektuell, politiker, målmann, forfatter, tenker, lærer, bladmann, journalist og så videre, han sprenger både grenser og roller - og er fortsatt aktuell! Jærmannen Garborg er imponerende mangefasettert, klok og vittig, han beveger seg elegant og leikent over flere sjangre, byr på dødelig alvor, eksistensfilosofi og angst, lise og lått, lyrikk og essayistikk om mange emner. Han blir kalt åndshovdingen av blant anna Jon Hellesnes. Og jeg er så enig. Han kjempa hele livet, på alle fronter, og sleit seg helt ut. I dag ville vi sikkert sagt at han var utbrent. Men idealister blir ofte det, for de fortsetter å kjempe når andre gir seg, de fortsetter når vi andre ikke tør, og de holder det gående med dårlig helse og dårlig råd, fordi sakene er viktige og fordi fellesskapet teller mer enn det enkelte individ. Arne Garborg, vi trenger flere som deg!

Hvem er dine favorittforfattere på A?
Sjøl om mitt valg gikk utrolig greit denne gangen, ser jeg at det blir store problemer allerede på neste bokstav... Har du noen forslag eller argumenter, som kan gjøre B-valget enda verre?
God helg!

2 kommentarer:

  1. Jeg har ennå til gode å lese noe av Amalie Skram, men har så stor tro på at jeg kommer til å like bøkene hennes at jeg nå bare mangler Lucie for å ha hennes samlede romaner. Mest av alt gleder jeg meg til å lese de såkalte sinnssykeasyl-bøkene hennes. Ikke bare fordi hun hadde personlig erfaring med saken, men fordi jeg har inntrykk av at hun evner å analysere maktforhold og -misbruk på en engasjerende og skarp måte.

    Arne Garborg har jeg bare lest en gang, Fred, men den var til gjengjeld utrolig god. Jeg sliter imidlertid med språket, det er det som har hindret meg fra å lese mer av ham så langt. Når jeg leser engelske klassikere er fotnoter en glimrende måte å lese ellers vanskelig tilgjengelig litteratur på og samtidig lære noe nytt om både språk og kultur. Jeg savner det samme med Garborg. Det blir så mange dialektord at det er vanskelig å finne flyten, og mange steder klarte jeg bare ikke å forstå hva han mente. Veldig synd, for tematisk sett var Fred en forbløffende aktuell roman.

    Interessant at du har valgt to forfattere som levde intenst; kombinert med talent og god refleksjonsevne blir det klassikere av slikt.

    SvarSlett
  2. Takk for fin og lang kommentar! Jeg håper du snart får en mulighet til å lese Skram, hun er spennende og annerledes, tydelig og overraskende maskulin i uttrykket, samtidig som hun stadig sanser og skildrer det kvinnelige. Det er en imponerende balansegang. Jeg har lest sinnssykeasyl-bøkene hennes, og liker dem, sjøl om de på mange måter er fæle. Hun legger virkelig ingenting i mellom! Men jeg vil ikke skrive mer, du skal få ha din egen leseropplevelse:)

    Jeg har ikke lest "Fred" enda, men gleder meg til det. Jeg koser meg med det frodige språket og synes det er flott med alle dialektorda. Men jeg forstår hva du mener. Jeg veit at f.eks. diktsyklusen "Haugtussa" fra 1895 er lett modernisert og har ordforklaringer i ei utgave fra Vigmostad & Bjørke. Prøv deg på den, da vil jeg tro det glir lettere. Garborg er så god at du bør gi han en sjanse til!

    Hvilke er dine favoritter på A?

    SvarSlett