Den nye helten: Brillebjørn

Bildekilde: Bokklubben

Det går en farsott blant de av oss som er rundt én meter høye, og den farsotten bærer navnet Brillebjørn. Brillebjørn, som både er en brillebjørn og heter Brillebjørn men som likevel først og fremst er en kosebjørn, debuterte på NRK Super for litt mer enn ett år sida, nemlig 1. januar 2017 i følge NRK, og har sida den gangen blitt sendt på samme tv-kanal både titt og ofte. Han er også en kjent skikkelse på NRK-appen, for de av oss som bruker den, og det har hittil kommet seks bøker, ei samlebok, ei lydbok og ett aktivitetshefte om bjørnen, samt flere effekter med Brillebjørn på fra Blafre, og i disse dager kommer også spillefilmen på kino. Ikke dårlig for en ettåring!

Tv-Brillebjørn er en middels stor, snakkende kosedyrbjørn som hjelper barn på tre-fire år med å overkomme hverdagslige utfordringer, problemer og endringer, og å mestre nye ferdigheter. Han har en voksen stemme, spør, forstår, støtter og veileder barnet episoden handler om, og forholder seg stort sett veldig rolig. Episodene varer i omtrent fem minutter, og Brillebjørn har alltid en løsning på problemene som kan virke uoverkommelige på barnet: Fantasimagi. Med tre brillebjørnklapp endrer omgivelsene seg noe, ofte bare synlig for Brillebjørn og barnet (Brillebjørn har en tendens til å være bare et vanlig kosedyr når voksne er til stede, og er slik en del av sin egen fantasimagi!), og det blir lettere å gjøre det som skal gjøres. Serien er stillferdig og sjarmerende, framstår som både realistisk og nødvendig, og er en solid og god kontrast til masseprodusert og hjernedødt barne-tv henta fra utlandet.

Bildekilde: Gyldendal

Bok-Brillebjørn er ganske annerledes. For det første er han en tegna bjørn (illustratør er Jens A. Larsen Aas, født 1993), han er ikke et kosedyr. Og for det andre er han liten! Det er naturligvis fordi ei bok om en større Brillebjørn ikke ville treffe samme alderssegmentet som tv-bjørnen, så her har noen gjort noen smarte markedsføringsmessige valg. For det andre er han mye mer sprelsk enn tv-bjørnen, igjen fordi han er liten. Og han er midt i det samme som barna: Sanse, oppdage, utforske, erfare, mestre. Titlene er gode og konkrete eksempler: God natt, Brillebjørn handler om en kveld det er så vanskelig å sove. I Brillebjørn på butikken er det mange fristelser og litt mestring. Brillebjørn baker røper hva som kan skje når små barn og små bjørner blir aleine med bolledeigen. Og i Brillebjørn i skogen møter vi en ekte brannbilbjørn. Nesten. De fire første bøkene er alle fra 2017, og inngår samla i Den store Brillebjørnboka (også fra 2017). I tillegg har disse to titlene akkurat kommet: Brillebjørn sklir - tør Brillebjørn å ta den største sklia på leikeplassen? Og Brillebjørn blir henta i barnehagen skildrer at denne situasjonen ikke alltid er morsom, verken for små eller store. 

Brillebjørn bor sammen med mamma og mor, som også er brillebjørner, i byen. Hver bok åpner med samme oppslag, en sjarmerende tegning av en liten bjørn på gul bakgrunn. Her introduserer Brillebjørn seg sjøl og bokas tema, som ofte er knytta til konkrete handlinger. Det er et grep som fungerer fint, og på samme måte er det med bokas avslutning: Siste oppslag er alltid uten tekst. Det inviterer barna med på å snakke om det de ser og det som har skjedd i boka. Nydelig utført!

Bildekilde: Filmweb

Det faktum at de er en bjørnefamilie tas aldri opp - men dette er noe bokserien har til felles med mange andre bildebøker som tar utgangspunkt i dyreriket. I tillegg problematiseres det heller ikke at det er mamma og mor framfor den mest utbredte løsninga med mamma og pappa. Og dette syns jeg faktisk er helt greit, kanskje mest av alt fordi barna så lett aksepterer universet. Men hvorfor brillebjørnene ferdes rundt og bare forholder seg til andre mennesker, ikke dyr, er litt verre å forstå. Kanskje det kommer noe mer om det i framtida? Kjenner at jeg peker litt mot spillefilmen nå, som heter Brillebjørn på bondegården (2018) og allerede i tittelen indikerer nærkontakt med dyr. 

Tilbake til bøkene. Gjenkjennelsesfaktoren i situasjoner og replikker er svært høy, og jeg vil tro det også hjelper på saken at forfatter Ida Sofie Søland Jackson (f. 1987) sjøl har et lite barn i riktig målgruppe. Det er mange virkelighetsnære situasjoner, som masing på butikken, at den lille ikke får sove, at den lille ikke tør eller ikke vil og så videre. Og det er bra. Men av og til blir det helt flatt, slik som i Brillebjørn baker. Det er to hovedfaktorer som gjør at det blir flatt: For det første at tekst og bilde sier akkurat det samme i stedet for å skape et spenningsfelt der barna kan få litt informasjon gjennom teksten og litt gjennom bildene, og der summen utgjør noe mer. For det andre er det i akkurat denne boka et hovedpoeng som ikke er så lett å oppdage for et lite barn - i alle fall ikke når det ikke er en del av barnets daglige referanseramme. Ideen er god, men gjennomføringa er mindre bra.

Men heldigvis er det som regel en liten vri i bøkene som gjør dem interessante for barna likevel. De to mest vellykka titlene så langt er Brillebjørn på butikken og Brillebjørn sklir. Førstenevnte er både morsom, gjenkjennelig og sannsynlig, og forfatteren får godt fram dette at Brillebjørn kan være flere typer Brillebjørn. Vi får også skildra mestring. I tillegg har vi her en kombinasjon av tekst og bilde der skaperne har klart å lage et lite spenningsfelt. I den andre boka handler det om å tørre, og her er det nok mange barn som kan trenge litt Brillebjørnhjelp. Som vi foreldre veit kan det være en vanskelig prosess for både store og små når noe nytt skal mestres. Hvor mye skal vi presse, motivere, roe ned eller bygge opp under? Hvor lenge skal barnet få grue seg, vente, prøve og feile? Bjørnemammaene har heldigvis godt med tålmodighet både i butikken og på leikeplassen - slik er vel ikke bøkene fullt så realistiske...

Den eneste nedturen med bøkene er kan hende at Brillebjørn nettopp ikke gjør det han er så kjent for på tv: Han lager ikke fantasimagi. Og barna kan kanskje spørre hvordan han klarer seg uten? Jeg tar meg derfor i å lure på når det eventuelt kommer, denne fantasimagievnen. Når utvikler den seg? Er det noe alle brillebjørner kan, eller bare han? Det får vi kanskje vite noe om en gang i framtida, enn så lenge lever de hvert sitt liv, disse to Brillebjørnene som er den samme. Inntil videre får vi kose oss med alt det som faktisk fins av bøker, episoder, film, lydbok, matboks og ikke minst selveste Brillebjørn (avbilda øverst), kosebjørnen, som er mange småbarns nye yndling, god og mjuk som den er. Midt i blinken for barn på to, tre og fire år.