Ikke gjør det!

I fjor høst hadde jeg den store glede av å overvære min første fortellerforestilling som voksen. I ei slik forestilling formidles fortellinga på enkelt vis, med få eller ingen rekvisitter og som regel kun én person, nemlig fortelleren, på scenen. Fortelleren er fortellinga, og i stor grad lydeffektene og rekvisittene også (enkelte forestillinger kan suppleres av musikere), teksten må kunnes utenat, fortellinga må sitte i kroppen, den må føles. Spenninga bygges direkte i rommet mellom forteller og publikum, og fortellinga er et organisk materiale som fortelles og oppleves ulikt fra gang til gang. Når fortelleren er god, kan det bli en svært intens og helt unik opplevelse.

Og det var virkelig tilfellet med fortellerforestillinga Ikke gjør det! av Helga Samset (f. 1970). Den er en av hennes egne forestillinger, det vil si at den er basert på hennes egne opplevelser som barn og er skrevet og produsert av henne, framfor for eksempel ei eventyrforestilling. Forestillinga egner seg svært godt for barn mellom fem og ni år, og særlig er den egna for storesøsken da tematikken først og fremst er søskensjalusi. Men også andre elementer er i fokus. For eksempel hvordan det er å ha en bestevenn. En bestevenn som en må flytte fra! Og hvor trist det kan være når kosedyret blir ødelagt. Eller hvor kult det er å endelig lære å sykle.

Da jeg ikke vil gå Samset i næringa, skal jeg ikke skrive så mye mer om tematikken eller handlinga i forestillinga her. Det jeg ønsker å framheve, er hvor flott det var å være tilskuer til ei slik forestilling. I vår mediale tidsalder, der alt skal gå så fort og være så digitalt at vi knapt veit hvordan ekte vare ser ut, er denne forestillinga helt nødvendig. Samset gir voksne og barn muligheten til å senke tempoet og roe ned - jeg får assosiasjoner til barndommens eventyrstunder på biblioteket, lesing på sengekanten eller fortellinger rundt leirbålet. På en varm og inkluderende måte inviterer Samset oss med inn i sitt barndomsunivers, helt fritt for datamaskiner og mobiltelefoner. Det er det viktige som står i fokus; relasjonen mellom søsken og mellom foreldre og barn. Og hvor sårt det er når en slik god og nær relasjon endrer seg.

Helga Samset forteller med utgangspunkt i barnet Helgas opplevelser. Det er i alle fall slik det begynner. Men etter hvert spiller hun Helga også, slik hun spiller de andre i universet - mor, far, søsken, bestevennen. Vi blir revet med inn i universet, der Militærskogen er det skumle, der Putte under verandaen er det morsomme, der flyttinga er det dumme, der det som skjer med mamma er det uvisse... Med behagelig veksling mellom fortelling og spill, der kun det nødvendige forklares, ved bruk av hele stemmen, hele ansiktet og hele kroppen, der endringer i ansiktsuttrykk og stemmeleie trekker oss med innover, innover, kommer ei historie fra barndommen. En hvilken som helst barndom, egentlig. Så fint er det gjort. Det er ei gjenkjennelig, morsom, sår, vond og uendelig fin historie som tar barn og barns følelser på alvor og virkelig gir oss travle, digitale voksne en viktig vekker. Her, sier Samset, slik er det. Dette må vi huske.

Ikke gjør det! er en nydelig formidla historie. Forestillinga har flott dramaturgi med flere spenningstopper og er både velspilt og velfortalt. Samset har gode vekslinger i intensitet og fortellermåter, hun skildrer troverdige personer og sannsynlige situasjoner der barn og voksne kan kjenne igjen seg sjøl. Barndomsuniverset hennes er dagligdags uten å være trivielt og gjenkjennelig uten å være for vanlig. Det er mye humor underveis, og etter hvert blir det akkurat passe spennende også. Samset viser omtanke for personene og forståelse for situasjonene de er i, og hun utstråler masse varme underveis. Alt i alt er Ikke gjør det! ei herlig forestilling som så absolutt anbefales.