mandag 14. oktober 2024

Hvis en lesende... blir forstyrra!

Er du en lesende? Altså ikke bare en vanlig leser, men et menneske med livsstilen lesende? Da veit du, like godt som meg, at visse setninger er nokså irriterende å få servert midt i lesinga. Her er de verste kommentarene jeg har får og har fått, i tilfeldig rekkefølge.

- Hva leser du?
Stikkord nummer én her er verbet, å lese. Når noen leser, har det ofte sammenheng med at de ønsker å lese framfor å prate. Ikke slik å forstå at all kontakt er uønska, men en forstyrrelse bør gjøres med omhu. Om du egentlig bare skal spørre om å låne ei stiftemaskin, kan det faktisk vente. Og er det på toget, manges favorittlesested, bør du tygge deg godt og lenge på tunga før du åpner munnen. 

- Jeg leser mest krim/tegneserier/seriebøker, egentlig.
Det er ikke noe galt med å dele lesepreferanser, og det er heller ikke noe galt med å lese mest krim/tegneserier/seriebøker, men problemet er at denne setninga ofte etterfølges av mer om disse krim/tegneserier/seriebøkene, som den lesende da må sitte og nikke til, mens hun egentlig vil lese videre i sin egen bok. Som i mitt tilfelle ikke er krim/tegneserier/seriebøker.

- Den forfatteren har jeg aldri hørt om.
Nei, og det er helt innafor, det. Sånn er det for alle innimellom. Det er mange jeg heller ikke har hørt om. Men jeg liker å lære. Der er vi dog ikke når setninga følges opp av at du aldri leser noe annet enn Lucinda Riley eller Kate Morton. Ekkokammer, er det noen som kaller det. Og det er fullstendig uinteressant å høre om andres begrensa viten mens en sjøl forsøker å lese for eksempel en Nobelprisvinner.

- Nei, den måtte jeg bare gi opp.
Altså, sånt er uhørt, og oppfattes fort som et demonstrativt svik mot alle lesende. En lesende gir aldri opp - da er det svært gode underliggende årsaker! Som for eksempel at side 56-64 plutselig mangler. Eller at trykkeriet har trykt halve boka opp-ned og litt utafor sidene, slik at deler av hver setning er borte. Eller at småtten kasta opp utover hele boka fem på halv fire i natt, så sidene nå er ruglete og sammenlimte og lukter verre enn sengetøyet du vaska tre over halv fire i natt. Eller at boka faktisk blei glemt igjen på toget fordi en eller annen gjøk stilte deg unødvendige spørsmål om boka du ville lese videre i.

- Jeg blei veldig overraska over at doktoren var innblanda!
Det er fullt mulig å avsløre alt for mye av bøkenes hovedhandling, men det er en mye større katastrofe enn hvis det gjelder en film. I boka brukes det lang tid på oppbygging og skildring, og hele poenget kan nettopp være å få leseren til å tro at doktoren ikke er innblanda. Det kan brukes grep som upålitelige fortellere, ulike tidsplan, rotete kronologi eller lignende, som gjør at den lesende må jobbe aktivt med teksten og legge bit for bit, som i et puslespill. De som da tramper rundt i biblioteket på den måten, river ned bokhyllene og har null respekt for andres leseropplevelser, bør skamme seg langt inn i sjela og ikke få påskeegg på tre år.

- Jeg prøvde meg på den klassikern, jeg! Hah!
Underforstått: Det blei med forsøket. De fleste klassikere er klassikere av en grunn. Å avsløre sin manglende evne til å lese ferdig ei ekstra lesverdig bok er derfor sjeldent et sjakktrekk. Og i alle tilfeller ekstremt uinteressant å høre om når du leser nevnte klassiker sjøl og kanskje liker den utrolig godt.

- Har du lest den før?
Nå nærmer vi oss veldig litt kleine sjekkereplikker, og denne er svært dårlig. Og for en opptatt lesende, altså opptatt med bok, så absolutt uaktuell å svare på. Og til deg som spør, hva ser du for deg, egentlig, utover kanskje et "ja" eller et "nei"?

- Jeg likte slutten veldig godt, når hun endelig forstår hva som egentlig har skjedd og forstår hva han mente (eller lignende). Da begynte jeg å gråte!
NEI. Sånt sier en bare ikke til folk som leser samme bok som deg sjøl. Snakk om å ødelegge! Det er som å legge uinnpakka julegaver under juletreet og forvente at mottakeren blir skikkelig overraska.

- Ah, den har jeg lest, og den var dårlig.
Jeg kjenner jeg gleder meg bittelitt til du inviterer meg på kyllingmiddag hjemme hos deg. Da skal jeg si: Det har jeg spist, og det var dårlig.

- Jeg er sååå opptatt av å lese.
Sier ingen lesende. For de leser. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar