torsdag 11. februar 2010

Drama for mannfolk

Tv-serien Lost tok den vestlige verden med storm da den første episoden kom på amerikanske tv-skjermer i september i 2004. Og jeg husker hvordan det var da den kom på norsk tv et halvt år seinere: en kollega hadde latt guttungen på 12 år sitte oppe og se på sammen med henne, og de var begge vettskremte da episoden var over. Jeg husker at jeg tenkte: hvorfor lar hun ungen se på hvis hun synes det er skummelt? Men så lot jeg det fare, og omtrent en gang i uka hørte jeg på usammenhengende innholdsreferater av noe som, tilsynelatende, både var ekstremt spennende, skummelt, farlig og annerledes enn alt annet.

Så går det fem år. Jeg har nettopp lest Fluenes herre. I dvd-hylla til kjæresten står den første sesongen av Lost. Han er stadig borte og peller på den, lurer på om jeg vil se. Jeg rynker på nesa. Sier: jeg har hørt at det er så skummelt, og det liker ikke jeg. I alle fall ikke nå som jeg skal så tidlig opp og dra på jobb. Tenk om jeg ikke får sove! - Men en dag er det likevel litt fristende.

Fellestrekkene mellom Lost og Fluenes herre er, hittil, nokså mange, og garantert bevisste fra skaperne, manusforfatterne og produsentenes side. Begge handler om en gruppe mennesker som overlever en flystyrt, og som på ei øde øy må bygge sitt eget samfunn. I boka er det bare unggutter, i serien både kvinner og menn i alle aldre - uten at de oppfører seg noe særlig mer voksent av den grunn (unntaket er kanskje legen). I både bok og serie jakter de på villsvin. De lager sine egne regler, og har en slags leder. De krangler, sloss og oppdager sin egen brutalitet. Til og med navnet Jack deles. Og for at det ikke skal virke for dumt, for uvitende, så refereres det til Fluenes herre flere ganger i løpet av den første sesongen av serien.

For meg overskygger dette etiske spørsmålet sjølve serien. For er det virkelig greit å kopiere noe annet, noen annen, på den måten? Og ikke hvem og hva som helst heller, men Nobelprisvinner William Goldings debutroman, som er pensum i skolen over store deler av den vestlige verden? Som er et så sterkt symbol, en så kraftig kritikk? Jeg synes ikke det. Mine tanker går til nåtidas mediestorm omkring en viss Karl Ove og hans tydelige tittelreferanse til en annen kamphane; symbolikk, historie, tolkning - det er relevant!

Men det er et veldig godt konsept; å tumle sammen en tilfeldig gruppe mennesker på et fly, la flyet styrte på en øde øy og så skildre det som skjer. Universet blir herlig avgrensa, det er jo en grunn til at det er populært med det lukkede roms mysterium; samtidig som det gir fritt spillerom til hvordan karakterene kan formes og dannes som et produkt av eller på tross av sine omgivelser. I Fluenes herre klarer ungguttene på sett og vis å få oversikt over den øde øya, de sanker frukt, jakter på villsvin, holder stort sett signalbålet brennende, bygger hytter. Så blir det kaos og til slutt en mer grotesk kamp for å overleve.

I Lost kartlegger de ikke øya. De overlevende blir skremt allerede første kvelden av lyder uti jungelen. Og ikke så lenge etterpå skyter antihelten Sawyer ned en nokså malplassert isbjørn. Men de holder på med fruktsanking, villsvinjakting og bålbrenning, de også. Og de bygger både hytter og bor i huler. Men kampen for å overleve er ikke så presserende som i Fluenes herre, bortsett fra når enda en isbjørn raver rundt i skogen, "monsteret" dukker opp, eller når "de andre" tråkker litt for nær.

Der Fluenes herre er konkret, nedpå og på mange måter realistisk, i det ene øyeblikket enkel og i det andre vond og sår, der jeg opplever at jeg er et vitne i et sosiologisk studie, for så godt skildra er det, er Lost bare vill fantasi. Og det er underholdende det. Men det er bare litt spennende, ikke noe særlig skummelt og veldig sjeldent ekkelt. Likevel sitter kjæresten og glor. Funderer over tilfeldighetene, lurer på hva som skjer, synes det er godt laga (og det er det), diskuterer med gutta på jobben, venter spent på neste episode, sesong. Men jeg humrer litt. Det er jo alt for tullete til at det blir ordentlig spennende, dette, og ikke minst: det er bare en tv-serie.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar