Melankolsk og morsom

Peter Pan, sier jeg. Og de fleste tenker på en grønnkledt, tynn guttunge med godt humør. Han har brunt hår, brune øyne, en grønn hatt med ei rød fjær i, og en liten kniv i det brune beltet. De aller fleste ser for seg Disneys Peter Pan, ikke Barries Peter Pan. Ikke den originale Peter Pan.

Før Peter Pan blei Disneyfilm, var det aller først en fortelling (1902), så et skuespill (1904) og tilslutt en roman (Peter Pan and Wendy, 1911), som den moderne framstillinga av Peter Pan bygger på. Men Disneys lette og sorgfrie versjon av Peter Pan er ikke den sanne. Det er så mye mer i fortellinga om Peter Pan, Tingeling, Wendy, John, Michael, de forsvunne guttene, Kaptein Krok og Aldriland. Og dette mer kommer ikke fram i Disneys glansbildefortelling.

Peter Pan dro fra mora si da han bare var noen dager gammel. Han fløy rett ut av soveromsvinduet og forsvant oppe på stjernehimmelen et sted. Da han lenge etter fløy tilbake, var vinduet lukket og en annen gutt lå i senga hans. På grunn av dette bærer Peter Pan på et hat mot mødre, og han vil helst ikke høre om dem. Det er fordi han ikke lenger kan huske noe om sin egen mor, ikke annet enn at vinduet hans var lukket.

Kaptein Krok bærer på noe av det samme, sjøl det aldri står at det dreier seg om hans egen mor, så er Krok og mennene hans på jakt etter Wendy, sånn at hun kan være mamma for dem. Krok er en ensom mann, som gjemmer seg bak ondskap og hevnlyst (Peter Pan kappa en gang av den ene handa hans). Men enkelte steder skinner det igjennom at han egentlig ikke er så fæl. Han har for eksempel et vakkert ansikt og store øyne, blå som forglemmegei. Han bli skildra som dannet og melankolsk. Men likevel er han skummel, for han har ei stor, svart jernklo festa på den ene armen.

I store deler av boka trer forfatterens stemme og tanker tydelig fram. En ensom og trist voksen mann, som kanskje mest av alt savner noen å være sammen med? Barries tungsinn avtegner seg både i Peter Pan og i Kaptein Krok, humoren hans vises godt i de forsvunne guttene og i hvordan alt på øya henger sammen i et nøyaktig og balansert system (indianerne, sjørøverne, guttene, de ville dyra), og ikke minst i Tingeling, den lett korpulente feen, godheten vises i Wendy, som utvikler et livslangt forhold til Peter Pan og Aldriland. Men det er mest fordi hun synes synd på han, og det gjør i grunn jeg også.

Peter Pan er en nær og på mange måter troverdig fortelling om barns sinn, leikenhet og virkelighetsforståelse. Barrie tegner rørende portretter, gjør skillet mellom rett og galt ujevnt og vanskelig, og savnet etter foreldre, etter noen å være glad i, desperat og sårt.