Mine lesevaner

Med jevne mellomrom dukker det opp spørsmålsrunder her på bokbloggene, og jeg hiver meg på (sjøl om de fleste svarte på denne i god tid før jul). Denne gangen handler det om lesevaner. De er som kjent svært ulike, ofte ubevisste, men veldig viktige. Jeg har henta denne fra Line.

Har du et fast lesested?
Både ja og nei. Jeg leser overalt, men det blir mest på arbeidsrommet (mest skjerm og fag), i sofaen på stua (med pledd og puter og ekstra godt leselys) og ved spisebordet i stua (kompendium, fagbøker o.l. som tar stor plass). Jeg foretrekker jo å sitte. Men hvis boka er skikkelig interessant, bra eller spennende, leser jeg mens jeg lager mat også, og boka blir med på sengekanten hvis den ikke allerede er utlest. Noen ganger leser jeg også mens jeg pusser tenner.

Bokmerke eller tilfeldig papirlapp?
Begge deler. Finner jeg et bokmerke, tar jeg det, hvis ikke blir det gamle handlelister, kvitteringer, et flak fra gårsdagens avis, en post-it-lapp og så videre. I flytteprosessen, da det var mangel på alt, brukte jeg ei tresleiv (men den var det noen som nappa ut) og en teiprull. Jeg legger også ofte bøker inni hverandre og har sånn sett ei bok som bokmerke i ei anna bok og omvendt.

Må du lese ferdig kapittelet før du legger fra deg boka?
Ja. Og det neste. Og det etter det. Osv, osv. Jeg må som regel slutte på et "kjedelig" sted, slik at det er mulig å få nattero. Hvis ikke boka er forutsigbar eller litt uengasjerende, da kan jeg slutte hvor som helst. Men jeg foretrekker egentlig bøker uten kapitler, for der er det lettere å slutte på et passende sted (pluss at en slipper hele den greia med at kapittelet avsluttes så spennende at lesinga fortsetter i det uendelige).

Spiser eller drikker du noe mens du leser?
Sjelden. Jeg synes fort det blir klinete og irriterende med brødsmuler mellom sidene, fettete fingermerker og dråpeflekker fra vann, jus eller noe annet. Hvis jeg spiser, er det som regel yoghurt eller frukt. Om vinteren går det mye i kakao. Hvis jeg leser aviser, derimot, synes jeg det er mer greit å spise - det er liksom ikke det samme med smuler i Aftenposten! Men det gjelder kun når jeg er aleine. Å lese når en spiser sammen med noen synes jeg er provoserende asosialt. Men mest av alt har dette noe med konsentrasjon å gjøre. Hvis jeg spiser og leser samtidig, går lesinga mye treigere, og jeg koser meg ikke slik jeg gjør når oppmerksomheten kun er vendt mot det litterære.

Går det greit å høre på musikk eller se på TV mens du leser?
Jeg foretrekker så absolutt ikke det, nei. Men det kommer veldig an på. Når jeg kjører tog eller buss, klarer jeg å stenge ute andre lyder og kun konsentrere meg om boka. Hjemme er det ikke fullt så greit (særlig ikke når andre ler og peker og sier "Se på det her!"). Derfor er tv-en som regel av. Musikk går greiere dersom låtene er "gode og gamle" (for meg, altså, ikke generelt). Jeg har flere leste bøker hvor tekst og musikk tilsammen utgjør en helhet i minnet. Men det første jeg gjør når jeg ankommer et hotellrom, er å dra ut alle ledninger til tv og radio. Da er det ikke så lett å falle for fristelsen, og bøkene får briljere. Når jeg er sliten, orker jeg ikke engang tanken på å dele oppmerksomheten, og det blir da et enten-eller-forhold mellom bok og tv (boka vinner nesten alltid).

Leser du flere bøker samtidig, eller holder det med en om gangen?
Alltid mange på samme tid, uten at det egentlig er det jeg foretrekker. Vanligvis leser jeg i tre-fire pensumbøker samt kompendium, og fra en til fire andre bøker i løpet av et par dager. For eksempel har essay- og artikkelsamlinger det med å bli liggende, det samme med novellesamlinger (dessverre) og trilogier o.l. Det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å lese bøkene, men fordi mange tekster krever at jeg er i et bestemt humør eller modus, og har tid til å la teksten ta plass. I en hektisk hverdag er det ikke alltid like lett.

Leser du helst hjemme hos deg selv eller overalt?
Før hadde jeg alltid med ei bok, sjøl om jeg bare skulle på matbutikken, men nå ligger de oftere hjemme. Det er både fordi jeg ikke får lest når jeg er på matbutikken (sjølsagt...), og fordi mange bøker blir litt stygge på omslaget etter å ha tumla rundt i veska eller sekken i noen dager. Når jeg skal på lengre reiser, har jeg alltid med bøker (gjerne tre titler for en overnatting) og leser stort sett hele tida. Det er herlig å lese i fred, i eget tempo! På besøk hos andre synes jeg det er en smule arrogant å trekke fram ei bok etter middag, men på venterommet til lege eller tannlege er det mest en befrielse (Allers er ikke helt i min gate). Men jeg leser desidert mest hjemme, av praktiske årsaker.

Høytlesing eller stillelesing?
Jeg får mark når noen insisterer på å lese høyt for meg, så stillelesing. Når noen leser høyt, henger jeg meg opp i alt fra intonasjon til tempo, mister fort konsentrasjonen og klarer sjelden å danne meg indre bilder. (Her skal det legges til at noen er mye bedre til å lese høyt enn andre.) Jeg synes heller ikke det er greit at jeg skal lese høyt for andre i tide og utide (spesielt tvangslesing av dikt jeg ikke har noe forhold til og derfor ikke klarer å inderliggjøre, er ille), men gjør det en sjelden gang. Stillelesing i eget tempo er aller best, da får teksten størst klangrom i meg.

Hopper du over sider eller snikleser forover i boka?
Som prinsipp: nei. Jeg synes sniklesing er en stygg uvane! Men visse unntak er det jo. For eksempel pleier jeg å bla litt fram og tilbake i ei fagbok før jeg begynner å lese. Det er for å bli kjent med bokas system. En sjelden gang kommer jeg over irriterende dårlige bøker, og da snikleser jeg forover i boka for å se om den blir bedre. Hvis ikke, er det bare å legge den vekk (det har jeg gjort to ganger). Når det er ei bok jeg liker, ser jeg rett og slett ikke poenget med å hoppe over sider eller sniklese. For meg er spenningsoppbygninga i språk, personutvikling og ytre og indre handling for viktig til at jeg kan rote rundt i kronologien på egen hånd. Når jeg leser ei bok på nytt etter kort tid, er jeg derimot mer tilbøyelig til å bla over sider som jeg fortsatt husker veldig godt.

Knekker du bokryggen eller prøver du å bevare boka som ny?
For meg er det en glede at bøkene ikke bare er gode, men at de ser fine ut også. Men kommer det en flekk, ei rift eller et knekk, så er det absolutt ingen krise (sjøl om brodern er oppriktig lei seg når han ikke klarer å finne "penere" utgaver enn den med flekk, rift og knekk). Om jeg er i tvil om boka er ny eller ikke (av og til har jeg fått leste bøker til jul), hender det at jeg knekker boka for å sjekke. Men det er bare hvis jeg faktisk kunne tenke meg å lese den sjøl.

Skriver du i bøkene dine?
Pensum ja, alt annet nei. Jeg noterer heller i ei notatbok det jeg synes er verd å merke seg, og bruker det som basis for omtaler seinere. Men navnetrekket mitt setter jeg i alle bøker.

Fortsatt god lesekveld!