Her har året fått en pangstart - på alt anna enn koselesinga. Gjørelista mi har til en hver tid minst tjue punkter, og den dagen jeg er så heldig å kunne stryke ut tre, har minst fire-fem nye lagt seg til. Det er bukser som skal lappes, dresser som skal vaskes for hånd, sko som skal kjøpes, kostymer som skal sys. Så er det kakebaking og setting og elting av brøddeiger, snømåking, ishakking og strøing. Telefoner skal tas, søknader fylles ut, brev skal sendes. Bilder må bestilles, bøker også, gaver skal kjøpes, smykker skal repareres, vi må hente varer og pakker og ikke minst barn. Det skal vaskes og stelles og stulles - alt med et par krabater i hælene, krabater som tidvis har snørr, feber og behov for ny bleie. Så ting tar tid. Fryktelig lang tid. Helst skal vi være ute hver dag også. Så når kvelden endelig senker seg og huset er i ro, får jeg ikke alltid tatt fram boka likevel. Da kjemper lesetida mot alt anna slags tidsfordriv, og kosebøkene står steilt mot pensumbøkene. Heldigvis bytter de på å vinne, sjøl om januar gikk i pensumets favør.
Carl Frode Tiller
Carl Frode Tillers siste bind i Innsirkling-serien står fortsatt støtt i ulesthylla, og må pent vente på sin tur i lesekøen. Tiller er langt framme nå, men ikke først...
Alexander L. Kielland
Et langvarig prosjekt her i gården er å lese de samla verkene til Alexander L. Kielland. Jeg begynte seint i fjor, og er nå i mål med det første av totalt fire bind. I januar fikk jeg nemlig lest For scenen, som inneholder tre små skuespill, og samlinga Nye novelletter, som er fortellinger. Begge er fra 1880, og produktiviteten, tematikken og språket viser at Kielland er en forfatter som er kommet for å bli. Jeg vil fortsette med bind II i tida som kommer, og skal blant anna lese Else og Skipper Worse.
Geoffrey Chaucer
En forfatter det er umulig å komme utenom når en skal kanonisere utpå holmen, er Geoffrey Chaucer (1343-1400). Fra før har jeg lest det ufullstendige verket Canterburyfortellinger, der Chaucer driver gjøn med høy og lav. I januar var det tid for Troilus og Criseyde, der handlinga er lagt til antikkens beleiring av Troja. Bokas omslag var rødt, og den passa derfor perfekt inn i den første leseutfordringa fra Bokhyllelesing 2016.
Biografi
Den andre leseutfordringa i år, er på det biografiske planet. Hos Ingalill leser vi biografier annahver måned, det vil si, de andre leser biografier, jeg leser det jeg har... Denne runden skal det handle om sport og idrett, og der er jeg helt blank. Så jeg tar det som er nærmest, og det blir Rolandsangen. Vi skal tilbake til år 778, til slaget ved Roncevaux og tida da det å være soldat og kriger var den ypperste og viktigste formen for idrett en kunne bedrive. Hæren til Karl den store bestod riktignok av svært mange bønder, men også av topptrente riddere, som ikke bare gikk og marsjerte, men også løp og slåss, iført brynjer, hjelmer og utstyr som fort veide mellom førti og femti kilo. Og når de ikke beleira slagmarka, utførte de sine kunster i turneringer rundt omkring i Europa. Jeg ser fram til å lese det episke diktet, og tar en eventuell disking fra kategorien med godt mot.
Flatøybok
I begynnelsen av januar fikk jeg en veldig koselig forespørsel fra forlaget SagaBok, nemlig om jeg kunne tenke meg å motta et lesereksemplar av ett av bindene av den nyoversatte og nyutgitte Flatøybok, for å deretter skrive litt på bloggen. Vanligvis pleier jeg å takke nei til slikt, men de som har fulgt meg ei stund, veit at middelalderlitteratur er blitt en lidenskap for meg, og spesielt norrøne tekster. Så naturligvis ville jeg det! Litt seinere kom bind II av Flatøybok i hus. Jeg gleder meg noe voldsomt til å lese, og håper jeg får begynt i løpet av måneden.
Johann Wolfgang von Goethe
Helt i slutten av måneden er det tid for årets andre runde av Bokhyllelesing 2016. Temaet er tyske bøker, og jeg skal ta for meg den tyske nasjonalskatten Goethe (1749-1832) for aller første gang (hvis en ser bort i fra dikt og noen utdrag). Det blir spennende! Boka jeg skal lese heter Wilhelm Meisters læreår og kom ut i 1795/96. Min utgave er en norsk oversettelse fra 2003.
Inger Christensen
Men dette blei uhorvelig mye gammel litteratur, veldig mye prosa - og mange menn. For å balansere utvalget litt, har jeg derfor lyst til å lese diktsamlinga Alfabet av den danske poeten Inger Christensen (1935-2009). Alfabet utkom i 1981 og regnes av mange som et modernistisk høydepunkt. Den er eksperimenterende i formen, da Christensen baserer seg på Fibonaccis tallrekke, og med unntak av disse aprikostrærne som jeg har lest om før, er resten ukjent territorium. Jeg vil gå inn i verket med et åpent sinn.
Faglitteratur
I januar begynte studiene igjen, og jeg har strevd meg igjennom mange lange utdrag fra Immanuel Kants hånd, men også kost meg med litt lettere tekster fra Eduard Hanslick, Nelson Goodman, Clement Greenberg og Rosalind E. Krauss. I måneden som kommer skal jeg blant anna streife innom Jacques Rancière, Kjersti Bale, Umberto Eco, Siri Meyer, Johann Gottfried Herder, Leidulf Melve, Jack Goody, Anne Svånaug Blengsdalen og mange, mange flere. Det blir bra!
Riktig god lesemåned til dere alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar