Krøll i Krakow

Hva får ei kvinne i begynnelsen av tredveårene til å reise til Krakow? Jo, at hennes nyfødte barn dør. Og hva får henne til å (etter barnet døde, altså) ha sex med en "tilfeldig" mann derfra? Ikke veit jeg. Derfor kunne jeg ikke kjenne meg noe særlig igjen i Aasne Linnestås romanskikkelse Viel, og heller ikke i det forfatter Linnestå skisser opp. Og forklaringa, forløsninga - at Viel, da hun studerte i Krakow, tok til seg et gatebarn for fem dager, som hun nå, mange år etterpå, "må" finne, er ikke god nok.

Å miste et barn er grusomt, det er vel noe de fleste kan si seg enig i. Men dette tapet blir skildra med en så grunnleggende mangel på intensitet og medfølelse - det er liksom verre det at Viel klipte av seg håret. Dette er for meg det mest problematiske, i tillegg til den tilfeldige sexen, som jeg ikke forstår.

Språklig sett er det heller ingen komplisert roman. Det er likevel flott at Linnestå velger å ta opp noe så kvinnelig, emosjonelt og nært, og at det blir presentert på en så stille og udramatisk måte. Det er bare så leit at Viel er utroverdig - helt i fra begynnelsen, hvor hun velger å isolere seg, til og med fra barnefaren, etter barnets død og helt til bokas slutt, hvor jeg som leser opplever at Viel egentlig ikke har utvikla seg.