Om kärlekens makt

Selma Lagerlöf er, i følge mange, på sitt aller beste i romanen Kejsarn av Portugallien. Og etter å ha lest den, kan jeg ikke annet enn å slutte meg til disse mange som mener nettopp det.

I åpninga møter vi den enkle Jan Andersson i Skrolycka som sitter i vedskjulet (uten dør) en tung og mørk regnværsdag og venter på at jordmora skal komme og be han inn i huset, hvor hans kone, Kattrina, er i barsel. Han er sur og sint både på seg sjøl, Kattrina og barnet, han er bekymra for deres felles framtid, om de vil klare seg, og i et lite øyeblikk ønsker han at det skal skje noe med barnet, at det skal forulykke, forsvinne. Han tør ikke si det høyt, knapt tenke det, men han vurderer muligheten likevel. Han tenker også på å dra sin kos, men slår det fra seg, og bestemmer seg i steden for å ikke se på ungen, for å ikke ha noe med barnet å gjøre. Men så får han komme inn i huset, og jordmora legger barnet, ei jente, i armene hans. Og hjertet hans begynner å slå.

Hjertet til Jan slår kraftigere og kraftigere og fortere og fortere gjennom hele boka, mot slutten i en slags galopp, og hele tida slår det for datteren. De har mange gode år sammen, og er hverandres beste venner. Men så kommer det første vendepunktet som gjør at det langsomt bikker over for Jan i Skrolycka. Og han vil ikke lenger være Jan i Skrolycka, det er for vondt. Han vil være Keiser Johannes av Portugal.

Boka er inndelt i fire deler. I den første delen skildres forholdet mellom far og datter - så sterkt og fylt med kjærlighet og godhet. For sjøl om Jan er enkel og kanskje litt dum, er han en flott far. Vesle Klara Fina Gulleborg, eller Klara Gulla, som hun blir kalt, gjør han sterk og stolt. Og hun har en god oppvekst, sjøl om de er fattige og må jobbe hardt. I del to finner familien ut at de skylder penger, og konkluderer med at deres eneste utvei er å sende Klara Gulla til byen for å jobbe. Jan skjønner at det kommer til å bli veldig vanskelig, men han går med på det. Det er jo bare for tre måneder! Og Klara Gulla vil reise. Men når hun kommer seg på båten, tar hun en del av Jan med seg. I del tre følger vi Jan i Skrolycka. I en periode slutter han helt å arbeide, han vil heller spankulere omkring med hatt og stokk og gullstjerner på jakka. Han vil synge og deklamere og bukke verdig for sine tilskuere. Han vil bare være Keiser Johannes av Portugal. I del fire kommer endelig Klara Gulla, etter atten år, hjem igjen. Men det blir ikke som Klara Gulla, Jan eller Kattrina hadde sett for seg eller ønska. Det går helt galt, alt sammen. Og det ender med at Jans hjerte slutter å slå.

Kejsarn av Portugallien er en fantastisk rørende kjærlighetshistorie om forholdet mellom far og datter, en psykologisk roman og et nært portrett av en følsom mann som ikke takler en tøff virkelighet. Når datteren, Klara Gulla, som han lever og ånder for, drar fra han, er det ingen vits i å være Jan lenger. Det er bedre å vente på henne, Keiserinnen av Portugal. For når hun kommer, skal de dra sammen til hennes rike. Boka er både trist og humoristisk, og Selma Lagerlöf skildrer smått og stort på den svenske landsbygda. Skildringa av Jan er likevel så sterk at den ikke blir borte sjøl om boka er ferdig, den sitter fortsatt i. Med syngende svensk i hodet ser jeg Selma Lagerlöf for meg, der hun sitter og skriver om Jan og Klara Gulla, og bekrefter hvorfor nettopp hun har mottatt Nobelprisen i litteratur.