Studiesommer

En skulle tro at studentlivet var så å si ikke-eksisterende i sommerferien. Og til en viss grad stemmer det jo, det er verken pensum må leses, oppgaver som må leveres eller prøver som må tas, i alle fall ikke for oss som ikke benytter oss av muligheten til å gå på sommerskole. Men sjøl om eksamen er avlagt og en i teorien er både ferdig og "fri", er det likevel en del som må gjøres. For de som ikke søkte om opptak til høyere utdanning i mars eller april, er det mange frister som går ut i juni, juli og august. Lån og stipend må søkes av de fleste (så tidlig som mulig, i følge Lånekassen), og eventuelt må en også søke om studentbolig, hvis en skal flytte på seg. Omslagsark og vitnemål og annen informasjon skal sendes inn. Studieplaner skal bekreftes eller avkreftes. Og så skal jo eksamens-resultatene komme.

Jeg er mest opptatt av det siste. Begge mine studiesteder har, for lenge sida og med brask og bram, erklært hvilke datoer de kommer til å ha resultatene klare. Det nærmer seg faretruende fort. Og jeg har ikke hørt et kvidder. Og faktisk så ligger heller ikke de famøse datoene ute på intranettene lenger, er det et tegn på at det ikke går på skinner, denne gangen heller? Til det "beste" studiestedet mitt har jeg store forhåpninger om at alt er som det skal og at alle får svar, karakterer og begrunnelser på fredag. Sist gang var de nemlig over ei uke i forkant med eksamensresultatene. Men til det andre studiestedet har jeg svært liten tillit, og blir i det hele tatt veldig imponert dersom jeg får vite noe som helst før midten av juli. Forrige gang brukte de omtrent to måneder på å gi tilbakemelding.

Å studere ved to ulike universiteter er, som jeg tidligere har skrevet, både en fordel og en ulempe. Det verste er at det er så stor forskjell på studiestedene, og at jeg som student må operere med to høyst ulike sett med standarder, regler og normer. Jeg må akseptere at ting blir gjort svært ulikt, dessverre ofte i hver sin ende av skalaen hva som er effektivt og ineffektivt, godt og dårlig. Og forskjellene gjelder alt. Fra hva kursene koster, semesteravgift og pensum, til kvaliteten på undervisinga, type undervisning, veiledere, oppgaver, krav til oppgaver, eksamen og så videre. Et, for meg, talende eksempel er veiledertjenesten: ved universitet nummer én sendte jeg inn ei oppgave til gjennomsyn på torsdag, og fikk svar på fredag. Ved universitet nummer to sendte jeg inn noen formelle spørsmål angående ei oppgave på fredag, og fikk svar på torsdag - hele tretten dager etter at jeg sendte e-posten min.

Derfor er det ekstra godt med ferie nå, særlig fra universitetet hvor det er litt hipp som happ hva som blir gjort og ikke, og en som student virkelig må stå på for å i det hele tatt få kontakt, være seg på e-post eller telefon. Men sjøl om jeg ikke er så veldig fornøyd, kommer jeg til å fortsette til høsten. Det er noe med det å fullføre det en har begynt på. Og jeg har dessuten alltid et håp om at det blir bedre, en eller annen gang...