På tilbudstur - til hvilken pris?

Jeg er, som så mange andre bokelskere, veldig glad i å gå i bokhandelen (og på biblioteket, for den saks skyld, men det er en annen sak). Og særlig nå, for alle bokbutikkene her jeg bor skal kvitte seg med under ett år gamle utgivelser, bomkjøp, julas salgssuksesser og det de ellers måtte ha på lager av smått og stort, for å gjøre plass til høstens nyheter. Derfor er det massevis av bøker på tilbud. Faktisk koster det helt ned i 25 kroner for ei bok! Det synes jeg er utrolig billig, og sjølsagt veldig fristende...

Men det er store forskjeller på butikkene. Den ene butikken har tilbudsbøkene sine pent samla på et langt bord. De ligger med ryggen opp etter sjanger og det er forholdsvis enkelt å ta et overblikk, se titlene, kikke og bla i bøkene, og rydde dem på plass igjen etter seg. Er det mange kunder rundt bordet, er heller ikke det noe problem, en beveger seg naturlig fra venstre mot høyre, og går over til bordets andre side ved enden. I den andre butikken er bøkene stua sammen i en krok med ryggen inn mot veggen, uten mulighet til å manøvrere rundt verken bøker eller bord. Titlene ligger i høye tårn, det er uklart hvilke bøker som koster hva da området er pepra med salgsplakater med ymse informasjon og priser, og hvis en kunde er litt for klåfingra, raser gjerne hele stabelen (eller flere stabler) ned. Hvilket ikke er så stilig, i grunn.

I tillegg er det forskjell på hvor i butikklokalet tilbudsbøkene er plassert. I bokhandel nummer én er de omtrent midt i rommet, og det er lett å finne fram sjøl om det ikke skriker fra plakater og skilt fra alle bauger og kanter. I bokhandel nummer to er salgsbøkene stabla helt innerst og bakerst i butikken, der hvor det sjelden er noen kunder som gidder å kikke, som om personalet forsøker å gjemme dem bort. Jeg lurer på om kjedeledelsen er klar over, eventuelt om de har godkjent, denne tvilsomme salgsteknikken?

Når det kommer til personalet er det også store ulikheter: i den første bokhandelen leiter faktisk ekspeditøren sammen med deg dersom du spør etter ei bok. I bokhandel nummer to erklærer de bare at boka kanskje ligger et sted borti salgskroken eller et anna sted, men de veit ikke hvor. "Du må nesten se, altså." Hadde min ekspeditør vært plagsomt opptatt med andre kunder (det var totalt tre stykker i butikken, de to andre langt unna kassaområdet) eller aleine på jobb (jeg telte hele fire mennesker i kjedens nokså ukledelige t-skjorter) hadde dette svaret vært greit, særlig hvis det blei sagt litt unnskyldende. Men vedkommende var for øyeblikket faktisk "arbeidsledig" (noe som også gjaldt to andre ansatte), hvis jeg ser bort ifra den passive tyggegummitygginga hun bedreiv bak disken. Å behandle potensielle kunder på den måten slår meg som mindre klokt.

Likevel fikk jeg sjølsagt kjøpt noe i løpet av byturen. Det blei både tilbudsbøker og bøker som ikke var på tilbud, noen gaver, noen småting og litt skrivemateriell. Til meg sjøl blei for eksempel Bølgene av Virginia Woolf, Dagdrivergjengen av John Steinbeck, Stillstand av Agnes Ravatn og Trollvinter av Tove Jansson fine tilskudd til boksamlinga. Men det tar nok litt tid før jeg leser dem, det er mye som står i kø denne sommeren!