Fagbokoppdatering

Februar blei en uvanlig seig lesemåned, og antallet leste fagbøker var bare seks. Men nå i mars har jeg, samtidig med at sola oftere og oftere har titta fram og gitt energi og glede, skrudd opp farta og kommet igjennom nesten fire ganger så mye. Og det er godt, for da veit jeg at jeg henger med når det kommer til arbeidet med masteroppgava, sjøl om jeg egentlig henger litt etter på emnene ellers. Men det er enda nesten to måneder igjen før jeg skal i ilden med vårens eksamener, så det godt med tid til å ta igjen alt. Tror jeg.

Det er sjelden jeg har hatt anledning til å lese så mye faglitteratur på en gang, og jeg må innrømme at jeg koser meg veldig, sjøl om det til tider er både tungt, treigt og uforståelig. Det meste lar seg jo dekode om en bare ser det på rett måte, så fasiten er som regel å prøve igjen. Og på den måten er det befriende å lese faglitteratur, fordi forfatterne utelukkende er opptatt av å vise fram sine funn eller argumentere for sitt eget syn på en gitt sak, både med og uten empiri. Her fins ingen hemmelige agendaer, som en så ofte kan støte på i skjønnlitteraturen, der en for eksempel kan bli sittende å lure på om noe var humoristisk ment eller ikke i lange tider, nettopp fordi det er uklart, og av viktighet fordi det endrer hele teksten. Humor er her stort sett totalt fraværende, bøkene baserer seg på inngående analyser, empiriske funn, granskinger av eldgamle gjenstander, tørre og svært saklige debatter, nitidig, intens kverulering og av og til direkte flisespikkeri for å avdekke så mange genealogisk-semantiske lag som mulig, nødvendig begrepsfesting og grundige definisjoner, tilbakevisning av gode og mindre gode påstander, hypoteser og teorier, bevisførsel som kan minne om det en finner i en rettssak, men likevel: ofte høyst usikre konklusjoner. I historia må alt tas med et visst forbehold, særlig innafor eldre historie, for det er så mye vi rett og slett aldri kommer til å få vite noe sikkert om. Derfor er det ikke noe anna enn veldig imponerende med alle disse forskerne, professorene og forfatterne, som gjennomfører de mest kronglete og nærmest umulige undersøkelsene, rett og slett fordi de har et stort engasjement for fagområdet sitt. Hurra for det!

I mars har jeg vært gjennom følgende:
- Society and Culture in Early Modern France av Natalie Zemon Davis
- Barndommens historie av Claus Clausen (red.)
- Svangerskap og fødsel i nyere norsk tradisjon av Lily Weiser-Aall
- The History of Childhood av Lloyd deMause (red.)
- Kniven, ølet og æren av Jørn Sandnes
- Voldssamfunnets undergang av Erling Sandmo
- Kjødets lyst av Nils Johan Stoa
- Norsk sogukunst av Rikard Berge (red.)
- Besovede kvindfolk og ukærlige barnefædre av Nina Javette Koefoed
- Murdering Mothers av Peter C. Hoffer og N.E.H. Hull
- Blodskam og leiermål i forbudne ledd av Harriet Marie Terjesen
- Personalhistoriske sagn av Bjarne Hodne
- Barnets kulturhistorie i Norden av Birgit Hansen m.fl. (red.)
- Barnets kulturhistorie i Norden. Supplement av Mette Alkærsig m.fl.
- "Avlet i synd og ondskap" av Randi Holden Hoff
- Barn av sin tid av Bjarne Hodne og Sølvi Sogner (red.)
- Kvinnekår i det gamle samfunn ca. 1500-1850 - Anna Tranberg og Harald Winge (red.)
- Vår gamle trolldomsmedisin av Ingjald Reichborn-Kjennerud
- NORVEG 21, 1978 av Bjarne Hodne, Knut Kolsrud og Ragnar Pedersen (red.)
- Barnebegrensning - synd eller sunn fornuft av Ida Blom
- Skuld och oskuld av Eva Bergenlöv
- Historiebruk - att använda det förflutna av Peter Aronsson
- Barneutbering av Else Mundal

Og nå leser jeg:
- Forgotten Children av Linda A. Pollock
- Heimskringla av Snorre Sturlason
- Vikingkvinnen av Valdis Zwilgmeyer
- Childhood in the Middle Ages av Shulamith Shahar
- The Kindness of Strangers av John Boswell
- Child Murderess and Dead Child Traditions av Anne O'Connor

Og når jeg kommer i mål med disse, har jeg en stabel på om lag førti bøker ventende like ved sida av skrivebordet, samt tre fulle poser i gangen, som jeg henta fra biblioteket på høgskolen forrige uke. Måtte april bli en ordentlig god lesemåned for oss alle!