 |
| Bildekilde: Wikipedia |
William Shakespeare trenger vel egentlig ingen nærmere introduksjon, men her kommer en kort en likevel. Han blei født i Stratford-upon-Avon i England i 1564 og var barn nummer tre av totalt åtte. Faren John var hanskemaker og mora Mary var en velstående bondedatter. Vi veit lite om Shakespeares barndom og oppvekst, men de fleste regner med at han gikk på King's New School i Stratford, der han blant anna lærte å lese og skrive, fikk en solid innføring i latin og dessuten fikk lest alle klassikerne. 18 år gammel gifta han seg med den åtte år eldre Anne Hathaway, som da allerede var gravid med dattera Susanna. Seinere fikk de ett sett tvillinger. Så blir William Shakespeare rett og slett "borte". Mellom 1585 og 1592 veit vi ingenting om hva han foretar seg, hvor han er, hvem han menger seg med og hva han jobber med. Men så, i 1592, dukker han opp igjen, i full sving som dramatiker i London.
Biografene regner med at Shakespeare starta som skuespiller, regissør og dramatiker i løpet av 1580-tallet. Allerede fra 1594 veit vi at han har sin egen skuespillertrupp, og i 1599 bygges det sagnomsuste Globe Theatre - seinere kjent som The Globe. Deretter går det slag i slag - truppen blir bl.a. hetende King's Men fra 1603, og får også økonomisk støtte derfra, mens Shakespeare blir stadig mer velholden og berømt. Men i 1606-07 blir produksjonen gradvis mindre omfattende. De tre siste skuespilla skriver Shakespeare i samarbeid med andre, og har skriver ikke etter 1613. William Shakespeare, som ettertida skal komme til å se på som en av tidenes aller viktigste og beste dramatikere, om ikke den desidert største av alle, dør i 1616, 52 år gammel.
I løpet av sin karrière skreiv Shakespeare minst 38 skuespill (tragedier og komedier) og 154 sonetter - sannsynligvis mer (sjøl om noen mener at det må ha vært mindre). Det er vanlig å dele opp forfatterskapet i fire tematiske epoker - litt som Holbergs raptuser, uten sammenligning forøvrig: Fra 1589-1594 var Shakespeare inspirert av britisk historie, og skreiv både komedier og tragedier over kjente hendelser, som oftest kongeliv og kriger. Mellom 1594 til 1599 kommer det i tillegg til historiske skuespill (britiske og antikke) også flere av hans beste og mest komplekse komedier. Fra 1599 til 1608 konsentrerer han seg om de episke tragediene som i dag er allemannseie i i alle fall vestlig kultur, mens han mellom 1608 og 1613 skreiv tyngre, mer symbolske og psykologiske dramaer, ofte kalt eventyrspill, hvor både tragiske og komiske elementer er vesentlige deler av handlinga. Samtlige stykker blir satt opp over hele verden, sjøl om forfatteren i sin samtid var mest kjent for sonettene sine. I dag kan jeg nevne i fleng for eksempel Richard III (1592-93), Romeo og Julie (1595-96), Hamlet (1601-02), Macbeth (1606), Troll kan temmes (1593-94), En midtsommernattsdrøm (1595-96) og Stormen (1611), og de fleste vil nikke gjenkjennende. Han skulle bare visst!
Spekulasjoner om hvem William Shakespeare egentlig var, om han skreiv alt sjøl eller rappa ideer, tekster og skikkelser fra andre, om navnet var et pseudonym eller et alter ego, hvem som finansierte hva (truppen, Globen, Blackfriars, husene, eiendommene) og hvordan det hele egentlig henger sammen, har dukka opp med jevne mellomrom, og vil mest sannsynlig også fortsette å dukke opp helt til emnet Shakespeare er utsnakka (og sjansene for det er vel relativt små). Noen mener det egentlig var dronninga som skreiv, andre påpeker den litt for nære sammenhengen mellom Shakespeare og Christopher Marlowe (1564-1593). Atter andre er tilhengere av Francis Bacon-teorien (1561-1626) eller den mindre anerkjente konspirasjonsteorien hvor hoffpoeten Edwars de Vere, 17. jarl av Oxford (1550-1604) krediteres for Shakespeares dramatikk.
Like fullt besitter William Shakespeare sin posisjon den dag i dag, som en av de fremste dramatikerne i verdenshistoria. Han er umulig å komme forbi i ethvert litteraturstudium, med rette, og burde også være mer innflytelsesrik enn han er per nå i poesien, for de fleste av sonettene er velforma, vakre og byr på djup innsikt til den som vil ta i mot. Interessa for han er nærmest ubegrensa, kanskje mest fordi det er så mange spørsmål vi aldri får svar på. Han skaper spenning og stemning, karakteriserer og psykologiserer, er effektiv og dvelende, drømmende og konkret, og er, mer enn noen annen dramatiker jeg har vært borti - for ikke å si forfatter - utrolig humoristisk, på så mange ulike nivåer og måter. Det går fra fysiske "practical jokes" til tørr, britisk understatement - og alt i mellom. Å lese Shakespeare er derfor inspirerende, utfordrende, tankevekkende, interessant og veldig morsomt.
En av hans mest kjente sonetter er sonett 18, her i gjendiktning ved Erik Bystad (f. 1952):
Skal jeg si du er lik en sommerdag?
Du har mer ynde og mer harmoni.
Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag,
og sommerens lånte tid er fort forbi.
For het iblant er himmeløyets glød,
og ofte blir dets gylne glans obskur.
Alt skjønt går fra det skjønne og mot død,
på grunn av skjebne eller streng natur.
Men alltid skal din sommer finnes her,
din skjønnhet skal bestå, du skal forbli,
og ikke gå hvor dødens skygge er:
Av diktet, evig, oppstår du i tid.
Så lenge menn kan ånde, øyne se,
har diktet liv. Og du får liv ved det.
Hvem er dine favoritter på W?
Blir det Shakespeare på deg også, eller heller du mer mot en annen? Jan Wiese er det jo mange som liker, og Kjell Westö er aktuell med Svik 1938 nå. Ola Wikander er fin for alle som er over middels interesserte i språk, mens Oscar Wilde er og blir en helt for både forfattere og homofile. De to damene jeg nevnte innledningsvis er ikke til å kimse av, og om du liker krim, er vel heller ikke den tredje så ille. Shakespeare er jo dessuten også så heldig at han har opptil flere navnebrødre, hvis etternavn er alt fra Golding og Heinesen til Faulkner og Blake. Eller har du kanskje et helt annet favorittforfatternavn på tunga?
Jeg ønsker dere alle ei fin leseuke - hvis dere klarer å lese i det herlige vårværet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar