Leseåret 2017

Som så ofte ellers, er jeg litt sein med årsoppdateringene. Men da blir det i alle fall riktig! For nå, som leseåret 2017 er helt over og vel så det, har jeg hatt tid til å gå over alt minst to ganger, og sjekke at ingen, verken bøker eller forfattere, er glemt. Så langt er med andre ord alt bra.

Det blei 66 leste bøker i 2017, ei økning på 13 fra i fjor. Og det er jeg fornøyd med! Det har tross alt vært et langt og hektisk år med mange store endringer på hjemmebane, og jeg hadde et nokså moderat lesemål med 60 leste bøker innen utgangen av året. Det har jeg nådd, noe som føles veldig fint. Dessuten er det reelle antallet leste bøker langt høyere. Jeg leser nemlig mye sammen med barna som ikke kommer fram av denne oversikta, fordi jeg ikke vurderer og skriver om bøkene fortløpende.

Antallet bøker tilsvarer 5,5 leste titler per måned. Det betyr at jeg har lest ganske jevnt og trutt og stort sett hver eneste dag, sjøl om det sjeldent har vært lange dager og mange timer via kun til lesing. Slikt går jo ikke når en mer eller mindre permanent oppholder seg i tidsklemma med alt den har å tilby. Jeg holder fortsatt på med min vanlige tannpusslesing og på senga-lesing, det er jo de koseligste formene for lesing, hvis en ser bort ifra å lese for ungene. Å lese på bussen eller toget er dessverre ikke noe særlig for meg, så det blir derfor til at jeg stort sett leser hjemme. Og det er helt greit, det er jo her jeg har alle bøkene!

Også i år har jeg skrevet om det aller meste jeg har lest. Unntaket er tåttene som tilhører andre del av bind to av Flatøybok. De har jeg omtalt i ett samleinnlegg, men lest og behandla som frittstående fortellinger ellers. Det var forøvrig et verk jeg brukte svært lang tid på, fordi det er veldig interessant og spennende. Jeg tror jeg kommer til å vende tilbake til tekstene flere ganger, og kommer derfor til å spare på notatene jeg tok til hver eneste tått i tida framover også. Med Sigrid Undsets store verk om Olav Audunssøn gjorde jeg motsatt, og skreiv nøye om hver enkelt del av de to bøkene. Seks titler blei forbigått i stillhet, det vil si tre færre enn i fjor. Fem av dem har jeg ikke planer om å skrive så mye om heller, mens Kringla Heimsins, årets nest siste bok, er i ferd med å bli behandla.

Totalt landa jeg på 74 blogginnlegg for 2017, en kraftig nedgang fra de 100 jeg skreiv i 2016. 26 færre innlegg er mye! Og det merkes, både for meg sjøl og på innholdet i bloggen, vil jeg tro. Men det er fortsatt ikke lavest i løpet av de åra jeg har blogga, så enn så lenge er det ikke krise. Og det er ganske så jevnt med de 76 innleggene i 2012. Med 74 innlegg betyr det at jeg i snitt skreiv omtrent hver femte dag. Og om en ser på oversikta over innlegga for i fjor, ser en at det i begynnelsen er hyppigere, med sju-åtte innlegg i måneden. Så kommer høsten med mange omstillinger, blant annet på jobben. Det krever en del, i alle fall i starten. Jeg håper jeg finner en bedre flyt utover året.   

Videre er fjorårets bokfordeling slik, i reine tall:

- 59 av 66 bøker er skjønnlitterære titler, herunder sagalitteraturen (21 tåtter)

- 8 av 61 titler er lyrikk og dramatikk, det resterende er noveller og romaner

- 4 av 66 bøker går under kategorien sakprosa

- 3 av 66 er tegneserier

Av disse titlene er

- 24 titler skrevet av kvinner

- 21 titler skrevet av menn

- 21 titler av uvisst opphav - forskninga på sagalitteraturen kan fortsatt ikke slå fast forfatternes kjønn, men det er størst sjanse for at flertallet av disse tåttene er skrevet ned av munker, det vil si menn.

Likevel er jeg fornøyd med kjønnsbalansen i det jeg har lest, sjøl om det naturligvis blir en kraftig skeivdeling dersom tåttene legges til mannfolksida. Jeg regner derfor lesemålet om kjønnsbalanse som godkjent, under tvil, og det viser at det er noe jeg må jobbe videre med til neste år også.

I tillegg til kjønnsbalanse, hadde jeg et generelt lesemål om å lese ut av egne ulesthyller. Det er faktisk noe av det morsomste jeg gjør, for det er så gøy å se at det minsker i ulestreolen! Også i år har jeg trukket sammen en hyllemeter her, det vil si rundt 80 centimeter med bøker. Det er en del! Men disse golvhaugene har det med å komme tilbake uansett hvor mye jeg trekker sammen, hvilket betyr at jeg burde lese mer, og fortere... 

16 av titlene for 2017 var øremerka: Det skulle være ti hyllebøker og seks biografier. Men det er bare å erkjenne at det gikk rett vest med biografiene, trass i gode forsetter, og at også innspurten på Bokhyllelesing 2017 var seig og til dags dato fortsatt ikke fullført. Det er surt, særlig når det er en lesesirkel jeg lager og driver sjøl! Jeg har fortsatt ambisjoner om å fullføre Bokhyllelesinga, mens jeg forlengst har innsett at biografiene har seilt av sted. Jeg får håpe på nye muligheter i 2018.

Til slutt vender jeg fokuset over på fjorårets ønskelesing. Hvordan har det gått der? Titlene for 2017 var som følger:

  1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind)

  2. Frankenstein

  3. Larmen og vreden av William Faulkner

  4. Jens Bjørneboe (3 bøker)

  5. Noe av Eleanor Catton

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Det annet kjønn

  8. Per Olov Enquists sjølbiografi

  9. Bøkene om Olav Audunssøn

10. Falkejakt

11. De fortapte spillemenn

12. Kate Atkinsons Liv etter liv

13. Christianus Sextus av Johan Falkberget

14. Noe av William Shakespeare

15. Arkitekt

Denne gangen har jeg heller ikke lest alt, men jeg har i alle fall fått lest noe. Det går langsomt framover med Alexander L. Kielland med tre leste verker i 2017. Det er derfor trygt å si at han blir med videre. Videre fikk jeg lest Frankenstein, ikke William Faulkner, bok nummer to av Bjørneboe (den siste er snart i havn også), og Prøve av Eleanor Catton. For en debut! Bok nummer to er allerede innkjøpt og ligger på vent sammen med Olav Duun, Det annet kjønn og Enquist. Alle bøkene om Olav Audunssøn er også lest, og det er virkelig sterke, flotte bøker som alle burde lese. De ga meg noen av de viktigste leseropplevelsene jeg har hatt så langt i livet. Punkt ti og elleve står uleste, mens Liv etter liv blei lest. Utsatt til neste år er også Falkberget og Lindstrøm, mens Shakespeare fikk sitt bidrag med Kong Lear. Puh!   

Og med det gjenstår det bare å takke for 2017, noe forsinka, men lell - takk til alle dere som leser, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!