Leseplaner 2018

Nok en gang er det på tide å se framover og lage leselister. Det er et kosearbeid for meg, for det er jo så moro å lage lister! Men all kosen gjør at jeg også bruker svært lang tid på det - jeg vil jo at det skal vare så lenge som mulig. Men nå, på januars siste dag, er det virkelig på tide å få listene ut i all offentlighet.

Som alltid er det jo ikke så lett å holde seg til slike lister. Livet sender sine opp- og nedturer, hektiske perioder, lesetørker, sjukdomsrunder og det ene med det andre. Men det er alt for begrensende til å skulle ta hensyn til. Å ha ei bok klar er mye bedre enn å sitte i et ambivalent limboland og ikke ane hva en skal velge. Slik får en i alle fall ikke lest noen bøker! Jeg opplever at leseplaner er med på å strukturere lesinga og holde orden på de ventende bøkene i ulestreolen. Inntil en viss grad.

Jeg veit at 2018 blir et hektisk år, både på jobb og privat. Det generelle lesemålet settes derfor til 50 titler, 16 færre enn jeg leste i fjor. Det er fordi jeg ikke orker å ha noe hengede over meg og stadig ligge bakpå, det skaper stress og frarøver meg både leseglede og leselyst. Så derfor blir det 50. Får jeg det til, skal jeg være glad! Og om ikke, nei, da fikser jeg nok det også. Når det kommer til øremerking av titler for 2018, tør jeg ikke å ta fatt på så veldig mye mer enn Bokhyllelesing 2018. Der er det lagt opp til ti runder i år, hvilket betyr at ti titler går dit. Av de resterende 40, håper jeg å kunne delta, om enn sporadisk, i biografisirkelen til Ingalill også i år.

Utvalget av disse bøkene jeg skal lese, styres i år som i fjor av to grunnleggende elementer:

 1. Å lese ut av egne ulesthyller, og implisitt her ligger en formulering om å ikke kjøpe nye bøker til lesesirklene, men ta fra det stadig voksende boklageret.

 2. Lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere, hvis overvekt helst med overvekt av det første. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte fram.

Som vanlig er det noen bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av et langt leseår. Disse kaller jeg ønskebøker. I fjor besto ønskebøkene av 15 lesemål med godt over 20 titler. Jeg klarte å lese en god del av dem, og koste meg mye også - fire lesemål er nå innfridd og oppnådd og strøket, og i tillegg har jeg kommet videre i to andre målsettinger. Det blir altså en viss grad av resirkulering i år også, i kombinasjon med noe nytt. Ønskebøker for 2018 blir som følger, i ikke ordna rekkefølge:

  1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind, gjenstår 2)

  2. Monika Fagerholm

  3. Larmen og vreden av William Faulkner

  4. Jens Bjørneboe (3 bøker, gjenstår 1)

  5. Kvinnen på Wildfell Hall av Anne Brontë

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Det annet kjønn

  8. Per Olov Enquists sjølbiografi

  9. Ei bok av Margaret Atwood

10. Falkejakt

11. De fortapte spillemenn

12. Jane Austens Fornuft og følelse

13. Christianus Sextus av Johan Falkberget

14. Noe av William Shakespeare

15. Arkitekt

Sånn er altså ønskeboklista for 2018! I år som i fjor har jeg 15 punkter på lista, og til sammen byr forfatterne på godt over 17 bøker, som alle er uleste for min del. Det blir spennende! Jeg gleder meg til å lese samtlige. Om du har noen av de samme titlene på leselista, eller noen av de samme forfatterne, er det bare hyggelig om du tar kontakt, så vi kan lese sammen.

Og med det er leseåret 2018 endelig sparka i gang!