Litteraturstress, lesepress

Nå hoper det seg opp. Med bøker, altså. Med bøker jeg ønsker, må, skal, bør og vil lese. For eksempel Tonje Glimmerdal. De tre musketerer. Kilden. Kjære Voltaire. Kristin Lavransdatter. Idioten. Et annet liv. Og så videre.

Men jeg holder fremdeles på med Anna Karenina. Faktisk har jeg ikke kommet mer enn halvveis. Jeg leser langsomt, både for å forstå, for å henge med i svingene, vendingene, skildringene, detaljene, navna, samtalene, tankene, reisene, stedene, menneskene, og fordi jeg koser meg.

Og nå nærmer det seg jul. Plutselig er det desember. Plutselig er det hektisk, slitsomt, oppkava, plutselig faller alle bitene på plass, freden senker seg, plutselig er det jul. Jeg skal jobbe mye framover, og veit ikke hvor mye lesetid jeg får. Kanskje Anna Karenina blir årets siste bok? Jeg har noen ledige timer nå.