Biografi: Barokke damer

Bildekilde: Pax og
Sébastien Bourdon

Det er klart for en litt forsinka runde tre (jeg er med for andre gang) i Ingalills biografilesesirkel, og denne gangen var temaet driftige damer. Jeg hadde, som vanlig, problemer med å velge bare ei bok eller ei dame, og valgte derfor alle sammen! Eller nesten - boka er jo litt avgrensa, og det dreier seg stort sett om spennende og uvanlige kvinneskjebner i 1600-tallets Europa.

Barokke damer er ei flott, gjennomillustrert bok av biograf, cand.philol., statsstipendiat og kvinnehistoriker Elisabeth Aasen (f. 1935), utgitt på Pax i 2005. Den er en del av Aasens nybrottsarbeid som kvinnekulturhistoriker, et omfattende arbeid hun har brukt nesten hele livet på. Første utgivelse kom allerede i 1978, men gjennombruddet kom med Driftige damer: lærde og ledende kvinner gjennom tidene i 1993, ei bok jeg leste og koste meg med i fjor, og som egentlig er kortversjonen av Aasens omfattende studier. Mer detaljer betyr mer kos, derfor har jeg denne gangen tatt for meg en noe mer konsentrert (i tid) og detaljert (i biografi) utgivelse, nemlig det imponerende verket Barokke damer: Dronning Christinas europeiske reise. Og boka kan så absolutt anbefales.

Barokke damer er et solid, kulturhistorisk verk hvor leseren, gjennom ulike biografiske opplysninger, historiske sveip, gjengivelse av religiøse debatter, henvisninger til litterære verk og sitater fra flerfoldige brev, blir skolert i barokken som epoke og særskilt hvordan barokke damer i Europa levde og tenkte. Men overskrifta på innlegget kunne like gjerne handla om den helt unike svenske dronninga Christina (1626-1689). Det er nemlig hun som er Aasens "hovedperson", og som med sine tanker, handlinger og levesett i følge Aasen er sjølve definisjonen på barokk. Og som vi jo alle veit, stammer ordet 'barokk' fra portugisisk og betyr uregelmessig forma perle. Hvordan kan en så kalle en regent for 'barokk'? Jo, fordi Christina dels ikke kunne og dels nekta å innordne seg. Før hun blei født, hadde en bortimot bestemt at det var en gutt som kom. Hun blei oppdratt som gutt, og noe av det mest spennende hun visste, var å være med soldatpappa og konge Gustav Adolf (1594-1632) på festningsbesøk, skyting, fekting, ridning og jakt. Når faren plutselig døde, blei Christina dronning av stormakta Sverige, seks år gammel.

Mens et formynderstyre hadde den faktiske kontrollen med riket, var det omfattende studier som kom til å oppta Christinas tid. Før hun fylte atten og besteg trona, var hun kyndig - skriftlig og muntlig - i åtte ulike språk, samt at hun, fra før hun var åtte år, hadde hatt en streng timeplan med blant anna filosofi, religion, litteratur, historie, politikk og diplomati. Ja, for skrive og lese på både svensk og tysk kunne hun allerede før hun var fire. Og lærerne var de beste Sveriges hoff, med utstrakte forbindelser i både inn- og utland, den gangen kunne oppdrive. Christina var svært interessert og lærevillig, tilegna seg nye ting raskt, og likte å konversere på ulike språk. Det var en dannet dronning som besteg trona i 1644.

Men dronninga hadde ikke kommet for å bli. Aasen diskuterer når hennes religiøse interesse blei vekt, og eventuelt hvem som kan ha framskynda prosessen. Den franske filosofen René Descartes (1596-1650) pekes ut som en blant flere. Han blei invitert til det kalde Sverige av Christina sjøl. Hans kontinentale og bedagelige vaner passa ikke den asketiske dronninga, og han frøys på seg lungebetennelse og døde noen måneder etter ankomst. Kanskje blei hun sikker da, kanskje hadde hun alltid vært det. Dronning var hun, og det skulle hun alltid komme til å være, tvers igjennom. Men ikke lenger dronning av det protestantiske Sverige. Gjennom dronning Christinas unike liv som svensk statsoverhode, som hylla fredsdronning (1648) og respektert jomfruregent, seinere abdisert dronning og konvertitt, lærer vi ikke bare om Christina og den kaotiske, barokke tida, men også om en mengde andre kvinneskjebner, og djupest sett også om oss sjøl.

Aasen er en fremragende (og prisbelønt) formidler som trekker fram intellektuelle og utradisjonelle kvinner som lever i Europa på denne tida. Spennvidden er stor, sjøl om Aasen som regel henter eksemplene sine fra den privilegerte stand: det er dronninger og prinsesser, forfattere, biografer, brevskrivere og hoffdamer, men også mer "ordinære" salongdamer, klosterkvinner og prostituerte. Felles for dem alle er at de kjemper for retten til å velge sitt liv, slik Christina også gjør. De er frie og frigjorte, uavhengige og ugifte. De tør å sette spørsmålstegn ved flere av de etablerte sannhetene og strukturene i samfunnet (i f.eks. Frankrike og Italia), og de tør å stå for sine valg. Christina konverterer med bravur. Kongens barnepike ender opp med å bli kongens hustru. Og den prostituerte Ninon, som faktisk forvises, makter å komme tilbake og ender opp med å bli et respektert medlem av samfunnet.

Og under ligger hele tida det storpolitiske spillet og ulmer. Christina er riktignok ikke dronning av ett bestemt land, men hun er like fullt dronning, og politikken er en oppriktig interesse. Dyktig er hun også, til å skaffe seg allierte, til å forhandle. Hun spiller et høyt, risikabelt strategisk spill med seg sjøl, sitt (gode?) rykte og sin økonomi som innsats, mot drevne mannfolk som solkongen Ludvig 14. (1638-1715), kardinal Mazarin (1602-1661) og pavene (ja, i flertall). Vi følger henne på hennes reise gjennom Europa, fra abdikasjon til død, i møter med ekstraordinære kvinner og menn, på triumfferd, på tiggerføtter, som seirende og suveren. Hun lever et eventyr av et liv, omgitt av nydelige gjenstander og tenkende mennesker, som den vakre kunsten i boka illustrerer, og hun var så absolutt unik: mannhaftig med beina på en annen stol eller bordet, upen og uflidd med rufsete og dårlig påsatt parykk, mannsklær, herresko, ridende, kompromissløs, en intellektuell begavelse, utafor alle kjønnlige normer. Hun var dronning Christina av Europa.