Nobelprisen, 1915

I 1915 raser første verdenskrig for full styrke i Europa, og stadig flere land og mennesker blir innblanda i den vanskelige konflikten med det ekstremt blodige utfallet. Lite visste de millionene med unge gutter ved fronten at det harde skyttergravslivet skulle vare i flere måneder, til og med flere år, og at de av dem som døde på grusomt vis på begge sider, umiddelbart skulle erstattes med nye gutter, like tynne, bleike og sultne som dem sjøl. Mange var bare barn, femten, seksten og sytten år gamle, da de blei innskrevet i militæret, sendt til ti ukers rekruttskole med dårlig utstyr og for lite mat, og deretter videre til fronten, der alt var mye verre enn det de kunne tenke seg. Rottene spiste opp det mugne brødet, kanonene kjørte seg fast i søla og i mørket var det lett å skyte og drepe sine egne. For å ikke snakke om angsten, marerittene og alt det grusomme en ser, hører og kjenner på kroppen. Det faktum at en litteraturpris blir delt ut i et slikt politisk klima, er i seg sjøl imponerende. Kan en i det hele tatt tenke på, lese og vurdere litteratur i en sånn situasjon? Eller er det kanskje nettopp da at litteraturen er så viktig, faktisk nødvendig?

De nominerte i 1915 var:

3. Grazia Deledda/Grazia Madesani (1875-1936), italiensk forfatter

3. Émile Verhaeren (1855-1916), belgisk poet

4. Carl Spitteler (1845-1924), sveitsisk forfatter

4. Henri Bergson (1859-1941), fransk filosof

2. Willem Kloos (1859-1938), nederlandsk forfatter

4. Benito Pérez Galdós (1843-1920), spansk forfatter

3. William Butler Yeats (1865-1939), irsk forfatter

2. René Bazin (1853-1932), fransk forfatter

5. Karl Gjellerup (1857-1919), dansk forfatter

2. Vilhelm Grønbech (1873-1948), dansk religionshistoriker

7. Juhani Aho/Johan Brofeldt (1861-1921), finsk forfatter

4. Paul Bourget (1852-1935), fransk forfatter

2. Dmitry Merezhkovsky (1866-1941), russisk forfatter

5. Ernst von der Recke (1848-1933), dansk forfatter

9. Angel Guimerà y Jorge (1847-1924), spansk forfatter

6. Salvador Rueda (1857-1933), spansk forfatter

2. Jan S. Machar (1864-1942), tsjekkisk forfatter og forlegger

7. Anatole France/Jacques Thibault (1844-1924), fransk forfatter

1. Romain Rolland (1866-1944), fransk forfatter

1. Ferdinand Avenarius (1856-1923), tysk forfatter

1. Charles M. Doughty (1843-1926), britisk forfatter

5. Verner von Heidenstam (1859-1940), svensk forfatter

Årets 26 nominerte er fordelt på 22 unike kandidater. Det er ganske få, og årsaken til det er naturligvis krigen. Enkelte land har ikke hatt mulighet til å sende inn forslag i det hele tatt. Faktisk hadde det vært enda færre å velge i mellom om ikke Svenska Akademien hadde tatt affære på et møte 1. februar. Da de fant ut at det var svært få forfattere som blei nominert til 1915-prisen, bestemte de seg for å resirkulere en del av de nominerte fra året før, da Nobels litteraturpris som kjent ikke blei utdelt. Forfatterne måtte fortsatt foreslås offisielt, men dette kunne nå De Aderton gjøre sjøl (i motsetning til vanlig praksis, der forfatterne må nomineres av litterære institusjoner, forfattere, litteraturhistorikere, kritikere, professorer o.l. Alle som nominerer, må være godt utdanna i og praktisere et yrke et sted innafor det litterære kretsløpet. Jo høyere nivå, jo bedre). Slik fikk de fylt ut lista til å romme omtrent det dobbelte. Men, paradoksalt nok vil kanskje mange si, er det ikke en av kandidatene fra 1914 som stikker av med prisen.

Det ovennevnte gjenspeiles kraftig med at kun tre av 22 er førstegangsnominerte (tallene før navna er antall ganger vedkommende har vært nominert). Tidligere har vi hatt runder hvor disse har utgjort nesten halvparten av alle kandidatene (for eksempel i 1910, samt en god gjeng i 1912 også). Kandidatene er i år fordelt på 14 ulike nasjonaliteter, noe som ikke er så verst spredning til å være i krigstid. Men om en skal være i det kritiske hjørnet, kan en naturligvis innvende at de nominerte nok en gang preges av en viss eurosentrisme. Den mest "eksotiske" kandidaten kommer nemlig fra Russland (men rett skal være rett, fjorårets vinner var en inder). Flest nominasjoner går til Frankrike dette året også, og med sine fem fortrenger de mest Tyskland, akkurat som i 1913. Ikke at det egentlig er noe synd på de tyske, skjeggete menn i denne sammenhengen, de leder nemlig nobelprisracet med sine fire prisvinnere mot Frankrikes to (dette snur seinere, veit vi). Også britene holdes litt ute av spillet i år med sin ene kandidat, Doughty, en fyr jeg forøvrig aldri har hørt om (hvor blir det av listetraver John Morley?). Likevel er dette mest som flisespikking å regne, britene har jo også sin vinner med tidenes yngste litteraturprismottaker noen sinne - ingen ringere enn Rudyard Kipling (1907). Da er det verre hvis en skal forsøke seg på statistikk hjemla i mottakerens kjønn: Selma Lagerlöf er fortsatt eneste kvinne som har mottatt prisen, mot hele tretten menn (ikke utdeling i 1914, men delt pris i 1904). Når vil denne nesten umulige utjevningsprosessen starte for fullt? Fortsatt er det bare 13 - tretten - kvinner som har mottatt Nobelprisen i litteratur. På 113 år! Mine håp knyttes derfor atter en gang til Grazia Deledda.

Men seinere i 1915 skjer det noe som er ganske interessant. De Aderton kommer nemlig etter mange diskusjoner fram til at ingen av årets nominerte når opp til de litterære kravene for prisen, som er satt opp i testamentet til Alfred Nobel. Derfor bestemmer de enkelt og greit, på underlige måter jeg ikke helt forstår er lov, men her er det sikkert mange paragrafer og statutter å forholde seg til, at de skal reservere prisen for 1915 til utdeling i 1916 - men til en av kandidatene på 1915-lista (...som om de samme kandidatene er blitt så mye bedre på noen måneder...?). Det eneste jeg kan tenke meg til, er at det foregår omtrent slik: Svenska Akademien blir ikke enige om hvem som skal bli den verdige mottaker. De er enige om at de trenger mer tid (for å vurdere og kjøpslå om aktuelle kandidater). Dermed utsetter de utdelinga til de har krangla seg ferdige og kommet fram til et minste felles multiplum, en forfatter alle kan stå inne for, en forfatter ingen misliker sterkt. Men dette er bare mine antagelser, ikke noe slikt ligger ute på de offisielle nettsidene til Nobelprisene, må vite. Det viktigste er vel at De Aderton endelig bestemmer som skal motta prisen. Og hvem blei så det?

I løpet av innlegget har jeg kommet med flere hint, slik at du kan klare å resonnere deg fram til en mulig prisvinner. Men i tilfelle de 22 kandidatene fortsatt byr på hodebry, har du her et par tips til:

1. Han er ikke skandinav

2. Han har to r-er i navnet sitt

Lykke til!