søndag 29. mai 2016

Favorittbøker: T

Bokstaven T viste seg å bli veldig vanskelig for meg. Først blei jeg glad, for det var ikke så mange titler det stod om her i hyllene. Jeg tenkte at det ville bli lett å finne en soleklar favoritt blant femten kandidater. Men der tok jeg feil. Det har aldri vært vanskeligere! Mine tre finalister er Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood (f.1939), Til fyret av Virginia Woolf (1882-1941), og Tora-trilogien av Herbjørg Wassmo (f. 1942). Men hvordan skal en sammenligne en skremmende viktig dystopi med følsomme, psykiske portretter og såre, knallsterke oppvekstskildringer? Fakta er at det kan en bare ikke. Men går det an å ha tre favoritter? Tja. Jeg har jo på sett og vis det, uansett. Men den egentlige favoritten er den boka som berører mest.

Bildekilde: Bokelskere
Tora-trilogien
Verket om Tora, denne vesle rødhåra tyskerungen som vokser opp på Øya langt nord i landet i det store trekkfulle Tusenhjemmet (fattighuset), sammen med sin tause mor Ingrid og sin skumle stefar Henrik, består av tre små romaner: Huset med den blinde glassveranda (1981), Det stumme rommet (1983) og Hudløs himmel (1986). Romantrilogien åpner svært sterkt, men avsluttes om mulig enda sterkere. Det er en grusom trilogi, ei fortelling om angst, fortvilelse, misbruk, skam, fattigdom, skyld, ensomhet, desperasjon, lengsler, alkoholisme, mobbing, sjukdom og død. Når en lister det opp slik, høres det jo helt forferdelig ut, og ikke akkurat lesverdig. Hvordan kan slike mørke, triste bøker være gode?

Jo, ved at Herbjørg Wassmo aldri velter seg i det mørke og triste. Det er ikke derfor hun skriver, for å skremme eller støte. Hun forsøker å forklare, forklare Tora, formidle hennes historie. Hvorfor gikk det slik det gikk? Hvem er Tora, hva bærer hun på, hva trekker henne ned? Det er på godt og vondt. Heldigvis er dagene til Tora mye mer enn angst og redsel for farligheten. Hun gleder seg til å dra på besøk til tante Rakel og onkel Simon. Hun har venner i Tusenhjemmet, et fellesskap. Det er når fellesskapet blir truende at Tora har det vondt. Når hun blir mobba for det røde håret, for annerledesheten sin, for at hun er tyskerunge: Barn av norsk mor og tysk soldat, naturligvis utafor ekteskap. En tysk soldat som er borte eller død og som i alle fall aldri kom tilbake. Men dette kan Tora på sett og vis begripe. Hun tenker på faren sin, fantaserer om hvem han er og hva som skjedde. Det er når farligheten kommer at Tora blir stiv av skrekk og trekker seg ut av sin egen kropp. Hun begriper ikke hvorfor noen vil det som er så vondt. 

Og naturligvis skjer ikke alt på en gang. Wassmo lar Tora vokse masse i løpet av hver bok. Hun er ei forskremt jente i starten, usikker på forholda hjemme, men trygg hos tante og onkel. Hun har en livlig fantasi, som holder henne med selskap, som hun flykter inn i når hun trenger det. Tora er ensom og søkende, så hun er ute i all slags vær, sprengkulde og orkanvind, sommerbris og pistrete høstregn. Bortsett fra den lammende farligheten er Tora velfungerende. Det som er grusomt for Tora er at hun aldri kan vite når det kommer. Hun kan gå rett inn i det, uten å ane noen fare. Angsten slår henne rett ut. Kan en fortelle på noe en ikke har ord for? 

Og endelig kommer hun seg bort. Hun må reise vekk for å gå på skole, vil ikke jobbe på fiskeriet som mora, vil ikke gå og tråkke i Tusehjemmet. Hun finner seg en hybel hos ei gammal dame. Der skal Tora begynne sitt nye liv. Langt unna all slags farligheter, uten moras stumhet og fiskelukt, uten det sukkende Tusenhjemmet med alle dets kriker og kroker. Men også uten Rakel og Simon, og uten hjelp i en helt fortvila situasjon: Vel kom hun seg bort, men det er for seint. Skaden er allerede skjedd. Fuglevingen slår.

Og det som skjer etterpå, er bare så fælt. Så innmari trist, så desperat, så ille, men likevel så forståelig. Tora er helt, helt aleine på Breiland. Hun veit ikke hva hun skal gjøre, hvordan kan hun? Instinktivt gjør hun det hun skal og må, stille, aleine og i hemmelighet. Ingen veit eller hører, ingen aner -. Også alle tankene i etterkant, de plutselige følelsene, den ømme kroppen. Alt er annerledes, og samtidig ikke. Hun trekkes mot det vonde, klarer ikke la det være. Heldigvis fins Rakel. Og heldigvis makter Tora å reise seg igjen.

Herbjørg Wassmo står for noe av det sterkeste i norsk etterkrigslitteratur med bøkene om Tora. Hun våger å ta opp tabubelagte temaer, hun tør å skildre nært og tett, slik at leseren ikke kan unngå å bli berørt av Toras skjebne. Wassmo skildrer følsomt, men hun er verken melodramatisk eller sentimental. Setningene er ofte korte, innholdet er knapt og presist. Underveis reiser Wassmo viktige moralske spørsmål om mannskulturen på Øya, om vold i nære relasjoner, om rus og overgrep. Det står aldri rett ut i bøkene, men jeg klarer ikke la være å tenke på hva jeg sjøl ville gjort, hvordan det ville påvirka meg. Og jeg opplever at det er noe av Wassmos mening med det hele: Å skape medfølelse og sympati med et fortvila menneske som begår en fortvila handling. 

Hva er din favorittbok på T?
Om du ikke makter det sterke, virkelighetsnære universet til Herbjørg Wassmo, søker du kanskje heller mot Margaret Atwoods dystopi? Det som skildres der, er iallfall ikke så fryktelig sannsynlig i vår levetid. Eller kanskje du lar deg berøre av de nydelige, sanselige skildringene i Til fyret? Der finner du Virginia Woolf på sitt beste, finstemt, følsom og med stålkontroll. Andre potensielle favoritter er kan hende krimbøkene Tretten til bords eller Teppefall, eller den småspennende kioskromanen Tilbake til Riverton? Muligens er det også en del som har Timene på sin yndlingsliste, særlig etter filmatiseringa med Nicole Kidman. Og hadde flere vært orientert mot middelalderlitteratur, ville definitivt Troilus og Criseyde vunnet fram, den også. Men for meg er det altså bare Tora som gjelder. Sarte, sterke Tora som lever med nervene i spenn og hjertet i handa. Mektig og mesterlig levert av Herbjørg Wassmo - til å grine av, til å lære av.

10 kommentarer:

  1. Aldri lest noe av Wassmo, men ble veldig nysgjerrig på bøkene hennes etter å ha hørt intervju med henne på bokpod. Har "100 år" i bokhylla, så får starte med den, men Tora-trilogien virker også som obligatorisk lesing!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste "Hundre år" etter bøkene om Tora, og den er helt grei. Mange fine partier og ei viktig kvinnelinje historisk sett, men den mangler litt av den intensiteten og det trykket som fins i bøkene om Tora. Så om du begynner med "Hundre år", og ikke helt finner flyten, håper jeg du likevel leser Tora-bøkene. De er virkelig sterke, og det er de Wassmo vil bli huska for som forfatter. I norsk perspektiv helt klart obligatoriske!

      Slett
  2. Denne "alfabet-serien" din om favorittbøker og favorittforfattarar er verkeleg leseverdig og interessant! Eg har pønska på noko liknande på eigen blogg, men det har enno ikkje blitt noko av. Ein må ha eit noko langvarig perspektiv på eit slikt "prosjekt", skjønnar eg.
    Eg har fleire favorittar på T. Klassikaren og sørstatsdramaet 'Tatt av vinden', Jonas Gardells fabelaktige 'Tørk aldri tårer uten hansker' og sist men ikkje minst 'Tokyo' av Mo Hayder: Superspennande, lærerik og innhaldsrik.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Du må gjerne følge opp, jeg syns det er veldig spennende å lese om andres favoritter, og ikke minst hvorfor de er favoritter. Det er en fin måte å bli kjent med nye forfattere på. Jeg har prøvd å ha innlegg en gang i måneden, men mange andre gjør det på ukentlig basis.

      Å, "Tatt av vinden"! Den har jeg faktisk ikke lest, men det må jeg jo. De to andre kjenner jeg i det minste litt til gjennom omtaler, men det virker ikke som om "Tatt av vinden" har så stort publikum nå om dagen. Men gamle bøker er moro, så den noteres. Takk for påminnelsen!

      Slett
  3. T er sånn en vanlig bokstav, og veldig lett å finne blant engelske titler siden det ofte begynner med The...
    Mine favoritter på T:
    The Red Tree av Shaun Tan - en barne, ungdom og voksenbok, liten, lett og nesten ikke tekst; bare vakre, morbide, tankevekkende bilder. Det er min nyeste favoritt på T, lest i år. Jeg lånte den av min storesøster. Hun insisterte og det er jeg glad for! ¨

    The Art of War av Sun Tzu - den hørte jeg som lydbok med appen Librivox på mobilen (gratis app og bøker, består av frivillige opplesere). Det er jo en klassiker. Den er så bra. Sakprosa.

    Ti små negerbarn av Agatha Christie - Lest da jeg var liten, lest om igjen som voksen. Fortsatt like bra! En klassisk krim. Jeg har ikke sett noen av filmatiseringene.

    T.S Spivets utvalgte verker av Reif Larsen - en tung bok, både for ungdom og voksne? Mest for voksne kanskje. Den slår et slag for illustrasjoner, museer og vitenskap. Forfatteren har norske aner. Filmatisert men ikke sett.

    The Perks of Being a Wallflower - ungdomsbok. Leste den lenge før filmen kom ut. Ga boka faktisk til biblioteket etter å ha lest den, håpet de skulle legge den ut i hyllene. Ble aldri gjort tror jeg ikke. Synd.



    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den er veldig vanlig på engelsk, men ikke fullt så vanlig på norsk. Likevel var det en del å velge i mellom, det er alltid spennende. Så mange fine favoritter du har! Det er moro med mye forskjellig. Må innrømme at jeg verken har hørt om "The Red Tree" eller boka til Larsen. Den siste har jeg jo hørt omtalt som film. Hva slags type bok er det? Er det ei av de som handler om sjukdom?

      Slett
    2. The Red Tree handler om depresjon mens T.S. Spivets utvalgte verker handler ikke om akkurat noen sykdom. Boka er en roman for ungdom og voksne men ganske spesiell siden en er pakket med illustrasjoner som hovedpersonen har tegnet og skrevet. En begavet ung gutt på rømmen.

      Tora-bøkene er favoritter hos meg også forresten, men jeg hade jo så mange å velge mellom på bokstaven T og siden ingen av dem egentlig begynner på T tenkte jeg de fikk være unevnt hehe.

      Slett
    3. Så hyggelig at du også liker Tora-bøkene! Strengt tatt begynner de ikke på T, nei, men samleverket fra Gyldendal, som jeg har, heter bare "Tora"... Også er trilogien kjent som Tora-bøkene eller Tora-trilogien. Derav muligheten! :)

      Slett
    4. Ja, helt innafor synes jeg! :-)

      Slett