Favorittbøker: U

Da har jeg klart å komme meg til bokstaven U på min ferd gjennom alfabetet i forbindelse med kåringa av mine absolutte favorittbøker. Og for en som ikke har lest hele Ulysses enda, dersom den er noens favoritt og ikke det motsatte, og bare kan vise til tre titler på U i hylla, blir det et enkelt valg.

Bildekilde: Bokelskere

Ulvetid

Innlegget mitt om denne boka, avslutta jeg faktisk med "Thomas Cromwell, det er meg." Det var i juli i 2013, altså for snart tre år sia. Siden den gang har jeg skrevet mye, besøkt kongen hyppig, diskutert lover og koneemner, ignorert Anne Boleyn, syntes synd på Anne Boleyn, hengt frakken på knaggen og tørka svetta mang en gang, for som alle veit: Nettet er i ferd med å stramme seg til rundt meg. Etter ei stund er det ikke så kult å være Thomas Cromwell. Så derfor fant jeg ut av at jeg like greit kunne ta ei pause fra hele Ulvetid-universet (2009), mens jeg venta på min videre skjebne, det vil si oppfølgerne, Bring Up the Bodies (2012) og The Mirror and the Light (har vært på trappene i mange år).

Forfatteren bak den kommende trilogien, som forhåpentligvis snart er ferdig, er naturligvis dame Hilary Mary Mantel (f. 1952), den eneste kvinna som har mottatt den prestisjetunge Bookerprisen to ganger - i 2009 og 2012, for nettopp disse bøkene. Og at det er solid litteratur er det virkelig ingen tvil om. Sjøl om det er tre år og omtrent to hundre og femti bøker sia jeg leste romanen, husker jeg den godt. Jeg husker åpninga, der en ung Cromwell blir banka opp, og det er nesten så det står om livet. Hadde det ikke vært for søstera hans -. Jeg husker løgnene, arbeidet, tankene, kona, barna, sorgen. Og huset, huset som rommer en passelig stor tjenerstab, et arbeidsværelse, kunst, lyder, lukter. Jeg husker nøysomhet og tanker, kongen, Annes intrigemakeri, Katarinas bleike raseri, hoffetiketten, de mange, mange fellene underveis. Vil det gå godt? Det går ikke godt.

Men hvem er egentlig denne Thomas Cromwell (1485-1540), en av de viktigste politiske skikkelsene i britisk historie? Jo, han er en helt vanlig mann fra fattige kår som ved hjelp av en enestående observasjonsevne, et klokt og kvikt hode, et noe truende utseende og riktige forbindelser, gradvis klarer å jobbe seg oppover i systemet, fra kjøpmenn til kardinaler og videre til jarler og så kongen sjøl, den notoriske skjørtejegeren Henrik VIII (1491-1547). Cromwell var datidas fremste politiker med en rekke forskjellige embeter og verv, og var kongens høyre hånd fra 1532 til sin død i 1540. 

Gjennom historia til Thomas Cromwell, som begynner så bra - han er gaverik, har en enorm arbeidskraft, han er et organisert menneske med oversyn, kløkt og initiativ, han vinner kongens tillit og ordner opp i ei rekke kompliserte statssaker - belyser Mantel også et godt stykke av den saftige, britiske historia: Henrik VIII og hans mange koner. Dere kan vel regla? Divorced, beheaded, died/ divorced, beheaded, survived. Mest kjent er kanskje de to første ektefellene. Katarina av Aragon (1485-1536) var gift med kongen i tjuefire år og fødte han seks barn, der kun ett levde opp. Hun måtte vike plassen for den yngre og skarpe Anne Boleyn (1501-1536), som hadde kongen som beiler i sju år.  

Men helt på slutten av middelalderen var kristendommen et sterkt element i samfunnet og helt vesentlig i dagliglivet i alle lag av befolkninga. Kirka stod svært støtt, og kanonisk rett dominerte. Og som de fleste veit: Ekteskapet var et sakrament, skilsmisse ei synd. Så hvordan i alle dager kunne da selveste kongen gifte seg på nytt? Jo, det er nettopp her Thomas Cromwell kommer inn. Han lager en mulighet for annullering, og sammen med Anne Boleyn får han kongen til å bryte med Roma når paven ikke godkjenner planene. Med Henrik VIII går riket fra å være katolsk til å bli protestantisk, og kongen blir også kirkas overhode. Cromwell kjører seg med andre ord djupt inn i både rikets affærer og kongens privatliv på samme tid. Men jeg tror ikke at han visste at han kjørte seg helt fast.

Hva er din favorittbok på U?

At fortellinga om Thomas Cromwell (som absolutt ikke må forveksles med den seinere Oliver Cromwell) er fascinerende, skjønner kanskje de fleste. Når den i tillegg er intelligent fortalt og solid formidla, med driv på både handlingsplanet og det psykologiske planet, med fine skildringer, et rikt persongalleri, rammende karakteristikker, ømme øyeblikk og humoristisk snert, blir den fort en bokelskers favorittbok. Men om du ikke er veldig glad i gammel historie eller historiske romaner med politikk, lovverk, økonomi, religion og ekteskapsintriger som ingredienser, så søker du kanskje heller mot nyere historie, slik som i Uskyld? Eller hva med den norske suksessromanen Ut og stjæle hester? Og er det noen som egentlig liker Ulysses, eller er den for omfattende? Uansett hva du foretrekker, kan Ulvetid anbefales. Den krever litt utholdenhet og fokus i begynnelsen, men den er virkelig verdt det. Og hvem veit, kanskje du blir Thomas Cromwell, du også?