Eventyrlig på Hunderfossen

Det var en gang en familie som var på sommerferie langt oppi Gudbrandsdalen. Etter å ha vært mange dager i fjellet og gått både innover og oppover og langt og lenger enn langt, var det på tide å vende nesa hjemover. Avtalen var så, at kom de seg av gårde før klokka ti om morran, skulle de vurdere å stoppe innom Hunderfossen Familiepark i Fåberg utafor Lillehammer dersom været var bra nok. Dagen etter stod de grytidlig opp, for å spise, stelle, pakke, rydde og vaske. Familien kom seg deretter av sted, og fòr nedover fra fjellet og videre nedover veien i grei fart (men ikke for fort, må vite). 

Etter å ha vært på veien ei stund, begynte det å pipe i baksetet av den fullasta bilen. - Å, jeg er så sulten, sa det største barnet. - Jeg og! sa det minste barnet. Like etter fikk de øye på en avkjøring langs den nye, dyre veien, og den tok de. Etter en liten rast, satte de av sted igjen. De hadde ikke kjørt langt før det begynte å pipe i baksetet igjen. - Å, jeg må så tisse! sa det største barnet. - Jeg og! sa det minste barnet. Men denne gangen var det ikke så lett å finne en avkjøring, for før de visste ordet av det, suste bilen inn i en tunnel. Tunnelen var lang og lenger enn lang, og den var mørk også. - Hvor er vi? sa det største barnet. - Borte! sa det minste barnet.

Da tunnelen var ferdig, fikk de endelig øye på en avkjøring. Og etter et lite stopp så bar det av sted igjen, nedigjennom dalen og ut og inn av tunneler og med stadige trusler om bompenger. Plutselig begynte det å bli kø på veien. Og samtidig peip det i baksetet atter en gang. - Å, sa det største barnet, - jeg er så tørst! - Jeg og! sa det minste barnet. Men da fikk de små beskjed fra forsetet om å vente litt, for nå var de snart framme. Og like etter kunne den fullasta bilen parkere på ei slette midt i en skog.

- Hvor er vi? sa det største barnet. - Borte! sa det minste barnet. - Nei, kunne foreldrene si, de var ikke borte. - Vi er kommet til et eventyrland, sa mammaen. - Men det er jo bare biler her, sa det største barnet. - Ja, sa pappaen, - dette er parkeringa. Vi skal gå inn der borte. Og så gjorde de det.   

Og i eventyrlandet Hunderfossen, der var det sklier og trampoliner og klatrefjell og rafting og karuseller og syngende frosker og biler og traktorer og snakkende dyr, det var et digert troll med film inni, og et slott med ei prinsesse i toppen av tårnet. Det var fjernstyrte biler og fjernstyrte båter og radiobiler og gullgraving og et digert sjakkspill, og skipet til Askeladden, Eventyrskipet, som kunne gå like godt til lands og til vanns som i lufta. Og det var ballonger og is og godteri og, - Se! sa pappaen, - der skal det visst skje noe! - Et ordentlig eventyr på selveste Kongsgården:

Bildekilde: hunderfossen.no

"Det var en gang en kongsgård som lå så vakkert til ved Gudbrandsdalslågen. Allerede lenge før en kom dit, kunne en høre musikk: Glade toner og lystig låt. Etter litt venting på tribunen gikk de tre dørene til Kongsgården opp helt samtidig, og ut kom det tre mennesker. Det var Hans Petter Moen, Kim Widfladt og Rebekka Opdal Christiansen. Og de ville at alle som så på skulle hjelpe til med å lage et helt nytt eventyr. Og det er klart en gjorde, sjøl om eventyret var mest laga på forhånd. 

Foran Kongsgården stod det ei diger gryte. Den kalte de for ei Eventyrgryte, og oppi der blei det putta alle mulige eventyringredienser og rørt godt rundt. Mens røyken oste fra gryta og skuespillerne sang, blei alt klart. Først måtte de ha en konge. Og så ei prinsesse. Og etterpå måtte noen forsøke å vinne hele kongeriket og halve prinsessa (eller omvendt). - Vanligvis er det jo Per og Pål og Espen Askeladd, sa de, - men nå kan vi bytte ut han siste. Sammen med publikum kom de fram til at det måtte bli Batman. Og hvem kan vel motstå et eventyr som begynner med at Per, Pål og Batman legger ut på ei ferd mot Kongsgården, der de skal forsøke å målbinde den kjempeskravlete prinsessa? Og når Batman i tillegg må fange den rullende pannekaka, gå på do fordi han spiste indisk i går, og møter på hindringer som den kjekselskende heksa som har erobra hula hans, de tre bukkene Barbie, den gamle kona med nesa i hoggestabben og attpå til får kink i ryggen, så er det ikke barebare å komme fram. Men for en morsom tur det var, for store og små! Eventyrgryta på Kongsgården hadde massevis av fengende musikk og artige ablegøyer, flotte dansenumre og svært god utnytting av de tre hovedskuespillerne -  som også var fantastiske sangere - den lille amfiscenen og den enkle grunnhistoria, godt inspirert av norske folkeeventyr."    

- Batman var med! ropte det største barnet. - Batman! ropte det minste barnet. Og har de ikke ropt det nok, så roper de det fortsatt den dag i dag. Og snipp, snapp, snute, så var det sommereventyret ute.