torsdag 10. oktober 2013

Nobelprisen i litteratur 2013

Og der kom endelig Peter Englund (f. 1957) ut fra de doble hvite dørene pryda med gull, ulastelig antrukket i den brune dressen, som han avslørte var hans nobelantrekk i går. Det er nemlig den tida på året igjen, hvor Svenska Akademien etter flere måneder med lesing og diskusjoner skal tildele en heldig forfatter verdens fremste litterære utmerkelse: Nobelprisen.

Mine kandidater er de samme som alltid - slik kommer det til å være til de endelig mottar prisen eller dør: canadiske Margaret Atwood (f. 1939), svenske Per Olov Enquist (f. 1934) og britiske Ian McEwan (1948). Jeg veit at dette er forfattere som mest sannsynlig har vært på blokka til Akademien flere ganger de siste åra, uten at det i seg sjøl er en garanti for mottakelse. Mange av vår moderne tids aller største forfattere har nemlig ikke mottatt Nobelprisen i litteratur - det vanlige norske eksempelet er Henrik Ibsen (1828-1906). Og det kryr av andre. En kan derfor nesten like gjerne spørre hvem som blir forbigått i år, som å spørre om hvem som vinner. For vinneren er bare én, de håpefulle og verdige, er mange.

Å på forhånd skulle spå eller tippe hvem som mottar prisen, er omtrent umulig. "De Aderton" i Akademien er uforutsigbare og noen ganger helt uforståelige i sine valg. Jeg synes de siste åra godt viser vinglinga og slingringa som må ha foregått bak Akademiens lukkede dører. I 2011 gikk prisen til Tomas Tranströmer (f. 1931) - en uproduktiv og gammel poet. Dette må ha vært tidenes kompromiss - for meg virker det veldig som om noen har et horn i sida til nettopp Enquist, som "bare" har fått lille Nobel. I fjor gikk prisen til kontroversielle Mo Yan (f. 1955). Forfatteren bør sikkert hedres for å skrive fra det lukkede Kina, men kanskje ikke akkurat med den prisen? Kritikken har det i alle fall ikke vært umulig å komme forbi. Ellers er også tildelinga i 2004 for meg en gåte, da sinte Elfriede Jelinek (f. 1946) ut av det blå mottok utmerkelsen. Rabalder blei det den gang også.

I år har norske Jon Fosse (f. 1959) nokså overraskende klatra på ymse lister og blitt en storfavoritt - det vil si en medieskapt en. For hvilke navn som virkelig står på de svenske blokkene får vi ikke vite før femti år etter at prisen er utdelt. Det vil si at det i 2013 blei avslørt hvem som var de aktuelle tilbake i 1962. I det året var det hele 66 nominerte, og av dem var det 15 nye navn. Utover høsten gikk diskusjonen varmt omkring forfattere som Robert Graves (1895-1985), John Steinbeck (1902-1968), Karen Blixen (1885-1962 - hun døde i september og blei derfor brått utaktuell), Lawrence Durrell (1912-1990) og Jean Anouilh (1910-1987). Som kjent var det Steinbeck som endelig fikk prisen - etter å ha vært nominert i åtte år (1943, 1944, 1945, 1949, 1958, 1959, 1960 og 1961).

Og i dag er det altså en ny forfatter som skal hedres. Blir det en av "mine" kandidater? Jeg tror isåfall at Margaret Atwood har best sjanse. Det er på tide med en kvinnelig prisvinner igjen, og canadierne har ikke mottatt noe på lenge. Nå er klokka like over ett, og Peter Englund sier foran det enorme pressekorpset: Ja, det er ei kvinne! Nobelprisen i litteratur for 2013 går til canadieren Alice Munro (f. 1931).

Gratulerer så mye!

6 kommentarer:

  1. Alice Munro, ja, en forfatter jeg ikke har hørt om, jeg hadde håper at Margaret Atwood skulle fått prisen! Nå har jeg meldt meg til samlesing hos Mellom linjene for å ha lest nobelprisvinneren, det er til prisutdelingen 10. desember (tror jeg det var).

    Interessante refleksjoner du har om nobelprisen, og det at du nevner 1962. Jeg leste at Steinbeck fikk nobelsprisen utelukkende fordi komiteen ikke kom til enighet, og en av komitémedlemmene skal ha uttalt at "de åpenlyse kandidater glimtet med sitt fravær".

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håpa også på Atwood, men den gang ei! I det minste blei det ei kvinne fra Canada, det er jo nesten ;) Jeg tror jeg må stå over samlesinga, sjøl om det er et flott initiativ, jeg har første eksamen 10. desember. Må nok prioritere andre bøker i den tida der.

      Morsom info om 1962-prisen! Jeg synes jo at Steinbeck er veldig god, så kan ikke helt skjønne hvem disse åpenlyse kandidatene skal være... Veit du noe mer? Kan tenke meg at det ikke alltid er like greit å komme fram til en verdig vinner som nesten alle kan stå for. Hadde vært moro å være flue på veggen!

      Slett
    2. Skjønner godt du må stå over den samlesingen, selv har jeg som mål å komme gjennom to bøker i måneden, men lesing av skjønnlitteratur skal være av lyst og ikke fordi en må så om målet ikke nås gjør det ingenting. I november skal jeg, utenom 1001-boken, være med på å lese Gert Nygårdshaug, og desember blir jo aldeles fullbooket. Ikke bra, med tanke på eksamen, ja, jeg har 9. desember.

      Ang 1962-prisen så var det politiken.dk som skrev om det i januar og valget stod visst mellom Karen Blixen, Robert Graves, Lawrence Durrell, Jean Anouilh og John Steinbeck (http://politiken.dk/kultur/boger/ECE1859980/nobelpris-til-steinbeck-var-et-kompromis/). Ja, det hadde vært interessant å være flue på veggen under slike diskusjoner!

      Slett
    3. To bøker i måneden, i tillegg til pensum, er mitt mål også. Det høres så lite ut, men noen ganger er det skikkelig utfordrende å komme igjennom en! Hvilken Nygårdshaugbok skal du lese?

      Jeg har ikke planlagt så langt fram som desember enda, men veit at jeg etter siste eksamen (19.12.) skal ha i alle fall to dager uten noe lesing. Og så er det jo jul. Har veldig lyst til å kose meg med noen skikkelige julebøker i år, og både "Julemysteriet" av Jostein Gaarder og "A Christmas Carol" av Dickens ligger høyt på lista. Har du noe å anbefale?

      Litt spesielt at Politiken ikke skreiv mer om hvorfor Steinbeck var det naturlige kompromisset. Eller, for å si det på en annen måte, jeg er ganske nysgjerrig på hva som ligger bak uenighetene, og kunne godt tenke meg å vite mer. Må nok leite litt i noen arkiver nå!

      Slett
  2. Så bra innlegg. Jelinek var jo et helt klassisk uforståelig, kryptisk valg --- og det er så mange andre. Supert at Munro vant prisen i år, og så bra for selve novelle sjangeren at hun vant. Håper at det blir mange like kloke valg i årene fremover :-)
    Jeg er svært glad i de tre kandidatene du nevner, sjansene for Atwood burde ikke være lavere nå, hun skriver jo i en helt annen sjanger.. Men hvem vet? McEwan er en av mine favorittforfattere, og jeg hadde gjerne sett ham hedret!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig kommentar, Clementine! Og godt å høre at det er flere som ikke skjønner Jelinek-prisen. Jeg har bare lest "Elskerinnene", men den var nokså ille å komme igjennom. Jeg jubler for Munro og, som du påpeker, novellesjangeren, det er velfortjent. Håper det blir mye positiv oppmerksomhet til begge.

      Men jeg er samtidig litt skuffa på vegne av Atwood; tror ikke sjansene hennes er særlig store nå. Akkurat som med Per Olov, det toget gikk nok da Tranströmer fikk prisen. Eller tror du at det er sannsynlig at neste års nobelpris går til enten en svensk mann eller ei canadisk dame? Likevel, en skal aldri si aldri: vinneren i 1923 var irsk, og det var vinneren i 1925 også (Yeats og Shaw)!

      Mitt beste kort i åra som kommer er derfor Ian McEwan. Også skjønner jeg at jeg må få noen nye kandidater snart, for både Enquist og Atwood begynner å dra på åra. Jeg har sett mange fine forslag på sida di, og tror kanskje jeg bør lese litt Joyce Carol Oates eller Phillip Roth eller noe sånt ;) Ellers er ikke det norske forslaget med Jon Fosse så ille, det heller. Jeg synes bare han er litt ung.

      Slett