Nobelprisen, 1918

Ikke før det nærmer seg den høstlige utdelinga av nobelprisene for året 1918, kan store deler av Europa og mange andre land rundt om i verden, endelig puste letta ut. Krigen, den store, blodige og brutale verdenskrigen, er over. Nå skal ikke flere unge gutter slaktes ned. Graver skal graves, og ikke flerres opp igjen av granater. Sår skal få gro, for godt. Familier skal forenes, venner skal møtes igjen. Nå kan en ta til med å bygge opp alt som er blitt revet opp, rasert, sønderknust. Nå kan en følelse av normalitet igjen etter hvert innta hverdagene til de millionene av mennesker som i mer enn fire år har levd i unntakstilstand. Det må ha føltes som en enorm lettelse, men også absurd: Er det endelig over? Er det virkelig sant? Hvordan kan en ha en garanti for at det ikke bryter ut igjen i morra? Da er det kanskje godt med alt som går sin vante gang. Sånn som for eksempel en forventa utdeling av nobelprisen i litteratur. 

De nominerte i 1918 var: 

  6. Adolf Frey (1855-1920), sveitsisk forfatter

  7. Carl Spitteler (1845-1924), sveitsisk forfatter

  5. Grazia Deledda/Grazia Madesani (1875-1936), italiensk forfatter

  1. Gustav Frenssen (1863-1945), tysk forfatter

  1. Maksim Gorky (1868-1936), russisk forfatter

  5. Henri Bergson (1859-1941), fransk filosof

  1. Alois Jirásek (1851-1930), tsjekkisk forfatter

  9. Georg Brandes (1842-1927), dansk litteraturprofessor

10. Juhani Aho/Johan Brofeldt (1861-1921), finsk forfatter

  1. Gunnar Gunnarsson (1889-1975), islandsk forfatter

12. Angel Guimerà y Jorge (1847-1924), spansk forfatter

  3. Erik Axel Karlfeldt (1864-1931), svensk poet og akademimedlem

  1. Knut P. Hamsun (1859-1952), norsk forfatter

  4. William Butler Yeats (1865-1939), irsk forfatter

  3. Peter Rosegger (1843-1918), østerriksk forfatter

  2. Bertel Gripenberg (1878-1947), finsk forfatter

  3. Otokar Brezina/Václav Jebavy (1868-1929), tsjekkisk forfatter

Og nå begynner det å stramme seg til! I 1918 var det 19 nominerte fordelt på 17 unike kandidater, og et observant blikk vil nok gjenkjenne flere seinere nobelprisvinnere på lista. Det er, om ikke annet, en slags kvalitetssikring, når en veit at prismottakerne har vært igjennom mange runder som nominerte. For hvert år blir forfatterne tross alt lest, vurdert og diskutert inngående før de fleste til slutt blir kasserte (om ikke veid og funnet for lette, slik som heksene, så i alle fall noe i nærheten). Da er det kanskje ikke helt "tilfeldig" hvem som mottar prisene allikevel, sjøl om enkelte utdelinger opp igjennom åra framstår som svært rare? Kan det for eksempel hende at Patrick Modiano har hengt på listene i flere år? Et umulig spørsmål, veit jeg, som vi må vente femti år på å få svar på. Sånn er det med lukka arkiver!

Årets liste har tre skikkelige travere, mens kun fem kandidater er helt ferske. Her finner vi også en norsk fyr, ser du hvem det er? Ellers er det også moro at bittelille Island dukker opp - det er nok ikke den mest dominerende nasjonen i nobelsammenheng, men de får faktisk en prisvinner etter hvert (og det er fortsatt den ene de har, i følge nobelarkivet). Til slutt må en kunne konkludere med relativt sterk eurosentrisme også i 1918 (enorme Russland er den eneste nasjonen som er på utsida), og en solid mannlig overvekt, som vanlig. Kun ei dame er med, men jeg heier denne gangen også! Likevel må jeg jo bite i det sure eplet, igjen. Årets prismottaker er nemlig... ingen. Det samme gjelder fredsprisen og prisen i medisin. Også innafor fysikk og kjemi er det småtrøblete: komiteene finner ingen verdige prismottakere, men reserverer prisen for neste år. Så noen litt uventa konsekvenser hadde denne krigen, også i 1918. Kanskje ikke så rart når en tenker seg om. Bedre lykke neste gang!